Gå til innhold
Hundesonen.no

diare ofte..


Recommended Posts

Hei. Har dere vært hos dyrlege med henne? Dersom dere har det, eller skal det, og det viser/har vist seg at det kun er snakk om en sensitiv mage, er det forebyggende ting dere kan gjøre.

Dere kan sjekke ut for spesielt tilpasset sensitiv mage. Og da holde dere til dette. Ikke noe godis og slik hun kan reagere på. I tillegg kan dere ha ZooLac i huset, som dere gir om det har skjedd noe dere tror vil gi henne diare, altså som forebyggende, eller når hun først har fått diare, som behandling.

Er hun nervøs ellers? Slik at det er nervøs mage det er snakk om? Da kan kanskje D.A.P være verdt forsøket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket fòr er det hun går på nå da? Du vet jo Puma har en sensitiv mage, og får fort diarè, spesielt ved stress, men nå går han på Eukanuba lam&ris (570 kr pr sekk), og zoolak innimellom, og nå har han en helt perfekt avføring, uansett hva slags stress han blir utsatt for. Hvis du bruker et "dårlig" fòr, som det er vanskeligere for hunden å gjøre seg riktig nytte av, vil det raskere bli diarè ved stress/forandringer. Det er iallefall hva jeg merker på de hundene jeg har hatt. Prøv Lam og ris, eller Hillsfor sensitiv mage- det har fungert best av alle forene jeg har brukt hittil på Pums.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun vært sånn lenge?

Jeg har skrevet dette tidligere, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. Vi hadde det på samme måten med en omplasseringstispe vi tok til oss i slutten av oktober. Hun stresset i forbindelse med eierskiftet (eller så har hun vært sånn hele tiden, hva vet vel vi?) Diare i flere uker, ja nesten en måned. Byttet til Hill's I/D, ZooLac, litt ris. You name it. ZooLac funket litt, men så var det på'n igjen. Og veterinæren fant ingen ting galt. Så byttet vi til vom og hundemat sitt kyllingfór. Alt i orden nå, det ordnet seg på dagen. Flott bæsj, og nå blander vi i litt tørrfór for at avføringen ikke skal være for hard (fiber). I tillegg er det jo greit for tennene. Av og til (på julaften...) får hun en kvart, rå høne pøne som hun synes er skikkelig digg.

Anbefaler absolutt dette fóret fra V & H. Det er rått kjøtt, som jo burde være naturlig for hunden. Det er i tillegg rimelig om man kjøper 20 kgs blokk, selv om det tar litt plass i fryseren. Vi lever et helt annet liv nå enn når vi sneik oss opp tidlig om morgenen for å undersøke hvor mange diaréklatter som lå rundt omkring, og hunden bare ble tynnere og tynnere. Og hunden ble selvsagt mye roligere når hun slapp å springe rundt fordi hun ville bæsje hele tida også. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tatt en adferdstest på henne. Dersom hun får diaré av at dere flytter på en ting, så har hun det ikke bra, og dere bør finne en løsning på hvordan dere kan hjelpe henne til å bli mindre stresset.

Når hun får diaré, så gi henne masse å drikke, lag gjerne kokt ris som du tilsetter Biola eller Cultura i. Ikke gi hundemat når hun har diaré, da skal hun ha noe lettfordøyelig, noe ris er.

Ha også kulltabletter i huset, samt Paragurt-tabletter (fåes på apoteket). Greit å gi hunder for å roe magen, Kull kan være litt hardt, derfor er Paragurt å foretrekke.

Å gi en annen type mat kan også være en del av løsningen, slik som bebop skriver, og vom og hundemat (www.vomoghundemat.no) er absolutt å anbefale. Det er ferskfór som har hjulpet mange hunder med allergi og løs mage. Næringsopptaket er nærmest optimalt, noe som gir minimalt med avføring, og den blir også hardere enn ved annet fór.

Men, få hunden adferdstestet, så mye stress er ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei.

Som bearded collie har collie svært ofte problemer med løs mage. Bearded collien blir sjekket for addison syke, din hund kan kanskje mangle enzymet i tarmene som gjør at maten opptas som den skal .Begge deler kan finnes ut hos vet. En enkel tabeltt med mat løser problemet. Stress er velig lite relatert til ditt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg tror (mistenker og VET) også at temperamentet faktisk kan spille en viktig rolle i hundens fordøyelsesystem.

Det som er tidligere nevnt her ang. "fetter-rasen" bearded collie føler ikke jeg er relevant for verken dagens beardiser eller ditt problem. Ja, det er sant at vi (med beardiser) har slitt med såkalte "stressmager" i mange, mange år - men DET er bortimot borte på dagens beardiser. Mulig at endel eldre norske linjer fortsatt har dette som et problem, men det er ikke lenger noe generelt problem på rasen.

Og DET hadde nok også mye med temperamentet å gjøre, da vi samtidig slet med mye nervøse og dårlige individer. I dag har de blitt roligere, stødigere og mere robuste i temperamentet - og DET synes også tydelig på følsomheten i fordøyelsesorganene.

Ang. Addison - som også nevnt her - så kan man dessverre IKKE undersøke for dette før hunden evt. faktisk er syk av denne sykdommen. Denne sykdommen finnes på bearded collies (uten sammenligning forøvrig med collies), men det er fortsatt veldig sjelden.

Symptomer KAN være diarrè, men det sammenfaller oftest med at hunden er alment syk - sjanglete, dårlig balanse, matlyst, etc. Og det finner dessverre ikke noen mirakelkur som løses ved "en tablett i maten" - og vips er de bra.

Så mitt tips er å vurdere hele hunden, dens normale temperament, stresstoleranse og ikke minst toleranse for nye miljøer. Men først og fremst ville jeg tenkt på hundens fôr - og hvis du VET at det er bra, så hadde jeg vurdert hundens ro og trivsel i hjemmemiljøet.

Kanskje gitt den mere "oppgaver" - mere hjernetrim, få oppleve nye miljøer oftere, helt enkelt gå på tur på andre steder enn "normalt", og helt enkelt tvinge den til å akseptere miljø-forandringer...

Sånn sett har kanskje vi som reiser mye rundt med våre hunder en fordel fremfor andre som stort sett kun er hjemme og koser seg.. Vi har med hunder på laaaange bilturer, på hotell. hytter, i camp.vogn, rundt om på utstillinger/stevner hver/hver annen helg, etc... Noen vil kanskje reagerer litt i magene sine, men kun til de blir vant til dette "sigøynerlivet" og da tåler de nærmest hva som helst.

Gode fôr-rutiner vil også kunne hjelpe til med å stabilisere magen til hunden. Föring til faste tider, gjerne to ganger pr dag (hvis man har tid/mulighet), lite av gangen, men en god rutine på det med å bli fôret - og så tur for å "gjøre" ting..

Zoolac, Kefir, Biola, Kulturmelk vil også kunne stabilisere magen til en viss grad - men dessverre ikke nok hvis noe annet enn magens bakteriaflora er grunnen til denne diarrèen.

Så en mental vurdering av hunden er kanskje mest på sin plass - men samtidig så hjelper det kanskje ikke deg med ditt problem.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...