Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål etter veterinærbesøk.


Recommended Posts

Jupp, en byll, likefullt en betent analkjertel. Min hund utvikler slike på under 2 timer, så innen jeg har sett at det kommer og får kommet meg til vet er det "for sent".

Klemmer man på slike så sprekker dem. :aww: Det er hvertfall noe dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Nå betalte jeg ikke før etterpå, da :)

Og det var heller ikke pruting, men en feil fra hans side som jeg påpekte for ham.

Det var forøvrig bare veterinæren selv som var engelskspråklig, resten av de ansatte var ikke det.

Lokalene var fine og rene, de. Litt rot, men det så ut som om de holdt på med noe omplassering, så det var ikke noe jeg hang meg opp i, nei.

Og ang analkjertlene, så vet jeg ikke om de var betente. Ettersom valpen ikke har hatt noe andre symptomer enn at han akte litt innimellom, og det ikke var hovent eller vondt om jeg klemte, så tenker jeg jo at de ikke var det. Men jeg er ingen veterinær, så jeg kan jo ikke garantere. Var fordi jeg har sett valpen ake seg, at jeg ville vetten skulle se om det var nødvendig med tømming i det hele tatt.

Men jeg tenker vi går tilbake til veterinæren jeg har brukt før, jeg... Det er nesten en times kjøring hver vei... men der vet jeg at det er litt andre forhold på omtrent alle punkter...

Du kan jo prøve en annen og se, men hvis ikke hadde jeg selv lett tatt den kjøreturen. :-)

Selv har jeg vært innom veldig mange veterinærer før jeg fant hun jeg har i dag, og enda vi har flyttet en halvtime unna, så gir jeg virkelig ikke slipp på henne. Aldri vært helt fornøyd med andre vet. før vi kom dit for noen år tilbake.

Og det med tømming, de som ikke klarer å gjøre det kjapt og greit, burde ikke utføre det heller mener nå jeg. Min vet. sjekker og eventuelt tømmer de om det skulle være litt der på 3 sekunder, så det er bare rett inn og ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor jeg har tatt den kjøreturen selv tidligere :)

Vi bor på samme sted nå som da, så det er sånn sett ingen forskjell. For meg så betyr det mer at jeg være trygg på at hunden min får den behandlingen han trenger, på et godt vis... enn den halv timen jeg sparer på kjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det med tømming, de som ikke klarer å gjøre det kjapt og greit, burde ikke utføre det heller mener nå jeg. Min vet. sjekker og eventuelt tømmer de om det skulle være litt der på 3 sekunder, så det er bare rett inn og ut igjen.

Nå er det faktisk flere ting som kan gjøre at det ikke nødvendigvis er kjapt og greit å tømme alle analkjertler. Både oppførsel til dyret og utformingen av kjertlene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Nå er det faktisk flere ting som kan gjøre at det ikke nødvendigvis er kjapt og greit å tømme alle analkjertler. Både oppførsel til dyret og utformingen av kjertlene.

Nåja, når hun (min nå faste vet.) greier det kjapt og andre ikke er det jo verken hund eller utformingens feil i mitt tilfelle iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på veterinærbesøk med valpen min (chinese crested PP) på nå 14 uker til helgen.

Vi skulle ha vaksine, og jeg ville han skulle se om analkjertlene trengte å tømmes siden han har irritert seg litt baki der den siste uken.

I etterkant av dette besøket har jeg noen spørsmål jeg håper noen kan svare for meg...

Er det vanlig/ikke vanlig å veie valpen før vaksinasjon (dette er første gangen vi er hos denne vetten)?

Hvor farlig er det dersom en vaksine blir satt feil? Tenker da på hvis sprøyten skir ut/forandrer stilling, mens vaksinen blir gitt.

Hvor smertefullt er det vanligvis å få tømt analkjertlene (spesielt på liten hund, har størrelsen veldig mye å si)?

Nå er jeg klar over at det nok er veldig individuelt fra hund til hund, men jeg håper likevel noen kan svare meg litt generelt her, for jeg er litt bekymret. :hmm:

(Kan gi en mer utfyllende forklaring etterhvert, men vil først bare spørre om dette på generell basis...)

På klinikken hos oss veier vi hundene om det er lenge siden de har vært innom (feks et år siden for vaksine eller annet), rett og slett bare fordi det kan være intr for både oss og eier å følge vektskalaen til hunden :) Men det har ingenting å si i forbindelse med vaksinen i seg selv :) Bare at det er et ok moment i en ellers årlig "eu-kontroll" :)

Ikke farlig om en vaksine blir satt feil, bare det meste av vaksinen faktisk havner under huden og ikke utover i pelsen ;) Der har den jo ikke mye funksjon liksom ;)

Det kan være smertefullt å få tømt analkjertler, men noen hunder hyler jo også fordi man faktisk holder dem fast og gjør ting med dem. Ikke at det nødvendigvis er fysisk vondt, mer psykisk ;) Men, liten hund, lite rompehull, store fingre... Ævv :P Sånn uansett ;)

Men sånn ellers så er det synd at veterinæren ikke tok seg tid til å dille litt med hunden både før, under og etter undersøkelsen, siden det ble såpass traumatisk som det kan virke som.

Men desverre er det noen veterinærer som ikke tenker så langt :-(

Jeg er FOR laaaaaangt mer dilling (kjøping :P) av valper på undersøkelsesbordet! (så sant de faktisk er ferske, skeptiske osv og ikke bare noen små "drittunger" som bare ikke vil :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så synd at valpen fikk en dårlig opplevelse, men pass på at du ALLTID står ved valpen og evt holder den under behandlingen, da kan du avlede valpen og dyrlegen kan gjøre jobben sin, mye lettere å gjøre det sånn (ha en hånd full med godbiter og la valpen gomle løs på dem).

Jeg har alltid stått ved hunden under undersøkelser og står selv for avledning, jeg ser liksom på det som min oppgave, ikke dyrlegens oppgave, de skal gjøre dyrlege tingene, syntes jeg da ;)

Når det gjelder analkjertlene så skal de ikke gjøre sååå vondt som du beskriver, MEN noen hunder er veldig pysete og har lav terskel på å skrike til, spesielt dersom noe er nytt eller litt skummelt.

På små hunder er det nok litt vanskeligere å "komme til" enn på større hunder og dyrlegen burde ikke tatt så hardt i når han merket at hunden ble redd :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid å ha med meg godbiter selv, i tilfelle veterinæren ikke har "nok" eller ikke tenker på det... Valp som spiser leverbit merker sjelden et lite stikk i nakkeskinnet, og om nålen i tillegg er ny (altså at det byttes nål mellom oppsuging av vaksinen og stikkingen) er det enda bedre - siden skarpe nåler fører til mindre smerte. Nå skal det sies at jeg kjenner mange som jobber på min klinikk, og derfor drar med mine søte små gjennom lokalene jevnlig (så "rare" lukter og alt sånt er jo kjent fra før)...

Analkjertlene skal jeg ikke mene så mye om, siden jeg jo ikke er veterinær og aldri har hatt hunder som har slitt med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...