Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Grumpy kjøpte jeg av oppdretter som unghund. Hun er det særdeles vanskelig å ha kontakt med, så nei - ikke noe kontakt der. :) Da jeg omplasserte gamlehunden min, Ida var jeg og eieren ofte og gikk turer sammen, trente litt og pratet samt fikk fboppdateringer :) Nå bor hun hos en annen igjen, følger litt med på fb og hender jeg kommenterer fks. bilder jeg synes er fine :)

Skrevet

Fbook er veldig kjekt, får jo se bilder og ha kontakt på den måten. Har doffens nye eiere der og igår ringte jeg og var innom på besøk når jeg var i nærheten.

Skrevet

Men jeg tror det har mye med omstendighetene rundt omplasseringen. Hvorvidt man har kontakt osv. Issi sin forrige eier har jeg hørt fra en gang.

Skrevet

Jeg synes også facebook er greit til dette. Jeg er medlem av siden til omplasseringsorganisasjonen jeg fikk Mona fra, og legger av og til ut bilder etc der. Sender kanskje mail med litt mer info en gang i blant, men det var nok oftere før i tiden (jeg har hatt henne i 3 år nå).

Skrevet

Har ikke kontakt med tidligere eier av Vida. Jeg vet faktisk ikke hvem som eide henne, og forsøkene mine på å få vite noe, har ikke lykkes akkurat. Eneste svaret jeg har fått er at de ikke husker hvem som eide henne... Ikke har noen tatt kontakt med meg for å få vite noe om henne i senere tid.

Skrevet

Hun vi har på prøve nå sin familie vil veldig gjerne holde kontakten. En stor grunn er nok fordi de har fire barn som var glade i henne. Vi har bare hatt henne siden fredag, og lørdag kveld fikk de en oppdatering. Har ikke noe nytt å oppdatere med enda, men planen er å oppdatere de. De vil også komme på besøk og hilse om de er i Bergen osv.

  • Like 1
Skrevet

Da jeg overtok hunden min hadde vi kontakt på mail hvor jeg skrev oppdateringer og delte bilder og filmer, men nå går det meste av kontakten via facebook og blogg. Eier har vært på besøk ett par ganger, men pga jeg har flyttet mye har vi ikke fått til treff de siste to årene. første gang de kom på besøk var jeg livredd for at du skulle ta han med seg hjem igjen, men nå er de hjertelig velkomne på besøk. Bare koselig å kunne snakke om min fantastiske hund med andre som forguder han hehe.

Skrevet

Familien min omplasserte hunden vår da jeg var ungdom, og det er eneste gangen jeg har omplassert hund. Den gangen var jeg velkommen på besøk, og de bodde også i nærområdet...men jeg klarte ikke det, det var for sårt å se ham igjen hos andre, og vite at han ikke var min lengre...

Eneste hunden jeg selv har overtatt, var fra familiemedlemmer, så da var det jo naturlig at de kom på besøk ofte :)

Jeg tenker litt at det er opp til den enkelte om man ønsker holde kontakt, for noen blir det riktig... mens for andre blir det gjerne vanskelig å holde kontakten videre. Man må nesten også ta hensyn til at nye eiere kanskje ikke vil ha gamle-eieren "hengende over skuldra" til enhver tid heller. :)

Skrevet

Familien min omplasserte hunden vår da jeg var ungdom, og det er eneste gangen jeg har omplassert hund. Den gangen var jeg velkommen på besøk, og de bodde også i nærområdet...men jeg klarte ikke det, det var for sårt å se ham igjen hos andre, og vite at han ikke var min lengre...

Eneste hunden jeg selv har overtatt, var fra familiemedlemmer, så da var det jo naturlig at de kom på besøk ofte :)

Jeg tenker litt at det er opp til den enkelte om man ønsker holde kontakt, for noen blir det riktig... mens for andre blir det gjerne vanskelig å holde kontakten videre. Man må nesten også ta hensyn til at nye eiere kanskje ikke vil ha gamle-eieren "hengende over skuldra" til enhver tid heller. :)

Dette er jeg veldig enig i, gjelder også oppdrettere som er litt for mye "hengende over skulderen", man føler at man blir vurdert hele tiden og det er ikke min "cup of tea".

Jeg fikk Chicka fra FOD Gården, vet ikke hvem som var hennes forrige eiere (heldigvis, jeg kunne blitt voldelig..).

Har sendt oppdateringer med bilder til dem, også har vi som har hunder fra FOD en egen lukket gruppe på Facebook, hvor vi viser frem bilder og prater masse sammen, kjempe flott gjeng ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...