Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en staffordshire tispe på 10 måneder. I møte med andre hunder har hun alltid vært underdannig og konfliktsky. Frem til nå har hun alltid vært leken, men satt seg ned og skvetter og bøyer hodet til siden. Større hunder har hun slikket rundt munnen og smisket for å vise at hun "bare er en valp". Frem til nå. Da jeg gikk tur med henne her om dagen slapp jeg henne på et hundejorde slik at hun kunne hilse og løpe fritt slik vi pleier. Vi møtte to franske bulldoger (valper) og en jack russel.

Det virket som om underdannigheten har "utviklet" seg til nervøsistet, ørene bak, hodet lavt og halen under buken. Da den ene valpen ble litt pågående snerret hun og glefset. Jeg kalte henne inn og fikk kontakt og ruslet rolig vekk. Dette var på ingen måte vanlig "kjefting" men en utrygg og nervøs hund. Jeg er redd dette skal utvikle seg, og at usikkerheten skal utvikle seg til agresivitet mot andre hunder. Er det noen som har erfaring med lignende? Råd/tips til hvordan jeg kan få henne til å føle seg tryggere rundt mindre hunder?

Det hører med til historien at vi kom hjem fra to dager i marka kvelden før, og at hun nok var sliten. Mulig hun hadde en "dårlig dag"? Uansett merker jeg at hun er veldig spak i møte med andre hunder og vil så gjerne få en trygg og sosial hund.

Hun har alltid lekt best med større raser, boxere osv. men aldri hatt konflikter eller dårlige erfaringer med mindre raser. Hun har bare ungått dem, og søkt seg mot de større.

En annen ting jeg har lagt merke til er at hun er utrygg når andre hunder "sloss". Ved to anledninger har hunn løpt i mellom to andre hunder som brummer og leker litt "røft". Ikke for å bli med i leken, det virker som om hun rett og slett vil splitte eller distrahere andre hunder som krangler eller leker.

Siden hun er en staffordshire bullterrier og det desverre fortsatt er mange fordommer mot denne rasen har jeg vært særdeles nøye med sosialisering og lydighetstrening. Hun har møtt andre hunder, barn og voksne så og si hver dag siden hun var 9 uker. Jeg har hele tiden vært bestem og rolig (min eventuelle skepsis skal ikke smitte over på henne)

Hun får fine turer og er på ingen annen måte understimulert.

Isak

Skrevet

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så altfor mye over dette når det kun har skjedd en gang. Som du sier kan det jo hende hun var sliten fra turen deres og ikke i humør til å herje med andre hunder.

Jeg har en staff selv, og det er sjeldent man får anbefalt denne rasen om det er viktig for en at hunden skal gå overens med alt og alle i hundeparken. Ha heller en eller to faste hundevenner du vet hun går godt overens med og la henne møte disse under kontrollerte omgivelser og se an oppførselen hennes sammen med de :)

Skrevet

Jeg ville ikke sluppet henne løs med hunder hun er usikker på. Avtal heller med noen med trygge og gode hunder, så kan dere starte med å gå tur sammen. Da vil hun hvertfall lære at hun ikke trenger å forholde seg så veldig mye til de andre hundene, og at du har kontroll over situasjonen. Skal du slippe henne løs med andre hunder, gjør det kun med hunder du kjenner, og som hun er trygg på.

Dette er det jeg ville gjort hvertfall, ikke tving henne på andre hunder som hun er usikker på. At hun glefset etter en var nok bare en måte å si fra om at hun ønsket fred. Hun viste jo tross alt mange tegn før hun gjorde det, og jeg personlig ville fjernet henne fra situasjonen før hun ble "tvingt" til å si fra selv med å glefse...

  • Like 2
Skrevet

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Skrevet

Med å gjøre slik som Laikamor beskriver med blant annet å omgå det hunden mener er rolige/trygge hunder, så vil det også være rom for å utvikle den iboende tryggheten hos hunden din, få bygget opp mestringen på en positiv måte og deretter bli mindre usikker på sikt :)

Å gå turer med andre trivelige hunder er også en fin måte å omgås andre hunder på. Ved å stå stille oppstår det raskt masing/konflikter, men driver dere fremover sammen så blir fokuset noe helt annet.

  • Like 2
Skrevet

Skal ikke på død og liv tvinge henne på andre hunder, hun trekker og vil bort og hilse selv, logrer med halen helt til hun kommer fem meter fra. Det som jeg ikke skjønner er at hun frem til nå har vært sosial og leken, men alltid noe usikker. Det er selvfølgelig greit, og jeg synes faktisk det er behagelig at hun ikke på død og liv skal være øverst på rangstigen og yppe til bråk. Men en usikker hund kan være skummel, og jeg vil heller være føre var. Jeg har hatt hund hele livet, (min første staff) og aldri sett slike tegn før. Har en Vorsteher/pointer som heller ikke er spesielt sosial, men hun snuser bare for seg selv og ungår andre hunder, men er trygg og bestemt i så måte. Det er at min staff vil bort til alt og alle, for så å være utrygg jeg ikke forstår.

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Skrevet

Hva med å trene passering? Ha så god avstand til møtende hund at hun er rolig. Belønn henne for å være rolig, enten hun ser på deg eller hunden (vær sikker på at hun har oppfattet at hunden er der). Etter hvert kan du gå nærmere, Til slutt vil hun da lære seg å være rolig under passeringer.

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Skrevet

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Skrevet

Har aldri hatt noen problemer med passering. Problemet mitt er at jeg bor i byen, og er ofte ute i parker om sommeren.

Oppfattet det slik siden du sa hunden din dro for å hilse og ville bort til andre. Men om ikke det er noe problem står jeg for det jeg skrev tidligere om å ikke la hun hilse på fremmede hunder eller hunder den er utrygg på. Om hunden bare får positive opplevelser med andre hunder(kjente og trygge hunder) vil den etterhvert bli trygg.

Hunden din trenger vel ikke hilse på andre selv om dere er i parker?

Skrevet

Nå tenker jeg litt sånn, må hunden din hilse på alle andre?

Dermed er det jo bare å unngå å hilse på andre hunder, altså fremmede hunder. Finn deg heller noen trygge gode hundevenner til tispa di. Du kan jo fortsatt oppholde deg i parker uten at hundene må oppi hverandre.

Hunden min får ikke hilse på fremmede hunder, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. Da får hun heller dra og være med hunder jeg kjenner og som hun går godt sammen med.

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Skrevet

Da ville jeg tatt til meg endel av rådene her, og som det virker som du ønsker, lagt ned en jobb for å få henne trygg. Det vil bety at det kan bli noen måneder nå der hun ikke får hilse på fremmede hunder, men så vil du jo få igjen for resten av hennes liv.

Skrevet

Ideelt sett ja:

Klart det går ann å ha en hund som ikke får hilse på andre, men det gjør jo hverdagen mye enklere hvis den er i harmoni med andre. Det har vært veldig behagelig med de hundene jeg har hatt tidligere som kan komme over ens med andre. Super hyggelig å se de leke og jage med andre, bra for mosjonen og treningen. Jeg vil gjerne kunne ha henne gående fritt uten å bekymre meg over hva som måtte dukke opp bak neste sving. Det gjør det også lettere hvis noen skal passe henne for eksempel.

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Poenget mitt er at hvis det er mulig synes jeg det er både morsommere og enklere å ha en sosial hund, men det viktigste er jo at hun føler seg trygg! :)

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Skrevet

Kjedelig å måtte "passe seg" for andre hunder. Selv om jeg evt skulle ha gått med henne i bånd og ungått andre hunder, er det mange i Oslo som har hundene sine løse. Rett som det er kommer det bort noen som vil leke.

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

  • Like 1
Skrevet

Du har kjøpt deg en Staff? Det er absolutt ikke gitt at hun kommer til å fungere med fremmede hunder når hun blir voksen uansett. Det finnes mye sammekjønns aggresivitet på rasen. Jeg personlig hadde kun plukket ut en 2-3 hunder som hun fungerer godt sammen med og latt det være med det, en hund har ikke noe nytte av å leke med annenhver hund den møter, spesielt ikke hvis hunden itilegg er nervøs ovenfor fremmede hunder.

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Skrevet

Ja jeg har kjøpt en staff og jeg er klar over rasens lynne og trekk generellt. Jeg mener likefullt det er verdt et forsøk, og trene henne nå. Dersom problemet jobbes med tidlig og med en dose tålmodighet er det fullt mulig å få en sosial hund, også en staff. Som Siri Eveline også sier, det man legger i jobb nå for man igjen for siden. At det er en staff er ikke det samme som at hun ikke er mulig å tilvenne å trene...

Jeg har hatt, og vært med og trent irsk setter, golden retriver, dobberman, gordon setter vorsteher/pointer og nå altså en staff. Jeg har gått diverse kurs og lest bøker. Selvsagt. Problmet er at jeg ikke har sett disse mostridende signalene før og lurte på om noen har erfaring med lignende.

Selvfølgelig, men nå har hver rase sin genpakke og hadde det bare vært trening som skulle til så hadde vi ikke hatt de raseforskjellene vi har :) Jeg har selv en hund som er nervøs ovenfor andre hunder, hun får rett og slett ikke lov til å hilse på fremmede hunder. Men nå er ikke jeg avhengig av å ha en hund som går overens med alt, da hadde jeg heller ikke valgt å ha Staff :)

Skrevet

Nå kjenner du jo hunden din, så du kan jo se an hvem dere da møter. Hvis du ser det kommer en ukontrollerbar liten sak bort til dere, så kan du jo få hunden din i kontakt med deg og gå i bue og vekk. Ofte kommer ikke hunder helt bort når de ikke får noen møtende signaler fra den andre hunden. De stopper gjerne opp og blir veldig avventende og litt usikre på om de skal komme bort. Ved å gå slik markant rundt vil også sannsynligvis den andre hundeeieren se at dere ikke ønsker kontakt og forhåpentligvis roper inn hunden sin.

Hvis jeg skulle gitt et råd her så er det å drille inn solid kontaktlyd og det å gå fot med full kontakt på deg mens hun har morsomme forventninger om en real draøkt eller en pølsebit eller hva hun nå anser som bra lønn for strevet ;) Dette kan kanskje være nok til å distrahere henne utav situasjonen der og da.

Takk :) Så enkelt kan det gjøres. Skal prøves ut!

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er veldig vanlig at sånt skjer, i den alderen hun er i nå.
Jeg skriver under på mye av det som er skrevet av de andre:)

Gjør henne trygg med faste kompiser, og da er det beste å gå tur først, uten at de hilser, for deretter å slippe de (hvis omgivelsene tillater det).

Hvis du er mye i parkene fremover ville jeg brukt den tiden på å trene rolig-trening og passivitet, med mye ros og kos når hun slapper av.

Jeg vil legge til at det finns god og dårlig sosialisering. Den episoden dere hadde sist ville jeg kalt dårlig sosialisering (altså at hun ble negativt berørt av å møte andre fremmede hunder) - Det trenger ikke være utslagsgivende, men det var en dårlig erfaring for henne. Så, velg dine møtesituasjoner med omhu, og som du sier; du vil jo bare ha en god og sosial hund - og akkurat derfor er det din jobb å legge til rette for at hun får opplevd gode møtesituasjoner med folk og fe ;-)

Som en generell regel kan du ha med deg masse godis på tur, og hvis folk vil hilse på henne, kan de sette seg ned, med godis og vente til at voffsen kommer til dem, da får du skapt en rolig og fin møtesituasjon med en fremmed. Hvis hun trekker seg unna respekterer man det, og man kan kaste godiset rundt på gresset i stedet:) I det store bildet handler det om å ikke sette henne i vanskelige situasjoner før hun er klar for det :)

Masse lykke til! :)))

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...