Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er en bra hundeblogg?


førstegangs
 Share

Recommended Posts

Fant ikke noe tråd om dette og tenkte det kunne være morsomt å høre hva folk mener og ser etter i en hundeblogg :)

Hvordan syns du en bra hundeblogg skal være? Hva ser du etter og hva er viktig for deg? :)

Design?

Bilder med bra kvalitet?

Hverdagsfortellinger?

Bilder og resultater fra utstilling, lydighet, agility osv?

En blogg der hunden har fortellerstemmen?

Teori i forhold til ulike typer treningsmetoder osv?
Eller er det noe annet du ser etter?

Er det viktig for deg at du kjenner hundeeieren eller vet hvem det er?

Liker du å lese om andre ting enn bare hund av og til også?

Sleng gjerne med flere punkter også :D

Hva er et med en hundeblogg som fanger oppmerksomheten din og som får deg til å klikke innom flere ganger?

Kom gjerne med linker til blogger du liker! :)

Også kan jo motsetninger nevnes: hva er det du ikke liker med en hundeblogg? (Men kanskje ikke så hyggelig med linker her ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mer glad i bilder og videoer enn tekst, men det kommer litt an på. Er det en person med masse peiling, så sier jeg ikke nei takk til litt forklaringer og utfyllende informasjon heller.

Selv har jeg valgt å kun legge ut bilder og videoer. Mest fordi jeg er lat, men også litt fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal forklare hverdagen til meg og Milo på en særlig spennende måte som faktisk interesserer folk(link i signatur) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg synes en bra hundeblogg er en blogg med mange og gode bilder, men også med gode tips, erfaringer, innkjøp, turer og hverdagshendelser. Det som får meg til å gå innom en blogg enda en gang, er at jeg sitter igjen med følelsen av at jeg kan bli kjent med denne hunden og eieren, at jeg kan bli med på reisen deres og at jeg kan følge med hva som skjer videre. Jeg får selv en liten valp om 5 dager, og har laget en blogg hvor familie, kjente og ukjente kan følge med i livet vårt, og der er slike blogger jeg selv liker å lese. Selvsagt er godt språk også viktig.Liker best blogger hvor hunden ikke har fortellerstemme. Jeg tror slike blogger er vanskeligere å få til å skrive, og at det skal mer til for at en slik blogg blir god å lese

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med det dere skriver! Jeg er ikke veldig fan av at hunden har fortellerstemme, selvsagt kan det være artig noen ganger, men det er heller de bloggene som skriver om ting som skjer i livet til hund og eier som jeg går tilbake til. Og jeg er også opptatt av design og oversiktlighet, orker ikke masse rot og farger som kræsjer. Det må være behagelig å lese bloggen og det må være noe som interesserer meg og fine bilder :)

Jeg har laget en hundeblogg selv og bruker det litt som en dagbok for å skrive om hva som skjer i hverdagen og når det passer seg med oppdateringer. Men jeg ønsker også å skrive om ting som interesserer meg og som ikke bare handler om meg og min hund. Det er jo ikke sikkert at alle liker det sånn, men jeg prøver å skrive en blogg lik de bloggene jeg liker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...