Gå til innhold
Hundesonen.no

Naturlig løping/barfotsløping


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg er tverrplattfot, og får smerter i beina (betennelser i knær, hofter og rygg og himla støle muskler i leggene) om jeg ikke bruker spesiallagde ileggsåler. Vil likevel ikke påstå at barfotløping er vidundermedisin for alle og enhver, det har jeg ikke noe belegg for, men det fungerer for meg, hurra! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har dårlige og hypermobile ledd og er så plattfot som man kan få det så er neppe dette en god ide?

Jeg får vondt i føtter av å både gå og løpe, med gode sko så er forskjellen dramatisk men vondt får jeg alikevel. Logikken min tilsier at barbeint ville gjort ting mye verre?

Nei. Med hypermobilitet er det støtte -støtte-støtte som gjelder. Hele vegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kicket litt på løping nå (når jeg først får for meg noe, så må jeg vite alt om det... vet ikke om det er fordi jeg generelt er nerd, eller bare fordi jeg er gutt). Sitter og glor på filmer på youtube, både inspirasjon og informasjon om teknikk og lignende. Smått forelsket meg i Kilian Jornet sine små klipp, Kilian's Quest (kommet fire sesonger så langt, flere små episoder hver sesong, stappet med flott natur). En annen favoritt er åpenbart Anton Krupicka og hans såkalte minimalistiske stil.

Man får jo lyst til å bare sette seg i bilen, kjøre opp på Hardangervidda et sted, og ta seg en løpetur, når man ser disse videoene. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å løpe okke som jeg! Gleder meg som en unge til julaften til jeg kan ta av igjen - helst med hund. Blir ko-ko av å være inaktiv!

Jeg kan tenke meg, etter hvert som formen blir god, at det er super trening for hund også, enten festet i livet ditt eller løs i langline ved siden av. For salukien må jeg helst løpe en time pluss for at han skal begynne å kjenne det skikkelig, men super kondisjonstrening i rolig tempo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg har hypermobile ledd, og jeg fikk vanvittig vondt i knær, ankler og hofter da jeg smalt hælen i bakken først. Før barfot/forfot-bølgen satte litt mer fokus på fotisettet, visste jeg ikke at det gikk an å løpe på en annen måte heller. Løping var bare uaktuelt. Jeg har gått inn for å lande på mellom/forfot, og med veldig gradvis tilvenning, kan muskler og sener ta mer støyten der leddene fikk gjennomgå før. Jeg vil heller være grisestøl i muskler enn å ha vondt i ledd. Jeg har lettvektsko med noe demping som tilgir feilskjær, men som likevel lar foten jobbe så naturlig som mulig, med lavt dropp mellom hæl og forfot, så er det litt enklere å lande riktig. Foretrekker å ha noe sko, men man blir litt avhengig av følelsen man får når foten får jobbe ganske fritt, altså. Sære greier. Nå føles det nesten som å løpe med digre bøtter på beina når jeg har på tradisjonelle mengdetreningssko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hypermobile ledd, og jeg fikk vanvittig vondt i knær, ankler og hofter da jeg smalt hælen i bakken først. Før barfot/forfot-bølgen satte litt mer fokus på fotisettet, visste jeg ikke at det gikk an å løpe på en annen måte heller. Løping var bare uaktuelt. Jeg har gått inn for å lande på mellom/forfot, og med veldig gradvis tilvenning, kan muskler og sener ta mer støyten der leddene fikk gjennomgå før. Jeg vil heller være grisestøl i muskler enn å ha vondt i ledd. Jeg har lettvektsko med noe demping som tilgir feilskjær, men som likevel lar foten jobbe så naturlig som mulig, med lavt dropp mellom hæl og forfot, så er det litt enklere å lande riktig. Foretrekker å ha noe sko, men man blir litt avhengig av følelsen man får når foten får jobbe ganske fritt, altså. Sære greier. Nå føles det nesten som å løpe med digre bøtter på beina når jeg har på tradisjonelle mengdetreningssko.

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Men jeg snakker ikke for andre enn meg selv, heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tenke meg, etter hvert som formen blir god, at det er super trening for hund også, enten festet i livet ditt eller løs i langline ved siden av. For salukien må jeg helst løpe en time pluss for at han skal begynne å kjenne det skikkelig, men super kondisjonstrening i rolig tempo!

Ja. Har jo setter :ahappy::lol: Og vanligvis får jo hun kjørt seg skikkelig her i heimen, med fire aktive mosjonist-løpere. Som alle vil løpe med hund. Nå har jeg treningsforbud, dessverre. Og har ikke fått trent skikkelig siden august 2012….. Føler meg helt degenerert…. Så snart jeg får grønt lys for trening igjen blir det løpeturer med frk Setter pluss at jeg akter å skaffe meg en personlig trener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tverrplattfot, og får smerter i beina (betennelser i knær, hofter og rygg og himla støle muskler i leggene) om jeg ikke bruker spesiallagde ileggsåler. Vil likevel ikke påstå at barfotløping er vidundermedisin for alle og enhver, det har jeg ikke noe belegg for, men det fungerer for meg, hurra! :)

Vi er litt ulikt skapt, tross alt :)

Vedr trening så finnes der også noen som kalles for "non-respondere". Dvs at de har en genetikk som gjør at trening faktisk er skadelig for dem.Selv om de i utgangspunktet ellers er friske. Så verden er heller ikke på dette området sort-hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Med hypermobilitet er det støtte -støtte-støtte som gjelder. Hele vegen.

Det er iallfall støttemusklatur - støttemusklatur - støttemusklatur som er aller viktigst å trene opp. Det er en gylden middelvei å finne det der med nok støtte men ikke for mye.

Der er forskjell på hypermobile ledd og hypermobile ledd. Løping er ofte ikke aktuelt for de som har sykdommer som gjør leddene ekstremt hypermobile, av grunner jeg ikke skal komme inn på. Som ikke har primært med leddene å gjøre.

Jeg er veldig hypermobil og har sykdom som gjør det. Heldigvis spretter ikke leddene ut da, bank i tre.

Men fys med har sagt at jeg kan prøve meg på å løpe og kjenne etter hva som funker. Det går relativt greit, men ikke smertefritt. Jeg får jo smerter av å gå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er iallfall støttemusklatur - støttemusklatur - støttemusklatur som er aller viktigst å trene opp. Det er en gylden middelvei å finne det der med nok støtte men ikke for mye.

Jeg er veldig hypermobil og har sykdom som gjør det. Heldigvis spretter ikke leddene ut da, bank i tre.

Men fys med har sagt at jeg kan prøve meg på å løpe og kjenne etter hva som funker. Det går relativt greit, men ikke smertefritt. Jeg får jo smerter av å gå også.

Jeg har hatt pasienter med hypermobilitets-sykdom. Og bla bekkenbunnen er utsatt. Der det å løpe blir en så stor belastning på bekkenbunnen at det frarådes. Rett og slett fordi det blir viktigere å kunne holde igjen urin enn å ha "kondis".

Men der er forskjell fra pasient til pasient.

Hvilket var det jeg ville frem til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

OT, men hvilke sko er det du har? :)

På asfalt/grusveier bruker jeg New Balance Minimus 10, Saucony Mirage og Saucony Kinvara. Minimus på de korteste distansene og Mirage/Kinvara på de lengste, stort sett. Jeg er litt fan av å kunne prøve skoene på mølla før jeg kjøper, så utvalget i skohylla mi begrenser seg i grunn til det utvalget Löplabbet måtte ha. Holdbarheten på akkurat disse er dessverre shait, men man kan gjøre gode restekupp på utgåtte modeller hvis man leter.

På stier/tørr skog bruker jeg Saucony Kinvara Tr (som sitter bra, men har livsfarlig dårlig grep på røtter og steiner), og Inov8 X-Talon 212 i terreng, grisevær og når jeg er avhengig av å kunne holde igjen ivrig hund i nedoverbakke uten å tryne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...