Gå til innhold
Hundesonen.no

Naturlig løping/barfotsløping


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg er tverrplattfot, og får smerter i beina (betennelser i knær, hofter og rygg og himla støle muskler i leggene) om jeg ikke bruker spesiallagde ileggsåler. Vil likevel ikke påstå at barfotløping er vidundermedisin for alle og enhver, det har jeg ikke noe belegg for, men det fungerer for meg, hurra! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har dårlige og hypermobile ledd og er så plattfot som man kan få det så er neppe dette en god ide?

Jeg får vondt i føtter av å både gå og løpe, med gode sko så er forskjellen dramatisk men vondt får jeg alikevel. Logikken min tilsier at barbeint ville gjort ting mye verre?

Nei. Med hypermobilitet er det støtte -støtte-støtte som gjelder. Hele vegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kicket litt på løping nå (når jeg først får for meg noe, så må jeg vite alt om det... vet ikke om det er fordi jeg generelt er nerd, eller bare fordi jeg er gutt). Sitter og glor på filmer på youtube, både inspirasjon og informasjon om teknikk og lignende. Smått forelsket meg i Kilian Jornet sine små klipp, Kilian's Quest (kommet fire sesonger så langt, flere små episoder hver sesong, stappet med flott natur). En annen favoritt er åpenbart Anton Krupicka og hans såkalte minimalistiske stil.

Man får jo lyst til å bare sette seg i bilen, kjøre opp på Hardangervidda et sted, og ta seg en løpetur, når man ser disse videoene. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å løpe okke som jeg! Gleder meg som en unge til julaften til jeg kan ta av igjen - helst med hund. Blir ko-ko av å være inaktiv!

Jeg kan tenke meg, etter hvert som formen blir god, at det er super trening for hund også, enten festet i livet ditt eller løs i langline ved siden av. For salukien må jeg helst løpe en time pluss for at han skal begynne å kjenne det skikkelig, men super kondisjonstrening i rolig tempo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg har hypermobile ledd, og jeg fikk vanvittig vondt i knær, ankler og hofter da jeg smalt hælen i bakken først. Før barfot/forfot-bølgen satte litt mer fokus på fotisettet, visste jeg ikke at det gikk an å løpe på en annen måte heller. Løping var bare uaktuelt. Jeg har gått inn for å lande på mellom/forfot, og med veldig gradvis tilvenning, kan muskler og sener ta mer støyten der leddene fikk gjennomgå før. Jeg vil heller være grisestøl i muskler enn å ha vondt i ledd. Jeg har lettvektsko med noe demping som tilgir feilskjær, men som likevel lar foten jobbe så naturlig som mulig, med lavt dropp mellom hæl og forfot, så er det litt enklere å lande riktig. Foretrekker å ha noe sko, men man blir litt avhengig av følelsen man får når foten får jobbe ganske fritt, altså. Sære greier. Nå føles det nesten som å løpe med digre bøtter på beina når jeg har på tradisjonelle mengdetreningssko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hypermobile ledd, og jeg fikk vanvittig vondt i knær, ankler og hofter da jeg smalt hælen i bakken først. Før barfot/forfot-bølgen satte litt mer fokus på fotisettet, visste jeg ikke at det gikk an å løpe på en annen måte heller. Løping var bare uaktuelt. Jeg har gått inn for å lande på mellom/forfot, og med veldig gradvis tilvenning, kan muskler og sener ta mer støyten der leddene fikk gjennomgå før. Jeg vil heller være grisestøl i muskler enn å ha vondt i ledd. Jeg har lettvektsko med noe demping som tilgir feilskjær, men som likevel lar foten jobbe så naturlig som mulig, med lavt dropp mellom hæl og forfot, så er det litt enklere å lande riktig. Foretrekker å ha noe sko, men man blir litt avhengig av følelsen man får når foten får jobbe ganske fritt, altså. Sære greier. Nå føles det nesten som å løpe med digre bøtter på beina når jeg har på tradisjonelle mengdetreningssko.

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Men jeg snakker ikke for andre enn meg selv, heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tenke meg, etter hvert som formen blir god, at det er super trening for hund også, enten festet i livet ditt eller løs i langline ved siden av. For salukien må jeg helst løpe en time pluss for at han skal begynne å kjenne det skikkelig, men super kondisjonstrening i rolig tempo!

Ja. Har jo setter :ahappy::lol: Og vanligvis får jo hun kjørt seg skikkelig her i heimen, med fire aktive mosjonist-løpere. Som alle vil løpe med hund. Nå har jeg treningsforbud, dessverre. Og har ikke fått trent skikkelig siden august 2012….. Føler meg helt degenerert…. Så snart jeg får grønt lys for trening igjen blir det løpeturer med frk Setter pluss at jeg akter å skaffe meg en personlig trener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tverrplattfot, og får smerter i beina (betennelser i knær, hofter og rygg og himla støle muskler i leggene) om jeg ikke bruker spesiallagde ileggsåler. Vil likevel ikke påstå at barfotløping er vidundermedisin for alle og enhver, det har jeg ikke noe belegg for, men det fungerer for meg, hurra! :)

Vi er litt ulikt skapt, tross alt :)

Vedr trening så finnes der også noen som kalles for "non-respondere". Dvs at de har en genetikk som gjør at trening faktisk er skadelig for dem.Selv om de i utgangspunktet ellers er friske. Så verden er heller ikke på dette området sort-hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Med hypermobilitet er det støtte -støtte-støtte som gjelder. Hele vegen.

Det er iallfall støttemusklatur - støttemusklatur - støttemusklatur som er aller viktigst å trene opp. Det er en gylden middelvei å finne det der med nok støtte men ikke for mye.

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Jeg er veldig hypermobil og har sykdom som gjør det. Heldigvis spretter ikke leddene ut da, bank i tre.

Men fys med har sagt at jeg kan prøve meg på å løpe og kjenne etter hva som funker. Det går relativt greit, men ikke smertefritt. Jeg får jo smerter av å gå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er iallfall støttemusklatur - støttemusklatur - støttemusklatur som er aller viktigst å trene opp. Det er en gylden middelvei å finne det der med nok støtte men ikke for mye.

Jeg er veldig hypermobil og har sykdom som gjør det. Heldigvis spretter ikke leddene ut da, bank i tre.

Men fys med har sagt at jeg kan prøve meg på å løpe og kjenne etter hva som funker. Det går relativt greit, men ikke smertefritt. Jeg får jo smerter av å gå også.

Jeg har hatt pasienter med hypermobilitets-sykdom. Og bla bekkenbunnen er utsatt. Der det å løpe blir en så stor belastning på bekkenbunnen at det frarådes. Rett og slett fordi det blir viktigere å kunne holde igjen urin enn å ha "kondis".

Men der er forskjell fra pasient til pasient.

Hvilket var det jeg ville frem til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

OT, men hvilke sko er det du har? :)

På asfalt/grusveier bruker jeg New Balance Minimus 10, Saucony Mirage og Saucony Kinvara. Minimus på de korteste distansene og Mirage/Kinvara på de lengste, stort sett. Jeg er litt fan av å kunne prøve skoene på mølla før jeg kjøper, så utvalget i skohylla mi begrenser seg i grunn til det utvalget Löplabbet måtte ha. Holdbarheten på akkurat disse er dessverre shait, men man kan gjøre gode restekupp på utgåtte modeller hvis man leter.

På stier/tørr skog bruker jeg Saucony Kinvara Tr (som sitter bra, men har livsfarlig dårlig grep på røtter og steiner), og Inov8 X-Talon 212 i terreng, grisevær og når jeg er avhengig av å kunne holde igjen ivrig hund i nedoverbakke uten å tryne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...