Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Carla Sofia
 Share

Recommended Posts

Å ta i nakkeskinnet er å gi oppmerksomhet for bjeffinga, og oppmerksomhet er ofte det de vil ha, og da er det samme om det er positiv eller negativ oppmerksomhet :)

Har dere prøvd time-out? Ha et bånd hengende klart i et bordbein eller lignende, ved første bjeff føres valpen rolig dit og festes i båndet, uten kjeft eller annen oppmerksomhet. Den vil muligens bjeffe enda verre med en gang, men hvis dere tar det helt med ro og ikke gir noe oppmerksomhet på bjeffinga, men rolig slipper valpen løs igjen når den er rolig, og gjentar dette på nøyaktig samme måten flere ganger vil den nok snart skjønne poenget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan reagerer den når den blir tatt i nakkeskinnet? Det har kanskje ingen effekt iom at den fortsatt bjeffer?

Jeg synes time outmetoden virket litt "masete og styrete" for å korrigere bjeffing. Og det er da også å gi hunden oppmerksomhet, noe man nødvendigvis må gi uansett, når man skal korrigere en hund?

Hva med en tom flaske av et slag som du kan blåse luft på den med, hver gang den bjeffer?

En sånn sitronsaftflaske f eks.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes en bok som gir en liten innføring som kan være kjekk for dere å lese vedrørende bjeffingen. Boken heter "Bjeffing - språket som høres": Link: http://huldraforlag.mamutweb.com/Shop/Product/Bjeffing-Spr%C3%A5ket-som-h%C3%B8res/101

Støtter for øvrig ikke å begynne å sprute med eller uten sitronvann/nakkerist/diverse ubehag på en liten tass av en valp på 12 uker som bjeffer (av uviss grunn). Derimot anbefaler jeg dere å lære mer for å trene valpen til kontakt og samspill, og et valpekurs er en bra start for å lære å trene/forme valpen deres. Da har dere også instruktører å spørre underveis om valpetrening og de vanlige valpe-problemstillinger som dukker opp underveis.

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nakkeskinn, spruting? Unnskyld, men hva i herrensnavn er dette for forslag? :no:

Det er forbudt ved norsk lov å utøve vold og/eller påføre unødige påkjenninger og belastninger mot dyr. Du har faktisk brutt §3 og §14 i Lov om dyrevelferd (og i følge §5 så har man faktisk plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet.)

Jeg synes dette er ganske brutale forslag, de vil øke stress hos hunden, hva er vitsen når det finnes bedre metoder å behandle bjeffingen på??

Clara Sofia, det er veldig bra at du spør om råd, men du er nødt til å tenke litt her. Du bruker 3 sekunder og skriver én setning som svar, og det er ikke nok til kunne hjelpe deg.

Altså symptomet er bjeffing, men HVORFOR bjeffer valpen? Kjeder den seg? Trenger den oppmerksomhet? Er det spesielle lyder som starter bjeffingen? Bjeffer den som del av lek fordi den er oppspilt? osv. Prøv å beskrive situasjonen litt nærmere (det finnes ingen resept mot bjeffing generelt) så skal jeg komme med råd i bøtter og spann

Husk at nesten alle hunder bjeffer, det er helt naturlig. Når en valp gjør noe du ikke ønsker så skal man trene det bort.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes en bok som gir en liten innføring som kan være kjekk for dere å lese vedrørende bjeffingen. Boken heter "Bjeffing - språket som høres": Link: http://huldraforlag.mamutweb.com/Shop/Product/Bjeffing-Spr%C3%A5ket-som-h%C3%B8res/101

Støtter for øvrig ikke å begynne å sprute med eller uten sitronvann/nakkerist/diverse ubehag på en liten tass av en valp på 12 uker som bjeffer (av uviss grunn). Derimot anbefaler jeg dere å lære mer for å trene valpen til kontakt og samspill, og et valpekurs er en bra start for å lære å trene/forme valpen deres. Da har dere også instruktører å spørre underveis om valpetrening og de vanlige valpe-problemstillinger som dukker opp underveis.

Lykke til! :)

Jeg har ikke anbefalt å sprute sitronvann på hunden, nå må du lese hva som står skrevet! Jeg foreslo å bruke en TOM flaske, som f eks en sitronflaske, til å dærte litt luft på nesen/ansiktet til hunden når den bjeffet.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke anbefalt å sprute sitronvann på hunden, nå må du lese hva som står skrevet! Jeg foreslo å bruke en TOM flaske, som f eks en sitronflaske, til å dærte litt luft på nesen/ansiktet til hunden når den bjeffet.

Du får starte som et godt eksempel selv med å lese hva som egentlig står :) Mitt innlegg er ikke skrevet hverken om eller til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøker å være et godt eksempel hele tiden, men det er vel naturlig å svare når du direkte refererer og feilsiterer det jeg har skrevet tidligere. Og da føler jeg faktisk for å oppklare for ikke fremstå som komplett idiot.

Men om det med spruteflasken ikke var myntet på meg, men tatt fra helt andre steder så beklager jeg at jeg tok det som kritikk.

Da var jo den saken oppklart:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nakkeskinn, spruting? Unnskyld, men hva i herrensnavn er dette for forslag? :no:

Det er forbudt ved norsk lov å utøve vold og/eller påføre unødige påkjenninger og belastninger mot dyr. Du har faktisk brutt §3 og §14 i Lov om dyrevelferd (og i følge §5 så har man faktisk plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet.)

Jeg synes dette er ganske brutale forslag, de vil øke stress hos hunden, hva er vitsen når det finnes bedre metoder å behandle bjeffingen på??

Clara Sofia, det er veldig bra at du spør om råd, men du er nødt til å tenke litt her. Du bruker 3 sekunder og skriver én setning som svar, og det er ikke nok til kunne hjelpe deg.

Altså symptomet er bjeffing, men HVORFOR bjeffer valpen? Kjeder den seg? Trenger den oppmerksomhet? Er det spesielle lyder som starter bjeffingen? Bjeffer den som del av lek fordi den er oppspilt? osv. Prøv å beskrive situasjonen litt nærmere (det finnes ingen resept mot bjeffing generelt) så skal jeg komme med råd i bøtter og spann

Husk at nesten alle hunder bjeffer, det er helt naturlig. Når en valp gjør noe du ikke ønsker så skal man trene det bort.

Syns det var litt overdrevet skrevet at disse metodene er brudd på loven om dyrevelferd. Husk at vi som har hund må trå frem som valpens leder i flokken, og snakke på språket hunden forstår. det å ta valpen i nakkeskinnet er noe hundemoren gjør støtt og stadig, og hun setter på plass valpen på denne måten når den gjør noe hun ikke liker. Man skal ikke gjøre hunden vondt, men et tak i nakkeskinnet har den ikke noe vondt av. det er ikke med dette sagt at dette løser problemer med bjeffing, det vet jeg ikke.

det finnes så mange meninger om hva som er rett og galt når det gjelder trening av hund. Noen mener det å straffe hunden (ikke i form av smerte!) er greit, mens noen andre mener at det å gi et strengt nei, aldri burde skje, og man skal kun trene hunden med å gi ros når den gjør noe bra, og ignorere ting man ikke liker. Selv syns jeg man skal sette hunden på plass når den gjør noe galt. Hunder er veldig brutale med hverandre av natur, og sier klart ifra når grenser blir over-trådd eller når de vil markere deres lederskap. Vi må behandle de som det de er, og ikke mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har også et problem med at valpen bjeffer (5mnd) Hvis jeg setter han i løpesnora ute, og jeg står rett i nærheten for å gjøre hagearbeid eller div. Bjeffer han, høyt og ukontrollert. Aner ikke hva jeg skal gjøre, utnom at naboene og jeg blir litt smågal. Har forsøkt å si nei på en bestemt måte og det nytter ikke å gå bort til han, fordi da blir situasjonen en lek. Han bjeffer aldri ellers. Og vi har øvd på å at han skal være alene hjemme, noe som fungerer.

Noen ganger blir jeg så oppgitt, fordi jeg vet at svaret sikkert er et enkelt knept, men jeg aner ikke. Noen som har gode råd til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er masse tips.

http://dogmantics.com/free-video-list/reactivity-and-barking/

kort sagt; hvis du vet at hunden bjeffer i en bestemt situasjon så kan du introdusere situasjonen "på nytt" ved å gå langsomt frem og gi belønning (godbit/ros/lek/klapp/oppmerksomhet) for at hunden IKKE bjeffer.

Når det gjelder løpestreng så kan dere f.eks tilbringe tid sammen på stedet hunden står bunden uten å binde den. Gjør noe hyggelig. Ingen bjeffing= belønning

øk så utfordringen med å binde den, og bevege deg langsomt lengre unna - over flere økter. Begynner bjeffingen så må du et hakk tilbake.

Det er ikke noe enkelt knep akkurat, snarere ganske mye jobb. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...