Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig, har sett mange som skryter av korthårscollie som en brukanes hund, har vell også sett den omtalt som brukshund.. Hva kan man forvente seg av en bra kortis? Og hvor finner man evt disse brukshundene/oppdretterne? Jeg har sett litt rundt, men finner liksom bare en og annen LP 2 hund, noe som forsåvidt er bra, men ikke noe bevis på at det er en god arbeidshund, også ser jeg at en del gjør det godt i spor. Men viss man feks vil ha en Lp og brukshund som man kan komme litt opp i klassene med, finnes det kortiser som egner seg? Og med egner seg så mener jeg nettopp det, man kan sikkert komme et stykke uansett utgangspunkt, men det vil jo være mye lettere med et godt utgangspunkt. Så god arb kapasitet, lekelyst, samarbeidsvilje, guts osv? eller er kortis mer eller mindre en fin turkompis/hobbyhund mer enn noe annet?

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler det blir vanskelig å kommentere innlegget ditt uten å tråkke noen på tærne. Men, for MEG, så er det stor forskjell på å klare opprykk til B bruks i løpet av hunden liv og å ta brukschampiona

Hmmm...valgt en annen rase om man vil satste på en brukshund? Nope! Jeg har fått en brukshund som passer meg perfekt! Når vi jobber så jobber vi, og har vi fri så har vi fri. Min hannhund, som forøv

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på tree

Skrevet

Jeg tror den blir veldig hva du former den til jeg. Jeg har ikke møtt så mange kortiser, men de jeg har møtt tror jeg nesten alle har kapasitet til å gjøre det godt i LP, men så sammenlikner jeg jo nesten alle hunder med Aro- så det skal vel ikke så mye til for at jeg synes det :P Det jeg har hørt som utfordringer er at det kan bli litt lyd, fordi det ikke skal så mye til før det koker litt over- men dette har jeg egentlig ikke sett noe særlig til hos de jeg har truffet :P Tror litt av grunnen til at man ikke ser de lengre opp i klassene er at de ikke tiltrekker seg eiere som vil satse. Det jeg prøver å si er at hvis man leter litt, vil man finne gode emner, men jeg har ikke sett eller hørt om noen som kan måle seg med BC, kelpie, sch osv. Selv har jeg vel kun møtt Torrosly hunder (som har vært veldig trivelige!), men Gemdales i Sverige ser spennende ut, ut i fra hjemmesiden iallefall,, uten at jeg vet noe om gemytt osv der :P

  • Like 1
Skrevet

Gemdales hundene stammer fra Torrosly :) Deres første tispe, også stammor til hele oppdretteter er Torrosly hund.

Har ikke tid til å skrive noe her enda, men kommer noe etterhvert hvis ikke en av kortisdamene her inne gjør det først :D

  • Like 2
Skrevet

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Skrevet

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Kortisene er i utgangspunktet arbeidshunder, og bla i USA brukes en del ennå som gjeterhunder. En del trenes også til servicehunder. Jeg ser at en del brukes til spor, lydighet, rundering osv.

Det vil som med andre raser, selvfølgelig variere hvor lettmotiverte de er. Jeg kan si noe om min, som på mange måter er ganske gjennomsnittlig tror jeg:

Min er veldig fører.orientert og willing to please samtidig som hun KAN ha egne meninger noen ganger. Vi har trent lydighet en periode og da var hun 100 % fokusert på meg de 75 minuttene treningene varte. Hun har vært enkel å trene, lærer lett og har hukommelse av en annen verden. Vi gikk feks kurs 1 i ID-søk en helg i september. Mot slutten av kurset fikk hun en kort økt der hun lærte å søke etter ID-lukt på planke. Deretter gikk det mange uker uten at vi trente på planke overhodet. På neste kurs skulle vi - for morro skyld - bare se OM ho huska noe av det ene søket hun hadde gjort mange uker tilbake. Jeg fikk henne i start-posisjon ved min side, kobla ho av og sa "søk" og forventa egentlig at ho ikke kom til å vite HVA ho skulle gjøre. Jeg ble nesten mørkredd da jeg så at hunden gjennomførte hele søket, med markering, nøyaktig slik hun hadde lært EN gang flere uker tilbake.

Hun har vært lett å motivere med godbiter, og jobber lenge og intenst for en godbit hun VET kommer om hun bare står på litt.

Jeg har møtt flere andre kortiser siste året som jeg oppfatter som ganske lik min ift motivasjon og arbeidslyst.

Jeg tror at mange kortiser har potensialer som de ikke får tatt ut fordi mange av eierne har kjøpt dem primært som familiehunder (som de også egner seg til pga godt gemytt) og som utstillingshunder.

På facebook er der en egen gruppe for alle som trener med kortisen sin.

Guest Jonna
Skrevet

Syns dette er litt intressant :)

Er rasen under SBK i Sverige? Har ikke link til RAS dokument i Sverige?

Skrevet

Har sett litt på gemdales nå, de har jo en fin oversikt over meritter hunder fra deres oppdrett har oppnådd, og selv om det kanskje ikke er helt på høyde med skikkelige bruksraser (noe som kan ha mange grunner) så ser det bedre ut enn jeg innbilte meg :)

Skrevet

Mitt inntrykk er at de er bedre enn en god del raser, men de når ikke helt opp.De er liksom akkurat nivået under de mer typiske brukshundrasene.

Men en eier som trener mye og riktig med sin kortis vil kunne gjøre det bra absolutt.

Igjen, understreker bare at det er min vurdering av det jeg har sett så langt.

Skrevet

Marie: Det er litt gøy og høre. Liker kortisen godt utseendemessig og deres lynne, men har liksom ikke hatt noe serlig inntrykk av de sånn bruksmessig. Men kanskje jeg kan begynne og revurdere den rasen da :) Jeg har liksom sitti litt med det inntrykket at det er bedagelige utstillings eller familiehunder, men ser ut som mitt inntrykk er litt feil.

Jeg skjønner ingenting av de der spindelne :P

Skrevet

Bedagelig anlagt er de ikke ift aktivitet og trening i hvert fall. Min gav 200 % for å tilfredsstille mine "forventninger" under krevende treningshelger selv da hun var veldig syk (før jeg mitt dumme fe forstod hvor syk ho var), og hun fullførte alle oppgaver/kommandoer og "døde heller i forsøket" enn å gi seg. Og selv på sitt sykeste i fjor høst gjennomførte hun 6 ID/sporsøk i løpet av en dag…..på pur vilje.

Guest Jonna
Skrevet

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

Skrevet

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MH, bla aktivt i avlsarbeidet. Også enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

Guest Jonna
Skrevet

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MK, bla aktivt i avlsarbeidet. Ogeså enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

En Mh for en enkelt hund vil aldri fortelle hele sannheten :)

Men det er jo også totalen av alle påvirkningene før skuddet som kan utløse en "unaturlig" reaksjon iforhold til normalen hvor gjerne det ikke skjer endel fremmede ting rett før det kommer lyd.

Reaksjonen du beskriver der er jo en ting som blir satt til i rute 2-3 på en MH.

Skrevet

Ellie er overhode ikke skuddredd, hun har 3 på skuddet. Hun var bare sinnsykt nysgjerrig og bjeffet. (helt vanlig rubrikk for jaktraser i følge dommer. Det blir jo OT her, men bare for å nyansere karakterene litt.)

Skrevet

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Skrevet

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

  • Like 3
Skrevet

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

Skrevet

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

He-he, jeg har ikke noe fasit på hva man skal se etter hvis man vil ha en "superhund" nei, da hadde jeg sikkert hatt en selv og det har jeg ikke. Poenget mitt var vel mer at i både amerikanske og europeiske korthårscollier så finner man bra og dårlige hunder. "Superhunder" blir dessuten en alt for diffus betegnelse siden det muligens ikke betyr det samme for deg som det gjør for meg :)

Hvis du er interessert i en rase der MH blir brukt så kan jeg bare anbefale og prøve å sette deg inn hva det betyr og det gjør man best ved å se så mange som mulig. Og utover det gjelder de samme reglene som andre raser, treffe mange av rasen og danne seg et bilde og prate med oppdrettere og spørre og grave og alt det der.. :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville nok ikke valgt korthårscollie som en hund jeg ville konkurrere med. Hadde tatt et sikrere valg da. Men som familiehunder er de nok veldig greie.

  • Like 1
Skrevet

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på treet" på resultatlista enn øverst, det er riktig; det er normalt ingen ekstremutøver slik feks BC er.

Når det er sagt finnes det både godkjente redningshunder, AG, LP og bruks-champions i rasen, men det er ikke like mange individer som i andre mer "klassiske" bruksraser. Det tror jeg kommer av tre ting: Rasen er tallmessig liten; få korthårseiere trener aktivt/har høye nok ambisjoner, og rasens egenskaper når ikke alltid helt opp sammenlignet med de typiske bruksrasene. Men det er jo forferdelig kjedelig om alle som har lyst til å konkurrere bare velger BC eller kelpie. Alle kan ikke komme øverst på pallen eller bli norgesmester; så majoriteten av hundesportsutøvere som koser seg med trening og konkurrering men kanskje aldri blir gode nok for landslaget; hvorfor skal ikke de kunne blir fornøyd med en korthårscollie tenker jeg... -Eller en annen "middelhavsfarer"-rase :-)

  • Like 4
Skrevet

Glemte forresten å skryte av at bestefaren til mitt (forhåpentligvis) ventede valpekull var A-godkjent redningshund i Finland. Hans sønn er i følge eier/fører et bedre bruksemne enn sin far (totalt skuddfast; veldig stødig, mye lekelyst) men har dessverre aldri fått bevist det via konkurranse eller redningshundgodkjenning fordi eier nå er travel småbarnsmor og ikke har tid...

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...