Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal betale når en hund biter en annen?


hund
 Share

Recommended Posts

Her i Danmark er ansvarsforsikring for hunden lovpålagt og i alle fall mitt forsikringsselskap dekker skader min hund ville forvoldet på andre sine dyr. Viss eieren til den som har hunden som angrep ikke har sørge for dette skal den vel fremdeles betale?

Bortsett fra det ville jeg viss jeg var eieren av den hunden som angriper tilby å betale, viss den andre hadde sagt 50/50 hadde jeg syns det var fint.

i norge er det ikke lovpålagt dessverre å ha forsikring for hund bter hund, i danmark går det med i hundeforsikringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, jeg dopet ned bikkja med full ørerens, det kom på 1600,- var det natt til mandag på NVH eller?? Drøøøy pris!

Om ikke vedkommende med hunden som biter tilbyr seg og betale syntes jeg deling er mest fair.

Enig, det var helt utrolig drøy pris!

Dopet ned hunder ved tannrens og tanntrekking/operasjon. Aldri kommet opp i nærheten av den prisen det skisseres i tråden her...

800 har vi betalt for tannrens med narkose, og 1200-1600 for tanntrekking/operasjon med narkose.

Enig i at deling kanskje er ok. Men helt umulig å si uten å ha sett situasjonen.

Om hunden som ble bitt har presset den andre hunden i situasjonen, så syns jeg ikke eier av hunden som beit skal betale noe som helst.

Jeg har opplevd en del flater som ikke har registrert at min hund har vært redd, men trodd hun ville leke med dem og var like happy som dem :P Hadde det da endt i at min hadde bitt, så hadde jeg ikke betalt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg hadde en periode med krangel denne fredagen selv, og meg og hundeeieren av shcäferen som starta det hele har bestemt oss for å dele ... vi har også tatt i faktor om at selv om hennes angrep, kan min ha provosert til det (som selvsagt vi ikke så), og som hundeeiere vet vi jo at ting kan skje, og må være klar over at en sånn situasjon kan skje, derfor syns jeg det er riktig å dele evt. kostnader dersom det blir veterinærbesøk, men det sies jo ikke at den trenger å deles 50/50, for bittskader kan være utrolig dyrt, og dersom alt er den andre hundens feil, blir det jo ikke riktig at du f.eks må betale 2250kr ...

Men når det også kommer til å ta med en hund hjem til en annen hunds hjem, så må man jo også tenke over konsekvensene som kan oppstå rundt det... Hunden som bor der er jo sjef over stedet sitt, er jo faktisk dens område, og når det kommer inn en annen hund da som han ikke kjenner, som kanskje prøver seg litt, eller bare gjør noe den andre hunden som bor der ikke liker, kan ting lett skjære seg, så man burde ta det i betraktning, syns nå jeg da ... Men som andre også skriver over her, at ettersom vi ikke har sett situasjonen, er det vanskelig å si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Sånne ting blir fort vanskelig!

Men personlig synes jeg at det å ikke forsikre hunden sin er veldig uansvarlig, det skulle vært pålagt å forsikre hunden sin!

Selv hadde jeg en saluki tispe som bet en terrier (Yorkshire? , ihvertfall en av de mindre rasene).

vi leide hos eieren av denne terrieren så det ente med at vi måtte flytte.

Det som skjedde var at vi kom hjem og knipset selen av tispa våres(vi hadde en mindre bil så hun måtte ha sele istedenfor bur). Denne terrieren kom alltid løpende mot bilen samtidig som den bjeffet og denne dagen var ikke et unntak.

Vi var alltid nøye med å holde tispa våres i bånd, hjemme og på tur, men denne dagen smatt hun ut før vi rakk å åpne døra omtrent. Tispa våres løp mot terrieren og terrieren løp mot trappa, men plutselig snudde terrieren seg og bjeffet og knurret mer. Meg og kjæresten løp etter tispa våres, men dessverre klarte hun å få bitt den andre hunden før vi rakk fram.

Eieren til denne terrieren satt i sin berømte "sol-stue" der hun ikke hadde oversikt over hunden sin eller hva som skjedde, hun kalte han heller ikke inn. Så det som skjedde var at terrieren rømte og alle var ute å lette, jeg og kjæresten var ute rundt 1 på natten for å finne han, men heldigvis kom han tuslende tilbake på morgenen. Det som var ganske dumt var at da hadde han allerede fått betennelse i såret sitt.

Vi følte selvfølgelig stor skyld i hva som skjedde og vi var mer enn villig til å betale egenandelen for en forsikring, noe hun ikke hadde. Da ble plutselig summen veldig mye å betale og vi tilbydde oss å betale halve i og med at hun ikke var til stede og passet på hunden sin + så hadde hennes hun klart å ødelegge stingene sine og måtte gå til dyrelegen en gang til. Tror faktisk hun var til dyrelegen med hunden sin 6-7 ganger i løpet av den tiden.

Det gikk hun ikke med på og hun anmeldte meg, i tillegg sa hun også at hennes dyrelege(som verken har møtt meg eller min hund) sa at min hun skulle vært avlivet!

Det endte med at saken ble henlagt fordi det var jo ord mot ord.

Men jeg spurte meg selv "hvordan kan man skrive en 3 siders anmeldelse om en hendelse du ikke har vært vitne til?"

Beklager uttrykket men hun var en skikkelig kjerring på toppen av det hele, i løpet av det halve året vi hadde bodd der hadde hun brukt våres strøm.

Men jo, jeg synes at i dette tilfelle skal det deles 50/50 altså, de slapp hundene sine løs sammen og den ene ble bitt, slikt skjer og alle vet risikoen, hund er hund :)

Vil også legge til at den saluki tispa jeg da hadde aldri hadde vært aggressiv før, så man skal aldri stole fult og helt på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde betalt.

Edit, men regning på 4.500,- var mye.

Spørsmål off-topic: I Norge, kan en forsikre, for skade hunden påfører andre hunder eller husdyr?

Som jeg har fått med meg så dekker ingen hunde forsikring for skade på andre dyr. Men tror innbo eller lignende forsikring dekker skader på andres barn (påført av din hund ).

Husker ikke helt hvordan det var, , men tror jeg leste noe slikt når jeg sjekket om våres forsikringer dekket skade på andres dyr, ting osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...