Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Klasse 2 øvelsene begynner å sitte ikke bare i trening, men også i konkurranse (vi har riktignok tidvis trøbbel med ruta, men bortsett fra det så).

Problemet er at Vita kan øvelsen innkalling med stå litt for godt. Hun vet så vel at jeg kommer til å stoppe henne, derfor har hun begynt å trave på første innkalling, og galoppere etter stå'en. Veldig irriterende, da vi på de første konkurransene fikk høre at dommere "aldri hadde sett en collie gjøre øvelsen så bra".

Jeg har prøvd med belønning bak henne, jeg belønner aldri og avbryter når hun traver, jeg har prøvd å bare kalle inn uten å stoppe og gudene vet hva jeg har prøvd snart. Det funker ikke. I tillegg har hun fått for seg at jeg må bruke dobbeltkommando for at hun skal starte. Noen som har noen gode tips??

Skrevet

Jeg vet ikke om denne vil være nyttig, for det kan hende hun løser det på samme måte, ved å trave, men du kan jo prøve? Har du lært hundene kierra, å runde et objekt? Det kan man bruke til mye, feks å gire opp hunden litt, og man kan også bruke den til øvelser hvor hunden kommer mot deg, men uten at man setter den i sitt og bli og uten at noen holder hunden for deg. Da kan du si stå når hun er på vei mot deg. Kanskje hun girer seg litt opp på den øvelsen og at hun overfører det til stå under innkalling?

Her hadde Bris akkurat lært det, nå er intensiteten høyere :)

Har ingen konkrete tips utenom dette, da jeg ikke har slitt med det problemet selv.

  • Like 1
Skrevet

Hva med å midtveis i innkallingen, gjør du deg morsom og rop jaaaaaa samtidig som du kaster en ball bakover (altså bak deg) slik at hunden får fart. Gjøre dette noen ganger slik at h*n ikke forventer at h*n skal stoppe.

  • Like 1
Skrevet

Direkte innkallinger, altså uten stå. Nå som hun har en "etablert" atferd der, så kaller du inn og løper som pokker andre veien, eller kaster ballen din bakover (eller slik at hun må løpe forbi deg) Tren kun fart i en periode, etter at farten er bra legger du inn stå igjen, og heretter lar du det ALDRI være forutsigbarhet i innkallingene dine. Noen ganger stå, andre ganger ikke stå.

Ikke tenk andre momenter enn fart i en liten periode. Del opp øvelsen om du kjenner vondt i viljen. Skal du kalle inn, så gjør det fra stå.

Slik tenker jeg i hvert fall

  • Like 2
Skrevet

Hva med å midtveis i innkallingen, gjør du deg morsom og rop jaaaaaa samtidig som du kaster en ball bakover (altså bak deg) slik at hunden får fart. Gjøre dette noen ganger slik at h*n ikke forventer at h*n skal stoppe.

ja, jeg har begynte med slike "ablegøyer" nå i det siste. Bare rope henne inn og leke bajas selv. Hun kommer jo i fart da, så jeg tror kanskje at dette er veien å gå..

Skrevet

Direkte innkallinger, altså uten stå. Nå som hun har en "etablert" atferd der, så kaller du inn og løper som pokker andre veien, eller kaster ballen din bakover (eller slik at hun må løpe forbi deg) Tren kun fart i en periode, etter at farten er bra legger du inn stå igjen, og heretter lar du det ALDRI være forutsigbarhet i innkallingene dine. Noen ganger stå, andre ganger ikke stå.

Ikke tenk andre momenter enn fart i en liten periode. Del opp øvelsen om du kjenner vondt i viljen. Skal du kalle inn, så gjør det fra stå.

Slik tenker jeg i hvert fall

Ja, det er slik jeg også har begynt å tenke. Takk for tips :)

  • Like 1
Skrevet

Viss hun kan det så ville jeg rett og slett ikke trent det serlig mye og heller bare trent masse innkalling uten stå. Og er hun treg så ville jeg som margrete sa, løpt avgårde. skal du løpe så gjør det med en gang du kaller inn, da slipper du og "belønne" at hun traver, da får du fart med en gang. Ville gjort det vertfall i starten ettersom hun bruker og starte i trav, også, om du føler det er nødvendig, kan du drøye litt etterhvert.

  • Like 3
Skrevet

Et annet tips jeg kom på nå, er å forberede hunden litt. Feks i denne øvelsen er det farten som er "problemet", da kan du feks forberede henne ved å hviske noe hun forbinder med fart før du går fra henne, så vet hun allerede på forhånd hva som skal skje. Hvis jeg sier "løpe fort, løpe fort" til Bris blir han helt gal, for han vet da at han skal ha innkalling til meg. Dette har jeg lært inn ved at noen holder igjen hunden mens jeg går (så kan man gire den opp og få den til å trekke litt mot deg), og før jeg går har jeg bare sagt "løpe fort, løpe fort" med lav stemme.

Dette var noe jeg lærte på kurs en gang, at man kan hjelpe hunden litt på forhånd. Hvis problemet i denne øvelsen feks hadde vært stå kunne man sagt "stå, stå" før man gikk fra hunden. Hvis du får noen til å holde henne igjen, og så gire henne opp litt og bygge en forventning til det du sier til henne før du går, og så går unna og gjør det kjempemorsom og kaller inn får hun nok opp intensiteten. Flott tips du har fått av de andre, gjør det i tillegg :)

  • Like 2
Skrevet

Ja, nå har vi fått mange flotte tips :) Er bare å komme seg hjem å prøve (jeg bor 13 mil unna hundene mine dessverre og får bare trent annenhver helg.. :( ).

Skrevet

Et innspill til det Frida sier, det er mye man kan gjøre med kroppsspråket som man også kan gjøre i konkurranse. Feks så går jeg sakte fra hunden i fellesdekk også går jeg raskt fra hunden i innkallinger. Du kan jo også bettinge komandoen. Jeg bruker feks forskjellig komando på innkalling og innkalling med stå/dekk, men det er kanskje dumt i ditt tilfelle. Men du kan jo bytte innkallingsord(eller ha mye fokus på og endre betydningen av det du har) og kjøre opp hunden skikkelig på det og bare kjøre innkalling rett inn i utgangsstilling eller innkalling med påvirkning for og skru opp forventningene til fart så trener du aldri stå med det ordet, bare tar en stikkprøve en sjelden gang for og sjekke at det sitter. Feks så bruker du "kom" når du skal trene stå innkalling med stå hjemme også bruker du "på plass" til raske innkallinger med mye påvirkning. da får du trent om du har behov for det men uten og bruke innkallingsordet, og innkallingsordet har du hjernevasket på fart så når du kommer på konkurranse og roper "på plass" så kommer hunden som et lyn :)

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Det viktigste om man velger å kaste ball bakover eller gå bananas er at man aldri gjør dette uten at hunden har det tempoet man faktisk vil belønne. Om pelsen kommer dassende, så hiv den i bilen og gi en kort timeout, når farten et bra kan du gå ape umiddelbart.

Skrevet

Jeg trener nesten aldri hele øvelsen. 1-2 ganger innimellom. Ellers trener jeg stå momentet bort fra meg: legger ut leke, gir Aïda "jah", kommanderer stå, og værsågod dersom jeg er fornøyd med ståen, ellers tilbake til start. Og masse direkte innkalling uten stå :) Ja vi trener faktisk fortsatt valpeinnkalling for å få opp farta :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...