Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs tispe, 10 mnd


Isak
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en staffordshire tispe på 10 måneder. I møte med andre hunder har hun alltid vært underdannig og konfliktsky. Frem til nå har hun alltid vært leken, men satt seg ned og skvetter og bøyer hodet til siden. Større hunder har hun slikket rundt munnen og smisket for å vise at hun "bare er en valp". Frem til nå. Da jeg gikk tur med henne her om dagen slapp jeg henne på et hundejorde slik at hun kunne hilse og løpe fritt slik vi pleier. Vi møtte to franske bulldoger (valper) og en jack russel.

Det virket som om underdannigheten har "utviklet" seg til nervøsistet, ørene bak, hodet lavt og halen under buken. Da den ene valpen ble litt pågående snerret hun og glefset. Jeg kalte henne inn og fikk kontakt og ruslet rolig vekk. Dette var på ingen måte vanlig "kjefting" men en utrygg og nervøs hund. Jeg er redd dette skal utvikle seg, og at usikkerheten skal utvikle seg til agresivitet mot andre hunder. Er det noen som har erfaring med lignende? Råd/tips til hvordan jeg kan få henne til å føle seg tryggere rundt mindre hunder?

Det hører med til historien at vi kom hjem fra to dager i marka kvelden før, og at hun nok var sliten. Mulig hun hadde en "dårlig dag"? Uansett merker jeg at hun er veldig spak i møte med andre hunder og vil så gjerne få en trygg og sosial hund.

Hun har alltid lekt best med større raser, boxere osv. men aldri hatt konflikter eller dårlige erfaringer med mindre raser. Hun har bare ungått dem, og søkt seg mot de større.

En annen ting jeg har lagt merke til er at hun er utrygg når andre hunder "sloss". Ved to anledninger har hunn løpt i mellom to andre hunder som brummer og leker litt "røft". Ikke for å bli med i leken, det virker som om hun rett og slett vil splitte eller distrahere andre hunder som krangler eller leker.

Siden hun er en staffordshire bullterrier og det desverre fortsatt er mange fordommer mot denne rasen har jeg vært særdeles nøye med sosialisering og lydighetstrening. Hun har møtt andre hunder, barn og voksne så og si hver dag siden hun var 9 uker. Jeg har hele tiden vært bestem og rolig (min eventuelle skepsis skal ikke smitte over på henne)

Hun får fine turer og er på ingen annen måte understimulert.

Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så altfor mye over dette når det kun har skjedd en gang. Som du sier kan det jo hende hun var sliten fra turen deres og ikke i humør til å herje med andre hunder.

Jeg har en staff selv, og det er sjeldent man får anbefalt denne rasen om det er viktig for en at hunden skal gå overens med alt og alle i hundeparken. Ha heller en eller to faste hundevenner du vet hun går godt overens med og la henne møte disse under kontrollerte omgivelser og se an oppførselen hennes sammen med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke sluppet henne løs med hunder hun er usikker på. Avtal heller med noen med trygge og gode hunder, så kan dere starte med å gå tur sammen. Da vil hun hvertfall lære at hun ikke trenger å forholde seg så veldig mye til de andre hundene, og at du har kontroll over situasjonen. Skal du slippe henne løs med andre hunder, gjør det kun med hunder du kjenner, og som hun er trygg på.

Dette er det jeg ville gjort hvertfall, ikke tving henne på andre hunder som hun er usikker på. At hun glefset etter en var nok bare en måte å si fra om at hun ønsket fred. Hun viste jo tross alt mange tegn før hun gjorde det, og jeg personlig ville fjernet henne fra situasjonen før hun ble "tvingt" til å si fra selv med å glefse...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med å gjøre slik som Laikamor beskriver med blant annet å omgå det hunden mener er rolige/trygge hunder, så vil det også være rom for å utvikle den iboende tryggheten hos hunden din, få bygget opp mestringen på en positiv måte og deretter bli mindre usikker på sikt :)

Å gå turer med andre trivelige hunder er også en fin måte å omgås andre hunder på. Ved å stå stille oppstår det raskt masing/konflikter, men driver dere fremover sammen så blir fokuset noe helt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Oppfattet det slik siden du sa hunden din dro for å hilse og ville bort til andre. Men om ikke det er noe problem står jeg for det jeg skrev tidligere om å ikke la hun hilse på fremmede hunder eller hunder den er utrygg på. Om hunden bare får positive opplevelser med andre hunder(kjente og trygge hunder) vil den etterhvert bli trygg.

Hunden din trenger vel ikke hilse på andre selv om dere er i parker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg tatt til meg endel av rådene her, og som det virker som du ønsker, lagt ned en jobb for å få henne trygg. Det vil bety at det kan bli noen måneder nå der hun ikke får hilse på fremmede hunder, men så vil du jo få igjen for resten av hennes liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Selvfølgelig, men nå har hver rase sin genpakke og hadde det bare vært trening som skulle til så hadde vi ikke hatt de raseforskjellene vi har :) Jeg har selv en hund som er nervøs ovenfor andre hunder, hun får rett og slett ikke lov til å hilse på fremmede hunder. Men nå er ikke jeg avhengig av å ha en hund som går overens med alt, da hadde jeg heller ikke valgt å ha Staff :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

Takk :) Så enkelt kan det gjøres. Skal prøves ut!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er veldig vanlig at sånt skjer, i den alderen hun er i nå.
Jeg skriver under på mye av det som er skrevet av de andre:)

Gjør henne trygg med faste kompiser, og da er det beste å gå tur først, uten at de hilser, for deretter å slippe de (hvis omgivelsene tillater det).

Hvis du er mye i parkene fremover ville jeg brukt den tiden på å trene rolig-trening og passivitet, med mye ros og kos når hun slapper av.

Jeg vil legge til at det finns god og dårlig sosialisering. Den episoden dere hadde sist ville jeg kalt dårlig sosialisering (altså at hun ble negativt berørt av å møte andre fremmede hunder) - Det trenger ikke være utslagsgivende, men det var en dårlig erfaring for henne. Så, velg dine møtesituasjoner med omhu, og som du sier; du vil jo bare ha en god og sosial hund - og akkurat derfor er det din jobb å legge til rette for at hun får opplevd gode møtesituasjoner med folk og fe ;-)

Som en generell regel kan du ha med deg masse godis på tur, og hvis folk vil hilse på henne, kan de sette seg ned, med godis og vente til at voffsen kommer til dem, da får du skapt en rolig og fin møtesituasjon med en fremmed. Hvis hun trekker seg unna respekterer man det, og man kan kaste godiset rundt på gresset i stedet:) I det store bildet handler det om å ikke sette henne i vanskelige situasjoner før hun er klar for det :)

Masse lykke til! :)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...