Gå til innhold
Hundesonen.no

Gravferdsloven - noen som kjenner denne?


Justisia
 Share

Recommended Posts

Lurer da spesielt på §16 som sier:

§ 16. Overføring av feste.

Et feste kan ikke overføres uten samtykke fra kirkelig fellesråd, og det kan ikke overføres mot noen form for vederlag.

Hva legges i dette?

Om f.eks noen er eier av en grav og har betalt festeavgiften alene, selv om det er flere søsken, men disse betalte ikke. Eier av graven går da til innkjøp av gravminne på egen hånd (har visst bedt søsken gjentatte ganger om hvilke gravminner de liker etc, men ikke fått tilbakemelding). Da stenen er på plass starter jo krig og trussler om anmeldelser og ene med det andre.

Eier av gravstedet gir beskjed om at søsken kan overta gravstedet mot at de betaler for gravminne og festeavgift.

Hvordan stiller dette seg da i forhold til ovenfornevnte §?

Og kan en eier av gravsted på egen hånd, selv om det er flere etterlatte/søsken, bestemme gravminne? Eller kan de andre etterlatte anmelde vedkommende og fjerne gravminnet?
Det står følgende i §15:

Festerens rettigheter og plikter.

Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven og forsyne graven med gravminne samt ellers rå over den, om ikke annet følger av gjeldende bestemmelser. Festeren har plikt til å holde graven i hevd
.

Og, er det normalt med krig blandt familie når det kommer til begravelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, er det normalt med krig blandt familie når det kommer til begravelser?

Jeg kan ikke svare på noe, utenom dette, men dessverre ja. Hvis det først er noe tull i familien blir det stort sett ikke bedre av begravelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer da spesielt på §16 som sier:

§ 16. Overføring av feste.Et feste kan ikke overføres uten samtykke fra kirkelig fellesråd, og det kan ikke overføres mot noen form for vederlag.

Hva legges i dette?

Om f.eks noen er eier av en grav og har betalt festeavgiften alene, selv om det er flere søsken, men disse betalte ikke. Eier av graven går da til innkjøp av gravminne på egen hånd (har visst bedt søsken gjentatte ganger om hvilke gravminner de liker etc, men ikke fått tilbakemelding). Da stenen er på plass starter jo krig og trussler om anmeldelser og ene med det andre.

Eier av gravstedet gir beskjed om at søsken kan overta gravstedet mot at de betaler for gravminne og festeavgift.

Hvordan stiller dette seg da i forhold til ovenfornevnte §?

Har litt begrenset kjennskap til akkurat denne loven, men jeg kan tolke den som best jeg kan og så får du ta det med en klype salt.

Litt avhengig av hva som er formålet med paragrafen vil det kanskje kunne gå an å få dekket faktiske utgifter man har hatt, men det er ikke sikkert. Jeg tolker egentlig vederlag som en type overskudd, men akkurat i denne sammenhengen er jeg usikker. Tror kanskje at kjøpt er kjøpt slik at hvis man velger å søke om å få overlate festet til noen andre vil utgifter man ha hatt være tapt. Kirkeverge e.l. vet sikkert mer om hvordan denne paragrafen vanligvis tolkes.

Og kan en eier av gravsted på egen hånd, selv om det er flere etterlatte/søsken, bestemme gravminne? Eller kan de andre etterlatte anmelde vedkommende og fjerne gravminnet?

Det står følgende i §15:

Festerens rettigheter og plikter.

Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven og forsyne graven med gravminne samt ellers rå over den, om ikke annet følger av gjeldende bestemmelser. Festeren har plikt til å holde graven i hevd.

Og, er det normalt med krig blandt familie når det kommer til begravelser?

Festeren rår alene, kan bare være en person (står i loven) og kan altså bestemme gravminne. De andre har ingen mulighet til å få det fjernet.

Det er slett ikke uvanlig, nei. Dødsfall får frem de rareste konflikter. Tipper det er en av grunnene til at det bare kan være en fester med full råderett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...