Gå til innhold
Hundesonen.no

MR-bilder av kne, hva ser dere? Hjelp!


Evelzz
 Share

Recommended Posts

Jeg er supernysgjerrig på noen bilder tatt av et kne i dag, og veldig spent på om dere kan se noe galt. Svaret kommer i morgen, men kjør på! Hva tror vi er problemet?

Bildene er av 23 år gammelt venstre fremkne på noe så kjedelig som et menneske. Kneet er ganske smertefullt, hovner opp etter trening, og "murrer" konstant. Har pågått i et par mnd, men ekskalert noe vannvittig siste syv dagene.

Jeg er så nysgjerrig på hva det er at jeg blir litt sprø, og blir veldig glad for tanker og innspill.

Kne.jpg

Kne2.jpg

Kne3.jpg

Kne4.jpg

Kne5.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror det skal mye til om du får noen svar på dette her altså, MR er for spesielt interesserte. Jeg er halvstudert radiograf og kan konkludere med at jeg kan tyde bildene, men tolke de overlater jeg til noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett en del knokler i mitt liv, ikke humane. Så jeg kjenner jo igjen mye av strukturene. Men MR kan jeg overhodet ikke lese.

Så dessverre må du leve i nysgjerrigheten en stund til. Intr å høre hva det er når du får svar da :) (hvis noe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber på et sted der de tar MR men klarer nok ikke å lese av bildene. Er ikke radiolog.. Men det er 5 bilder her, men du har nok tatt over 100 bilder tenker jeg. Uansett må du nok vente til en radiolog har sett på dem:) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tanker og svar folkens :)

Det som kom frem var at det var en del små tretthetsbrudd i selve leddet, i tillegg til et klart brudd på menisken. Ikke helt heldig - samtidig som det er noe som forhåpentligvis vil leges med tiden. Legen vil i første omgang bare behandle med VM i ro og fred - og Ibux som eneste betennelsesdempende (betennelse i bruddet i menisken). Jeg er skeptisk, og heller mer mot å forhøre meg om bruk av kortison istedenfor. Noen her som har testet det i andre knær enn hesteknær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Takk for tanker og svar folkens :)

Det som kom frem var at det var en del små tretthetsbrudd i selve leddet, i tillegg til et klart brudd på menisken. Ikke helt heldig - samtidig som det er noe som forhåpentligvis vil leges med tiden. Legen vil i første omgang bare behandle med VM i ro og fred - og Ibux som eneste betennelsesdempende (betennelse i bruddet i menisken). Jeg er skeptisk, og heller mer mot å forhøre meg om bruk av kortison istedenfor. Noen her som har testet det i andre knær enn hesteknær?

Æsj :/

Har ikke erfaring med kortison i knær, men bror som fikk det i ankel. Funket "der og da" men ikke noe varig resultat for en håndballspiller. Måtte gi seg tilslutt da det ikke ble borte eller fikk nok fred i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd kortison i et kne, en håndbak og et par albuer. Har funket som gull på mine ledd, men jeg står på en lav dose kortison hele tiden og har ikke tretthetsbrudd i mine ledd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tanker og svar folkens :)

Det som kom frem var at det var en del små tretthetsbrudd i selve leddet, i tillegg til et klart brudd på menisken. Ikke helt heldig - samtidig som det er noe som forhåpentligvis vil leges med tiden. Legen vil i første omgang bare behandle med VM i ro og fred - og Ibux som eneste betennelsesdempende (betennelse i bruddet i menisken). Jeg er skeptisk, og heller mer mot å forhøre meg om bruk av kortison istedenfor. Noen her som har testet det i andre knær enn hesteknær?

jeg fikk kortison i skulderen og ja du føler deg jo immari bra der da og kan bruke den og alt, men du skader den jo mer siden du ikke kjenner det så :aww:

og jeg vet du er skikkelig dårlig på vm i fred og ro :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tanker og svar folkens :)

Det som kom frem var at det var en del små tretthetsbrudd i selve leddet, i tillegg til et klart brudd på menisken. Ikke helt heldig - samtidig som det er noe som forhåpentligvis vil leges med tiden. Legen vil i første omgang bare behandle med VM i ro og fred - og Ibux som eneste betennelsesdempende (betennelse i bruddet i menisken). Jeg er skeptisk, og heller mer mot å forhøre meg om bruk av kortison istedenfor. Noen her som har testet det i andre knær enn hesteknær?

Au! Håper du kommer deg raskt. Men menisken vil vel ikke gro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke jeg supermye om meniskene enda altså, men jeg har hørt at skader på menisken ikke gror av seg selv :P Derfor det ofte må operasjon til for å fikse den. Kommer jo ikke blod osv til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...