Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal betale når en hund biter en annen?


hund
 Share

Recommended Posts

Her i Danmark er ansvarsforsikring for hunden lovpålagt og i alle fall mitt forsikringsselskap dekker skader min hund ville forvoldet på andre sine dyr. Viss eieren til den som har hunden som angrep ikke har sørge for dette skal den vel fremdeles betale?

Bortsett fra det ville jeg viss jeg var eieren av den hunden som angriper tilby å betale, viss den andre hadde sagt 50/50 hadde jeg syns det var fint.

i norge er det ikke lovpålagt dessverre å ha forsikring for hund bter hund, i danmark går det med i hundeforsikringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, jeg dopet ned bikkja med full ørerens, det kom på 1600,- var det natt til mandag på NVH eller?? Drøøøy pris!

Om ikke vedkommende med hunden som biter tilbyr seg og betale syntes jeg deling er mest fair.

Enig, det var helt utrolig drøy pris!

Dopet ned hunder ved tannrens og tanntrekking/operasjon. Aldri kommet opp i nærheten av den prisen det skisseres i tråden her...

800 har vi betalt for tannrens med narkose, og 1200-1600 for tanntrekking/operasjon med narkose.

Enig i at deling kanskje er ok. Men helt umulig å si uten å ha sett situasjonen.

Om hunden som ble bitt har presset den andre hunden i situasjonen, så syns jeg ikke eier av hunden som beit skal betale noe som helst.

Jeg har opplevd en del flater som ikke har registrert at min hund har vært redd, men trodd hun ville leke med dem og var like happy som dem :P Hadde det da endt i at min hadde bitt, så hadde jeg ikke betalt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg hadde en periode med krangel denne fredagen selv, og meg og hundeeieren av shcäferen som starta det hele har bestemt oss for å dele ... vi har også tatt i faktor om at selv om hennes angrep, kan min ha provosert til det (som selvsagt vi ikke så), og som hundeeiere vet vi jo at ting kan skje, og må være klar over at en sånn situasjon kan skje, derfor syns jeg det er riktig å dele evt. kostnader dersom det blir veterinærbesøk, men det sies jo ikke at den trenger å deles 50/50, for bittskader kan være utrolig dyrt, og dersom alt er den andre hundens feil, blir det jo ikke riktig at du f.eks må betale 2250kr ...

Men når det også kommer til å ta med en hund hjem til en annen hunds hjem, så må man jo også tenke over konsekvensene som kan oppstå rundt det... Hunden som bor der er jo sjef over stedet sitt, er jo faktisk dens område, og når det kommer inn en annen hund da som han ikke kjenner, som kanskje prøver seg litt, eller bare gjør noe den andre hunden som bor der ikke liker, kan ting lett skjære seg, så man burde ta det i betraktning, syns nå jeg da ... Men som andre også skriver over her, at ettersom vi ikke har sett situasjonen, er det vanskelig å si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Sånne ting blir fort vanskelig!

Men personlig synes jeg at det å ikke forsikre hunden sin er veldig uansvarlig, det skulle vært pålagt å forsikre hunden sin!

Selv hadde jeg en saluki tispe som bet en terrier (Yorkshire? , ihvertfall en av de mindre rasene).

vi leide hos eieren av denne terrieren så det ente med at vi måtte flytte.

Det som skjedde var at vi kom hjem og knipset selen av tispa våres(vi hadde en mindre bil så hun måtte ha sele istedenfor bur). Denne terrieren kom alltid løpende mot bilen samtidig som den bjeffet og denne dagen var ikke et unntak.

Vi var alltid nøye med å holde tispa våres i bånd, hjemme og på tur, men denne dagen smatt hun ut før vi rakk å åpne døra omtrent. Tispa våres løp mot terrieren og terrieren løp mot trappa, men plutselig snudde terrieren seg og bjeffet og knurret mer. Meg og kjæresten løp etter tispa våres, men dessverre klarte hun å få bitt den andre hunden før vi rakk fram.

Eieren til denne terrieren satt i sin berømte "sol-stue" der hun ikke hadde oversikt over hunden sin eller hva som skjedde, hun kalte han heller ikke inn. Så det som skjedde var at terrieren rømte og alle var ute å lette, jeg og kjæresten var ute rundt 1 på natten for å finne han, men heldigvis kom han tuslende tilbake på morgenen. Det som var ganske dumt var at da hadde han allerede fått betennelse i såret sitt.

Vi følte selvfølgelig stor skyld i hva som skjedde og vi var mer enn villig til å betale egenandelen for en forsikring, noe hun ikke hadde. Da ble plutselig summen veldig mye å betale og vi tilbydde oss å betale halve i og med at hun ikke var til stede og passet på hunden sin + så hadde hennes hun klart å ødelegge stingene sine og måtte gå til dyrelegen en gang til. Tror faktisk hun var til dyrelegen med hunden sin 6-7 ganger i løpet av den tiden.

Det gikk hun ikke med på og hun anmeldte meg, i tillegg sa hun også at hennes dyrelege(som verken har møtt meg eller min hund) sa at min hun skulle vært avlivet!

Det endte med at saken ble henlagt fordi det var jo ord mot ord.

Men jeg spurte meg selv "hvordan kan man skrive en 3 siders anmeldelse om en hendelse du ikke har vært vitne til?"

Beklager uttrykket men hun var en skikkelig kjerring på toppen av det hele, i løpet av det halve året vi hadde bodd der hadde hun brukt våres strøm.

Men jo, jeg synes at i dette tilfelle skal det deles 50/50 altså, de slapp hundene sine løs sammen og den ene ble bitt, slikt skjer og alle vet risikoen, hund er hund :)

Vil også legge til at den saluki tispa jeg da hadde aldri hadde vært aggressiv før, så man skal aldri stole fult og helt på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde betalt.

Edit, men regning på 4.500,- var mye.

Spørsmål off-topic: I Norge, kan en forsikre, for skade hunden påfører andre hunder eller husdyr?

Som jeg har fått med meg så dekker ingen hunde forsikring for skade på andre dyr. Men tror innbo eller lignende forsikring dekker skader på andres barn (påført av din hund ).

Husker ikke helt hvordan det var, , men tror jeg leste noe slikt når jeg sjekket om våres forsikringer dekket skade på andres dyr, ting osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...