Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoppevalp


May_Kristin
 Share

Recommended Posts

Hei.

Golden Retrievervalpen min på 4,5 måned oppfører seg for det meste eksemplarisk, men nesten hver eneste tur vi er ute får hun noen "raptuser" hvor hun hopper opp og biter seg fast i det hun får tak i. Det være seg jakkeermer, hender, bukser og skjørt (har sluttet å bruke sistnevnte etter at hun har ødelagt et par stykker). Jeg sier tydelig nei når hun hopper, og går bestemt videre, uten at dette hjelper nevneverdig mens det står på. Har også prøvd å avlede med pinne eller leke hun liker godt, men føler mest at det blir å belønne negativ atferd. Har forsøkt å gi sittkommando før hun evt får pinne eller leke, men det virker som hun blokkerer meg helt.

Jeg klarer ikke å se at det er noen klare utløsende årsaker, men det skjer som regel på slutten av turen. Vi går ikke særlig langt ennå, varierer mellom 15 min og 45 min i rolig rusletempo 3-4 ganger om dagen, i tillegg til lufteturer. Men lengden på turen har ikke hatt noe å si enn så lenge.

Noen som har tips og råd? Etter dagens tur har jeg fått en skikkelig flenge i hånda mi, og en ting er at jeg selv blir skadet, men vil ikke at hun under noen omstendigheter skal skade alle, uhell eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har oppfatning om at det er et ganske vanlig problem hos valper og unghunder, ettersom jeg har hørt mange streve med dette. Mitt råd er egentlig bare å ignorere det, og ikke la hunden få tak i noe å bite i. Stå på båndet om du må, evt finn en løsning slik at du kjapt kan binde han slik at han ikke får tak i deg. All form for oppmerksomhet (også negativ) kan være med på å forsterke atferden. Jeg ville ventet til hunden var rolig før jeg gikk rolig videre, uten noe veldig dill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når yngstefrøkna har tulla rundt på den måten med hopp og sprett, napping etter hender, jakkeerme og kobbel, då har eg sagt bestemt nei og stoppar opp for og ventar til ho har roa seg. Så går eg vidare. Om ho skulle fortsette, då fortsetter eg prosessen med nei og stopp. Har ikkje vert noko problem å få roa ho på den måten her.

Men kanskje godbit eller noko kan hjelpe til, så du rosar når ho ikkje tullar? Ville i vert fall stoppa og venta til ho har "landa" heilt etter å blokkere deg ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet mange er i mot å straffe hunder på denne måten, men jeg må si at jeg holder med det Geir M. Nordenstram skriver i boken sin Full kontroll. Måten hundene sier ifra på når det er nok, er slettes ikke pen. Når valpen blir for påtrengende på moren, sier hun klart ifra, til valpen underkaster seg. Jeg sier ikke at man skal gjøre valpen vondt, men jeg synes vi må snakke hundens språk og rett og slett ikke være dumsnill som mange hundeeiere er. Du kan jo lese litt fra boken om du ikke har gjort det alt, for å være sikker på at jeg ikke har missforstått noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i grunnen ikke veldig positiv til slik håndtering i utgangspunktet, men jeg har forsøkt i desperasjon. Det som da skjer er at valpen eskalerer i adferden sin, blir sint og glefser. Så da finner jeg ignorering mye mer nyttefullt siden hun da hvertfall ikke blir sint.

Ellers takker jeg for andre tips og råd, skal forsøke å stå rolig til hun gir seg neste gang det står på. Håper det er noe som også gir seg etterhvert som hun vokser, men greit å plukke det bort mens hun ennå er veldig lærervillig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var skikkelig sint på tullevalpen når han presterte å rive ene armen av skjorta mi ute på tur. Jeg slet skikkelig med dette og da han under en raptus klarte å smette ut av halsbåndet, ut på hovedveien og var millimeter fra å havne under en bil så ble det sele og struphalsbånd fra neste tur av.

Båndet er fast i selen hans, men når han nå får "tulltak" så tar jeg tak i halsbåndet og strammer det kjapt. Strammer ikke så veldig, skal jo ikke kvele bikkja, men gjøre det fryktelig kjedelig å være tullete. Når jeg prøvde det med vanlig halsbånd vrei han seg rundt og bet i hånda mi. Tok et par dager før han skjønte greia, men nå har vi gått fra to-tre tulltak hver tur til kanskje en-to i uka og de klarer jeg å stoppe før de blir heftige. Nå har jeg sluttet å bruke halsbåndet da det holder med et napp i selen for å få han ut av tullemoduset.

Prøvde å avlede med leke en liten periode (før han lekte seg på veien). Det funket som avledning, men gjorde ikke frekvensen av tulltak mindre.

Ignorering funket dårlig for meg da den andre firbeinte ble neste offer for bitinga.. og han kjeftet mer høylydt enn det jeg gjorde og valpen ble bare enda mer tullat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For det første. Vær rolig selv. Dønn rolig, selv om du skal reagere og handle. Blir du irritert og kavete drar du bare opp valpen og den blir usikker på deg i tillegg. Det øybliket bliket valpen/unghunden gjør første bykset som du vet blir etterfulgt av hopping og nafsing, så sier du klart nei, tar tak i halsbåndet og holder den fast i et grep den ikke kan vri seg ut av (bak i nakken eller en hånd på hver side med hunden mellom beina). Det skal ikke gjøre vondt, og ikke være en straff, men for det første hindrer du den i å gjøre vondt på deg og for det andre oppnår den ikke noe annet med tullet sitt enn å bli holdt fast i et solid grep til den klarer å roe seg. I tillegg blir det en hjelp for valpen til å roe seg ned. Noen valper trenger hjelp til å roe ned i starten. Ikke slipp før valpen/unghunden er helt rolig. Du kjenner den synker litt sammen i kroppen, puster litt roligere og slapper av. De første gangene er det ikke usannsynlig at den vil bruke tid og dra seg mer opp for å komme løs. Men om du klarer å ikke gi deg, være rolig og holde fast til hunden er rolig, så funker det veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første. Vær rolig selv. Dønn rolig, selv om du skal reagere og handle. Blir du irritert og kavete drar du bare opp valpen og den blir usikker på deg i tillegg. Det øybliket bliket valpen/unghunden gjør første bykset som du vet blir etterfulgt av hopping og nafsing, så sier du klart nei, tar tak i halsbåndet og holder den fast i et grep den ikke kan vri seg ut av (bak i nakken eller en hånd på hver side med hunden mellom beina). Det skal ikke gjøre vondt, og ikke være en straff, men for det første hindrer du den i å gjøre vondt på deg og for det andre oppnår den ikke noe annet med tullet sitt enn å bli holdt fast i et solid grep til den klarer å roe seg. I tillegg blir det en hjelp for valpen til å roe seg ned. Noen valper trenger hjelp til å roe ned i starten. Ikke slipp før valpen/unghunden er helt rolig. Du kjenner den synker litt sammen i kroppen, puster litt roligere og slapper av. De første gangene er det ikke usannsynlig at den vil bruke tid og dra seg mer opp for å komme løs. Men om du klarer å ikke gi deg, være rolig og holde fast til hunden er rolig, så funker det veldig bra.

Enig her, å gjøre valpen vondt bringer ingen vei. Roen er viktig å holde, men de trenger å settes på plass. De kan jo ikke Norsk :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre sier her, så er det viktig å holde seg rolig. Vet at det ikke er like lett når det holder på, men det er ihvertfall det som funker best.

Har nå en 9 mnd gammel Flat som gjorde veldig mye av det da hun var enda yngre. Nå kan det skje innimellom, men hun er mye lettere å roe ned/avlede.

Det jeg gjør hvis jeg ser at hun begynner er å få henne til å gjøre noe helt annet. Sette seg ned, gå pent vef siden av meg sånn at hun glemmer at hun var på vei til en raptus.

De gangene det har vært skikkelig ille og jeg ikke har fått kontakt med henne, så står jeg enten på båndet sånn at hun ikke får hoppet opp på meg eller keg binder henne fast.

Hun er også en sånn som lett har kommer seg ut av selen når hun har holdt på sånn. Bruker alltid sele på tur, men når hun begynner å hoppe fester jeg kobbelet til halsbåndet samtidig som båndet er igjennom sele ringen, og da får hun ikke dratt seg ut. Om hun gjør det sitter ihvertfall halsbånd/kobbel igjen i selen.

Valpene/unghundene ser vel på det som en slags lek tenker jeg. En gang da hun tok skikkelig tak i hånda mi, dyttet jeg henne bort og hun kom hoppende rett på igjen akkurat som om der var skikkelig kult.

Så å ikke gi noen forsterkning på adferden er nok det lureste.

Eller hva med å roe ned med ett godbitsøk f.eks, bare sånn for å ikke gire opp hunden enda mer?

Haha, nå ser det ut som om jeg har den gale hunden. Men hun oppfører seg fint mesteparten av tiden altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min valp har gjort litt av dette, og jeg fant rett og slett ut at når valpen er sliten, da begynner den ta båndet, hoppe, oppføre seg som en galning. Så kanskje prøve ikke gå for mye turer, men utforske, eller gå et sted der valp kan utforske litt med langline:) Det hjalp her i huset:) nå tar ho båndet fordi ho vil vi skal komme oss fort avgårde, men da rikker jeg ikke meg en meter før ho slipper det, og funker det også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...