Rettrygget schæfer?

[Emilie]

Det er vell ingen som har sagt noe om tittler og konkurranse.. Det viktigste er jo ikke prestasjoner i konkurranse, men at hunden får et aktivt variert liv, og for en brukshund at den også får jobbe en del. Noen er ikke så ille, andre er ganske krevende. Jeg ville ikke kjøpt bruksschæfer og satset på at den ble bedagelig, ikke skjønner jeg hvorfor folk skal ha brukshund heller om de ikke skal bruke den. Da finnes det en haug med andre raser som ikke blir avlet fram til og jobbe.

Nå ville ikke jeg i prinsippet, anbefalt NOEN schæfer, om man ønsker seg en bedagelig hund. Aktivitetsnivået hos show- og brukshunder spriker ikke så veldig hos schæferen, så jeg skjønner ikke hvorfor man er så besatt av å fraråde folk fra brukslinjene, sammenlignet med hva man gjør når det annonseres at man vil ha vanlig schæfer. Vil man ha schæfer, så bør det ligge til grunn at man vil bruke den. Uansett linjer. Så får folk bestemme selv om de ønsker seg banan eller sagkrakk.

[Emilie]

Det er med all respekt å melde overforenkling å si at stress handler mer enn noe annet om forventninger enn noe annet. Lista for når de blir stressa er mer eller mindre medfødt. Hvordan de håndterer det, kan dog være tillært, eller manglende læring i hvordan de skal håndtere det, er kanskje rettere sagt.

Man må for all del sitte og slenge med leppa om utstillingsvarianter og hvor mye dårligere de er enn de bruksavla, og at enhver idiot kan kjøpe seg bruksavla hund uten å ha noen større ambisjon om å bruke den. Men om enhver idiot kan gi en bruksavla hund det den fortjener/trenger/burde få, så er det vel strengt tatt ikke rare forskjellen på bruksavla og utstillingsavla hund, er det vel? Og når enhver idiot kjøper bruksavla hund, så tar det ikke lange tiden før man avler bruksavla hunder også litt lettere mentalt, sånn at enhver idiot klarer å håndtere de.

Så for all del. Reklamer om hvor ***** fantastiske familiehunder bruksavla hunder er, la oss avle alle raser og alle varianter av raser sånn at alle kan ha en. Til slutt sitter vi igjen med ymse varianter av den hvite golden retriveren, og det er jo det vi alle ønsker oss, ikke sant?

Forskjellen mellom linjene er ikke nødvendigvis intensiteten av drifter, men balansen mellom dem. Ergo finner man lett en heit showhund også, gjerne en som kan være litt vanskelig å jobbe med, sammenlignet med en bruksavlet en. Derfor vil jeg påstå at en showhund har like mye/lite å gjøre i et hjem hvor det er lite aktivitet. Og det var det som var essensen i innleggene mine, var det så vanskelig å forstå?

[Malamuten]

Nå ville ikke jeg i prinsippet, anbefalt NOEN schæfer, om man ønsker seg en bedagelig hund. Aktivitetsnivået hos show- og brukshunder spriker ikke så veldig hos schæferen, så jeg skjønner ikke hvorfor man er så besatt av å fraråde folk fra brukslinjene, sammenlignet med hva man gjør når det annonseres at man vil ha vanlig schæfer. Vil man ha schæfer, så bør det ligge til grunn at man vil bruke den. Uansett linjer. Så får folk bestemme selv om de ønsker seg banan eller sagkrakk.

Det er jeg forsåvidt ikke uenig i, men her oppe er det iallefall store spriker mellom de eksteriøravla og de bruksavla hundene jeg har sett og truffet, sånn aktivitets og bruksmessig..

[Malamuten]

Jeg ville ha en schæfer. Jeg ville ha en schæfer som ser ut som det i mitt hode er sånn en schæfer skal se ut. Jeg ville ha en frisk schæfer. Jeg ville ha en schæfer med stor leklyst og gode bruksegenskaper som også evner å slappe av når passiv. Jeg vil trene lydighet men har ingen ambisjoner om å reise land og strand for å konkurrere og bli verdensmester. Jeg ville ha en trygg hund, en stabil hund. Jeg kunne ikke hatt en bedre hund enn Aska. Hun er med meg overalt. På skolen, på jobb av og til, på cafe, til venner osv osv osv. Hun tar alt med knusende ro men er lett å gire opp og leke med om man ønsker det. Vi trener LP og skal prøve oss på litt agility også fordi hun blir så gira på det. Jeg lette lenge og sendte mange mailer før jeg fant en oppretter, og fortalte åpent om mine planer for hunden. Jeg tror ikke de solgte den til meg fordi de hadde problemer med å få valpene solgt altså.

Men du skriver jo at du trener med hunden din, selv om du ikke vil bli verdensmester.. Langt i fra alle vil reise land og strand rundt og satse på VM, det er ikke det som er viktig heller..

[Guest 2ne]

Forskjellen mellom linjene er ikke nødvendigvis intensiteten av drifter, men balansen mellom dem. Ergo finner man lett en heit showhund også, gjerne en som kan være litt vanskelig å jobbe med, sammenlignet med en bruksavlet en. Derfor vil jeg påstå at en showhund har like mye/lite å gjøre i et hjem hvor det er lite aktivitet. Og det var det som var essensen i innleggene mine, var det så vanskelig å forstå?

Forskjellen mellom linjer er også alvoret som ligger i hundene, ihvertfall på andre delte raser. Med mye drifter og mot, får man også hunder som mener det litt mer når de mener noe. Det er alvoret folk sliter med å takle, det er forskjell på å håndtere en som mener det når den sier i fra, og en som bare "later som" den mener det når den sier i fra.

Hvorfor tror dere vi har fått delte raser i utgangspunktet? Kan det være fordi at de appellerer til folk som strengt tatt ikke trenger så mye hund? Kan det være fordi at man har avlet så mye hund til litt mindre hund, fordi at de skal passe til folk som ikke trenger så mye hund? Jeg syns det er kjipt at det har blitt en motedille å ha bruksavla hunder, samme hva du har tenkt å bruke den til. Det burde være for spesielt interessert, ikke familien Hansen som skal ha seg en hyggelig familie- og turhund. ALLE hunder kan være hyggelige familie- og turhunder, ikke alle hunder kan være/er brukshunder. For meg er det helt greit at det er forskjell.

[Anette]

Nå finnes det jo noe imellom ekstrem froske ben og bruks linjer da.

[Margrete]

Det er med all respekt å melde overforenkling å si at stress handler mer enn noe annet om forventninger enn noe annet. Lista for når de blir stressa er mer eller mindre medfødt. Hvordan de håndterer det, kan dog være tillært, eller manglende læring i hvordan de skal håndtere det, er kanskje rettere sagt.

Man må for all del sitte og slenge med leppa om utstillingsvarianter og hvor mye dårligere de er enn de bruksavla, og at enhver idiot kan kjøpe seg bruksavla hund uten å ha noen større ambisjon om å bruke den. Men om enhver idiot kan gi en bruksavla hund det den fortjener/trenger/burde få, så er det vel strengt tatt ikke rare forskjellen på bruksavla og utstillingsavla hund, er det vel? Og når enhver idiot kjøper bruksavla hund, så tar det ikke lange tiden før man avler bruksavla hunder også litt lettere mentalt, sånn at enhver idiot klarer å håndtere de.

Så for all del. Reklamer om hvor ***** fantastiske familiehunder bruksavla hunder er, la oss avle alle raser og alle varianter av raser sånn at alle kan ha en. Til slutt sitter vi igjen med ymse varianter av den hvite golden retriveren, og det er jo det vi alle ønsker oss, ikke sant?

Jeg satt å prøvde å formulere noe slikt i går tidlig, men takk for at du gjorde det for meg! Jeg ønsker mye heller at det går andre veien, altså at show blir mer mentalt og fysisk lik bruksschæferen. IKKE veien den står i fare for om oppdrettere selger til gud og hvermann.

[Emilie]

Forskjellen mellom linjer er også alvoret som ligger i hundene, ihvertfall på andre delte raser. Med mye drifter og mot, får man også hunder som mener det litt mer når de mener noe. Det er alvoret folk sliter med å takle, det er forskjell på å håndtere en som mener det når den sier i fra, og en som bare "later som" den mener det når den sier i fra.

Hvorfor tror dere vi har fått delte raser i utgangspunktet? Kan det være fordi at de appellerer til folk som strengt tatt ikke trenger så mye hund? Kan det være fordi at man har avlet så mye hund til litt mindre hund, fordi at de skal passe til folk som ikke trenger så mye hund? Jeg syns det er kjipt at det har blitt en motedille å ha bruksavla hunder, samme hva du har tenkt å bruke den til. Det burde være for spesielt interessert, ikke familien Hansen som skal ha seg en hyggelig familie- og turhund. ALLE hunder kan være hyggelige familie- og turhunder, ikke alle hunder kan være/er brukshunder. For meg er det helt greit at det er forskjell.

Det med alvor er slett ikke noe som er spesielt for de bruksavlede hundene. Og i grunnen er det ikke noe man alltid ønsker i brukshundene at all. Det varierer fra linjer til linjer og finnes i varierende grad hos både show og brukshunder. Har folk problemer med å takle alvor så står man over hele rasen, spør du meg.

[Guest 2ne]

Det med alvor er slett ikke noe som er spesielt for de bruksavlede hundene. Og i grunnen er det ikke noe man alltid ønsker i brukshundene at all. Det varierer fra linjer til linjer og finnes i varierende grad hos både show og brukshunder. Har folk problemer med å takle alvor så står man over hele rasen, spør du meg.

Man ønsker ikke alvor i en hund som skal være f.eks patruljehund?

[Emilie]

Man ønsker ikke alvor i en hund som skal være f.eks patruljehund?

Eh, var det DET jeg skrev? Hos tjenestehundene ønsker man alvor og tyngde, ja. Det er ikke synonymt med at alle bruksschæfere har det, eller at det er ønskelig. Man vil f eks ikke at brukshunden lett kan slå over i bevoktning på en figurant i skogen. Som sagt, det kommer an på linjer, og ulike oppdrettere med ulike kombinasjoner, leverer valper til ulike formål. Når jeg skal ha schæfer igjen, vil jeg ikke ha en hund med så mye alvor, for det har jeg ikke bruk for. Det kan jeg finne i de rette linjene. Det betyr ikke at jeg må kjøpe meg en showschæfer for å kunne oppnå - på ingen måte.

[Margrete]

Det er på en måte litt lettere å finne alvor og tyngde i bruksavlede dyr, det sier seg jo selv. Det er jo faktisk noe av greia med å avle på bruksdyr. Det var ikke bare pga fysikken de avlet på den "orginale" typen.

[Emilie]

Det er på en måte litt lettere å finne alvor og tyngde i bruksavlede dyr, det sier seg jo selv. Det er jo faktisk noe av greia med å avle på bruksdyr. Det var ikke bare pga fysikken de avlet på den "orginale" typen.

Når man promoterer schæferen som brukshund generelt, så sier det også kanskje seg selv at det bor en del i denne også. Særlig med tanke på de avlskravene som er satt hos rasen i dag.

[Margrete]

Når man promoterer schæferen som brukshund generelt, så sier det også kanskje seg selv at det bor en del i denne også. Særlig med tanke på de avlskravene som er satt hos rasen i dag.

Nå har jo spesielt du vært veldig opptatt av at showdelen er ødelagt, så det kommer litt overraskende på meg at du faktisk sier at grått er like bra som farget, og det er bare kjøpe etter hva man liker av utseende. Er vi ikke litt ute å kjører igjen da? Selv jeg, som er opptatt av å forsvare showdelen, ser at det bor litt mer i grått enn hos de fargede. De fargede er også brukshunder, men det blir som du også nevner, linjeforskjeller her. Veldig mange av showlinjene er modererte, ett fåtall har fortsatt masse, mens hos de grå er det omvendt, altså ett fåtall er moderate, mens veldig mange har masse. Da er vi vel tilbake til "start". Trenger egentlig Fru Jensen som ønsker seg en fam.hund, men skal trene litt, en grå fordi hun synes utseende er bedre. Blir ikke det feil, og vil da ikke useriøse oppdrettere oppdage dette markedet og gjøre den "perfekte" brukshund til noe vi alt har, bare i grått?

For å oppklare før du blir sint Mulig jeg har på feil briller og har lest det du sier helt feil

[Malamuten]

Når man promoterer schæferen som brukshund generelt, så sier det også kanskje seg selv at det bor en del i denne også. Særlig med tanke på de avlskravene som er satt hos rasen i dag.

Hvilke avlskrav er det? IPO1 ? Det krever ikke akkurat en ekstrem hund og komme seg gjennom et IPO 1 prgram til godkjent. Og gjelder det alle dyr i avel eller gjelder det bare hanner? Hunder etter ikke bruksmeritterte foreldre, blir ikke de registrert i nkk?

[Margrete]

Hvilke avlskrav er det? IPO1 ? Det krever ikke akkurat en ekstrem hund og komme seg gjennom et IPO 1 prgram til godkjent. Og gjelder det alle dyr i avel eller gjelder det bare hanner? Hunder etter ikke bruksmeritterte foreldre, blir ikke de registrert i nkk?

Alt du trenger for å avle litt på schæfer er slettes ikke mye FA eller FP en rød slufse og avlsgodkjenning 2. Avlsgodkjenning 1 oppnås når du har brukskåret hunden. Tisper og hannhunder. Alle blir registrert i NKK uansett avlsgodkjenning

[Emilie]

Seriøst, Margrete? At jeg mener at bruks og show er like bra? Nei, vet du, jeg GIDDER ikke og ta den diskusjonen med deg, jeg vet hvor jeg står, og det tror jeg du vet også.

[Margrete]

Seriøst, Margrete? At jeg mener at bruks og show er like bra? Nei, vet du, jeg GIDDER ikke og ta den diskusjonen med deg, jeg vet hvor jeg står, og det tror jeg du vet også.

Men slapp av da! Det var jo derfor jeg skrev det jeg skrev under Jeg ble ekstremt stuss over at du mener det bor like mye i en show som i en grå... Så jeg tror du må gi meg en t-skje forklaring, for det er noe her jeg ikke får med meg da

Har lest meg opp enda en gang, og det hjalp med litt pepsi og sjokolade For når jeg er flink og leser hvert eneste ord så får det mening. Rett meg om dette er feil: du mener at show innehar mange egenskaper som de grå har, men balansen er kanskje ikke helt til stede. Riktig?

[Emilie]

Pepsi og sjokolade hjelper på det meste, for meg også Jepp, riktig

[Guest 2ne]

Eh, var det DET jeg skrev? Hos tjenestehundene ønsker man alvor og tyngde, ja. Det er ikke synonymt med at alle bruksschæfere har det, eller at det er ønskelig. Man vil f eks ikke at brukshunden lett kan slå over i bevoktning på en figurant i skogen. Som sagt, det kommer an på linjer, og ulike oppdrettere med ulike kombinasjoner, leverer valper til ulike formål. Når jeg skal ha schæfer igjen, vil jeg ikke ha en hund med så mye alvor, for det har jeg ikke bruk for. Det kan jeg finne i de rette linjene. Det betyr ikke at jeg må kjøpe meg en showschæfer for å kunne oppnå - på ingen måte.

Seriøst, Emilie? Mener du virkelig at den eneste forskjellen på en show-schäfer og en gråschäfer er balansen mellom drifter og bananryggen? Er det derfor gråschäferfolket "fleiper" om at bananschäferen burde deles i egen rase og kalles "stor tysk selskapshund"?

Du må ikke finne en bruksoppdretter for å finne en forholdsvis brukbar og balansert hund heller. Ikke på belgeren ihvertfall. Med en halv trilliard schäferoppdrettere, burde det være mulig å finne noe sånt på schäferen også, uten at de er bruksavla av den grunn.

[Emilie]

Seriøst, Emilie? Mener du virkelig at den eneste forskjellen på en show-schäfer og en gråschäfer er balansen mellom drifter og bananryggen? Er det derfor gråschäferfolket "fleiper" om at bananschäferen burde deles i egen rase og kalles "stor tysk selskapshund"?

Du må ikke finne en bruksoppdretter for å finne en forholdsvis brukbar og balansert hund heller. Ikke på belgeren ihvertfall. Med en halv trilliard schäferoppdrettere, burde det være mulig å finne noe sånt på schäferen også, uten at de er bruksavla av den grunn.

Synes du mentalitet og fysikk ikke er graverende nok forskjell kanskje? Hvis jeg ønsker meg en schæfer jeg kan bruke, så vil det også være naturlig for meg å velge hund fra en oppdretter som har dette som hovedfokus. Hvorfor skal jeg leite i jungelen av showoppdrettere, når mentaliteten jeg er ute etter ikke er spesielt enkel å finne der, når jeg kan gå rett til en oppdretter som kan servere de egenskapene på et sølvfat?

Å kalle showschæferen for en ren selskapshund, synes jeg man skal være forsiktig med å gjøre. Så lenge man driver og presser toppavlshundene gjennom diverse tester og prøver. Det forteller meg at man ønsker å produsere hunder som er mer enn bare selskapshunder.

[Kennel XO]

Målet til raseklubben som forvalter rasen er at rasen skal være en bruks, gjeter, tjeneste, vakt og familiehund. Da vil jeg tro oppdrettere på uansett linjer har dette som et mål i avlen sin... En slik rase uansett linjer burde ikke i mine øyne være hos Hr og Fru Hansen som har som mål å gå tur rundt kvartalet to ganger pr dag.

[Margrete]

Å kalle showschæferen for en ren selskapshund, synes jeg man skal være forsiktig med å gjøre. Så lenge man driver og presser toppavlshundene gjennom diverse tester og prøver. Det forteller meg at man ønsker å produsere hunder som er mer enn bare selskapshunder.

Jeg er enig i at man skal være forsiktig med å kalle show for selskapshund, det kan fort gå troll i ord. MEN jeg synes ikke kriteriene for å få avlsgodkjenning 1 er supervaskelige. Det kreves tre uker jobbing (hver dag) med en god hund, og litt lenger med en dårligere hund, eller lang tid med en dårlig hund. Gjennom det nåløyet kommer man i løpet av ett år så lenge bikkja ikke er helt ubrukelig, og da snakker jeg skikkelig ubrukelig! Det at man kan bruke samme hannhund ørten ganger er helt horribelt spør du meg. En hannhund kan altså bli brukt 10-15 ganger i løpet av en høst/vinter og ingen vet hvordan de valpene vil se ut! Altså blir det født ca 100 valper som potensielt kan ha hd/aa, aggresjoner, immunrelaterte sykdommer +++ DET synes jeg er ille! Der bør det komme ett eller annen krav. Det er jo flere raser som har det, hvor mangfoldet er mye mindre enn hos schæferen.

Så nei Emilie, jeg mener at når det kommer til kravene har vi enda en god vei å gå, men takk og lov så er det fornuftige oppdrettere som tar skjeen i egen hånd og gjør så godt de kan, med gode resultater!

Stakkars TS, hun ender opp med IKEA hund hun

[Mari]

Jeg har hatt en hund med mye mer i seg enn det jeg hadde behov for og helt ærlig? Det er ganske slitsomt å hele tiden skulle temme hunden. Han hadde det fint altså, men jeg skulle gjerne gitt ham et liv der han gjorde det han ble avlet for. Da hadde han virkelig nådd sitt potensiale. Det lå endel dårlig samvittighet der for å si det sånn.

Istedet måtte jeg hele tiden forsøke å holde han innenfor mine rammer, ikke hans, med skikkelig utfoldelse jevnlig selvsagt. Men ikke som selve årsaken til at jeg hadde ham. Jeg har lært en lekse altså, og føler jeg til mitt forsvar må nevne at hunden aldri var tiltenkt å bo hos meg og at han hadde det veldig bra hos oss også.

Jeg tror at alle hunder som kommer etter han så kommer jeg til å tenke at det er lettere å jobbe en hund opp, enn å dempe de iboende egenskapene den er født med. Og det kan være litt slitsomt å leve med iboende egenskaper når de går på tvers av det hundeholdet man har sett for seg. Jeg vil heller kjøpe for lite hund enn for mye.

Min hadde alvor i form av et jaktinstinkt som var av en annen verden, og han rakk å drepe i løpet av sitt liv. Jeg har også passet hund som hadde mye alvor mot mennesker i seg, og da snakker vi et ansvar som er enda vanskeligere å se for seg før man faktisk har levd det.

Min anbefaling er blitt å starte safe og heller jobbe seg oppover med hunder. Det er enormt mye å lære i de lettere hundene, både om hund og om sine egne muligheter og begrensinger. Så utrolig verdifull kunnskap! Jeg ser den hundeeieren jeg var da jeg dro hjem med min aller første valp, og den hundeeieren jeg er nå. Det er et helt liv siden vettu, og jeg er så mye smartere i valgene jeg tar nå enn jeg gjorde da. Jeg er himla glad for at mye-hunden kom som nummer fire og ikke som nummer en eller to.

[Guest Kåre Lise]

Jeg er enig i at man skal være forsiktig med å kalle show for selskapshund, det kan fort gå troll i ord. MEN jeg synes ikke kriteriene for å få avlsgodkjenning 1 er supervaskelige.

Avlsgodkjenning eller KK 1? Det har vært avlsgodkjenning og KK kåringsklasse I og II. Fra 2012 utgår kåringsklassene i følge NSchK.

Endring av kåringsklasser

• 
• 

Gjeldende fra 2012 vil det ikke lengere kåres hunder i klasse 1 og 2.

Dette fordi vi ønsker å sidestille den Norske kåringen med den SV (Tysk Schäferhund Klubb) bruker. Det

betyr at i fremtiden blir hunden kåret eller ikke kåret. (For avlsgodkjenning gjelder samme som tidligere)

Dette kan jo være ett skritt i riktig retning uten at jeg har satt meg noe mer inn i hva det betyr i praksis. Eneste jeg vet er at den tyske kåringen har vært "gjevere" internasjonalt da vi har sitti på våre egne kåringsklasser så da blir det kanskje litt strammere her og?

[Emilie]

Sitter på mobilen så quoten skar seg, men ja, Margrete, kravene er ikke spesielt strenge, og de kunne gjerne vært strengere. På den annen side, så er det ikke mange som kan matche schæferklubbens krav. Krav som gjør det litt vanskelig for meg å se at en schæferen er noe og gå for om man ønsker seg en daff hund, enten man ønsker seg en mild brukshund eller en slapp familiehund.