Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp hjemme alene?


lagartija
 Share

Recommended Posts

Vi blir like oppgitte vi også, og det er vel ikke så rart at vi prøver å formidle dette når nye kommer inn og anbefaler bur?

Men holder det ikke at en formidler det?

Blir det klarere for hvert medlem og hvert innlegg hva dere mener...?

For all del....

Det er ikke verre enn at jeg holder meg unna burdiskusjonene... problemet er at det ikke er så lett når startinnlegget ikke nødvendigvis hinter til at hele diskusjonen blir å handle om det etter kort tid.

*sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, det blir bare litt vanskelig å holde styr her. Først skriver du at hun ligger i bur om natta og når du er på jobb men så gjør hun ikke det likevel? For natt+jobb blir faktisk over halve døgnet det, og det er dessverre ganske mange som bruker bur på den måten. Gi valpen en sjanse tenker jeg - til å lære seg å takle å være alene uten buret.

Et bur gir ikke en hund sosial angst, men om en hund trenger buret for å klare å slappe av så er det ikke en mentalt sterk hund. Er du uenig i det?

JEg er enig i at en hund må klare kunne slappe av over alt uten bur ja:) for bur er jo ikke med 24/7.. og kan love deg at når vi skal på fjellet og telttur, så gidder ikke jeg bære et bur på ryggen:).........

meeeen, nå har denne tråden sklidd helt ut her, var ikke burdiskusjon TS var ute etter. (TS = trådstarter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig skulle man tro at de som ikke bruker bur var verdensmestere på hund:) Må huske på at det finnest annet en bur som gir hunder sosialangst, og så lenge en hundeeier lufter og går turer med hund, trener hund på det mentale osv, så får hund det bra:)

Men altså - de som ikke bruker bur, får jo åpenbart "til noe" resten ikke klarer da. Bruker bur selv i perioder siden jeg har hund som graver opp gulvet fordi det er gøy (!).

At det blir burdiskusjon utav enhver diskusjon der folk blir anbefalt å putte valpen i bur er helt naturlig. Vi har et levende forum og bur er nå en ting som engasjerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville bare si til ts at bur er bra når valp kanskje må ha timer alene:) dessuten kan eier ta bur med på jobb og ha hund der, og da kan eier lufte valp ofte.. så slipper valp ligge hjemme i 8 timer i startfasen:)

I mine øyne virker det som om du gjør det litt tungvint; man trenger ikke et bur for at en hund ikke skal ligge i sengen din. Hunden min lå aldri i min seng, men jeg hadde ikke bur for det. Det var ikke noe stort problem her i huset. Hun lå på gulvet ved siden av sengen når hun var i leiligheten og nede i stuen når vi var i huset. Hun hadde sin egen kurv når hun var liten i huset og en sofa når hun vokste ut av den i huset, i leigigheten lå hun på en dyne med teppe over.

Hjemme hos min far har de heller ikke bur. Hunden lå hvor den ville på gulvet eller på sin madrass med teppe på på hennes plass. Det er om å gjøre å være konsekvent så funker det, men når man har en liten valp kan det godt være at de prøver seg noen ganger, men det tar ikke lang tid viss du ikke sier nei en gang og ja en annen gang eller lukker et øye til.

Jeg kan faktisk ikke huske å ha vært i et hjem med bur for hund i min barndom og jeg kjenner ikke mange med hund i dag, men de jeg kjenner har faktisk ikke bur, og det har jo gått bra med dem, ingen av dem har hunden i sengen.

Lykke til med treningen, det skal nok nok gå bra.

Endret av 13de
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Om ts vil at hunden skal ha et bur og sier at døren er åpen, så må vel det være ett fett for alle andre. Jeg skjønner ikke at dere gidder engang, jeg skjønner ikke at jeg gidder, og det gjør jeg ikke heller *poff*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok ferie begge gangene jeg hadde valp :-) Ukke alle er så heldig at de har mulighet og lov til å ha med hund på jobben. Eventuelt kan man skaffe valpepass.

min valp er nå 5 mnd ca, han er ofte med i bilen da jeg har mulighet til å gå en tur gjennom jobb ;-)

Jeg hadde dog aldri latt barn gå tur med eller passet min valp eller hund slik som noen foreslo lengre opp i tråden... Barn bør ikke være alene med hund! Ja og bur er unødvendig, aldri fått bruk for utenom i bilen selvsagt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om man alltid har burdøra åpen er det vel ingen diskusjon om burbruk. Da er ikke buret noe annet enn et stygt møbel/stygg seng. Og om folk vil ha det i huset er opp til hver og en. Men med en gang burdøra bli lukket blir det etter min mening et spørsmål om dyrevelferd. At hunden puttes i bur innimellom skader den neppe. Men når det er snakk om rundt 16 timer i døgnet, som det blir når den er i bur en hel arbeidsdag og om natta, syns jeg det er over grensa til dyremisshandling. Og det er ikke uvanlig i det hele tatt. Det er både fysisk og mentalt ekstremt begrensende.

Noen ganger må man. Selvfølgelig finnes det hunder eller situasjoner hvor man ikke har et gjennomførbart valg (å slutte i jobben sin fordi hunden ødelegger alene hjemme er ikke realistisk). Men å automatisk bruke bur om natta og alene hjemme fordi valpen trenger en trygg hule syns jeg er veldig galt. Spesielt fordi det begynner å bli automatikk i å kjøpe bur før man har henta valpen. Å alltid putte valpen i bur for at den skal roe seg er mer pasiviserende enn å lære den å slappe av og roe ned av deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neida, er ikke mange timer så lenge hund på natta selv bestemmer om den vil gå i stua og legge seg, på gulvet.. bare ikke i senga mi:) i natt låg den i stolen sin i stua:) så bare for å si det, om folk snakker bur, så må ikke dere tro at de fleste har hundene sine i bur halve døgnet, for skulle nesten tro det:) 

Det er en grunn til at Sverige har strenge lover ang bur bruk.

På vår bc brukte vi bur inne en natt, så fikk hun hundeseng og lå i den istedenfor. Den har aldri hatt et problem med bur i bil eller på trening.

Corgien var et monster og bodde i bur et par uker for å lære å sove også lå hun løs resten av livet sitt.

Hun lå fortsatt i bur på stevner og bil.

Jeg hentet henne med fly også, igjen i et bur (uten trening :o)

Kelpien min er et eksempel på overbruk av bur. Hun klarte ikke puste uten det når vi fikk henne. Det tok oss mange mnd å få hun til å ikke ta full fart inn døra for å legge seg der. For hennes tidligere erfaring var bur støtt og stadig og antageligvis lite løs... Hun var manisk opphengt i "tryggheten" til buret.

Og ang det mentale så har hun gått en fin MH. Og er en flott hund i hodet når hun fikk lære at Oi jeg kan være i huset og Ingenting biter meg.

Nå har hun bodd her i to år og bryr seg ikke om bur, hun ligger hvorenn det passer hun, ofte i en seng, sofa, hundesengene, gulvet osv. Hun kjører fortsatt bil i bur.

Jeg ser ikke hvorfor man prakker på bur som første løsning. Det er mye å prøve før du stenger de inne i et bur. Og som du ser har jeg brukt bur selv, men jeg liker det ikke! Jeg liker ikke at en hund må være hjemme alene i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OG for å bringe tråden tilbake til trådstarters spørsmål.

JEG ville ikke skaffet meg valp om jeg allerede når den var en fjorten femten uker gammel måtte være hjemme alene i 8 timer. JEG ville heller ikke solgt en valp til noen der valpen ville blitt latt alene så ung.

Alternativet er da å skaffe seg en omplasserings hund - en voksen hund som kan være hjemme alene. Ta ut ferie når man får hunden, bli kjent med den og den med deg, tren litt på å være hjemme alene og vips, så har du hund.

For meg så er det helt uaktuelt å la en liten valp være alene en hel arbeidsdag. Jeg vet at mange her på sonen er dønn uenig, men for meg er det ikke ett tema. Jeg synes det er slemt. Så med mindre du har en varig løsning - f.eks. at du kan ha med deg hunden på jobb i noen måneder, eller har noen som kan passe den på dagtid noen måneder - så synes jeg du skal gå for voksen hund.

Jeg bor også alene og har hund, mine hunder var med på jobb (enten med inn eller i bilen så de kunne luftes ofte osv.) fra de var valper og frem til de var rundt ett år gamle. Den yngste av mine overtok jeg ikke før hun var 14 uker fordi det var for kaldt for henne å sitte i bilen mens jeg jobbet. Overgangen til å være hjemme alene gjorde jeg over tid, først to dager i uka så tre så fire og frem til de var hjemme alene hele dagene. Hjemme har de tilgang til stue og gang, de kan ligge hvor de vil osv. Og det fungerer strålende. Selv om jeg til valper/unghunder bruker bur så fases det ut og bur brukes nå kun når tispen har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...