Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp bjeffer når den leker


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker som andre :-) Bjeffing = lek avsluttes, om valpen/hunden da er litt smart så vil den etterhvert skjønne at bjeffinga betyr at morroa stopper og på denne måten få dempet bjeffingen. Ikke sikkert det funker for alle sådan :P

Hva tenker dere på annen lekelyd? Rottweileren vår har alltid laget lyd når han leker. Typiske rottislyder hvor han høres mer ut som en bjørn enn en hund med brumming, brøling o.l. Det har aldri plaget meg, dog... Kan dette misforstås av andre hunder?,

Dalmisen min er oppvokst med rottisen. Han har aldri laget lyd ved lek før nå, han er 3 1/2 år ca og nå lages det litt knurre/brøle lyder bed lek. Første gangen jeg hørte det så ble jeg paff og avbrøt han da jeg nesten trodde han var sint, hadde aldri hørt den lyden fra han? :-P Men nå ser det ut til at det er lek og noe han har fått for seg nå... Det plager meg ikke da det ikke er mye eller ofte, og nå når jeg vet at det ikke er agressjon i bildet.

Hva tenker dere om slike lekelyder?? Bjeffing irriterer meg også, tåler det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er kineser-valp på 5 mnd som er ganske verbal både når han koser og når han leker, men det er som oftest ikke bjeffing.

Han kommer med gnurre/gromle/knurre/bromle/pipe-lyder, og halen går som en propell under leken, mens de samme, bare mindre intens og "mykere" lydene kommer når han koser. :wub:

Det er helt klart ikke noe annet enn lek/kos bak disse lydene, så det bryr jeg meg ikke om å få slutt på.

Bjeffing derimot, liker jeg ikke. Der har jeg gitt kort beskjed "Slutt!" og gått derfra/avbrutt leken/kosen. Lager ikke noe oppstuss, bare en kort beskjed og så gjennomfører jeg kommandoen selv ved å gå.

Han har noen ganger gitt hals om han er litt usikker på nye ting/folk, men da har jeg også gitt beskjed om å slutte, og så tatt ham med for å undersøke hva enn han ble usikker på (evt bare blitt sittende med ham til han selv sjekker ut om han virker veldig usikker).

Det har fungert greit for oss til nå, og han tar "Slutt!"-kommandoen fort nå og gir seg etter et-to bjeff. Mye mer morsomt å leke enn å bli stående igjen alene, virker det som :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lage bjeggingen om til en komando? da mener jeg at du alene kan trene på at den får godbit hver gang den bjeffer, og så setter du navn på det... som "bjeff" så til slutt så bjeffer den kanskje kun når du sier det, fordi da får den en godbit:) Er dette jeg har hørt man kan gjøre med hunder som hopper mye.. man lærer den "hopp" og så godbit, og så til slutt så slutter den hoppe, fordi den får kun godbit om du som sjef sier hopp:) forstår du? har ikke peiling på om dette funker, men noe i hodet mitt sier at får en hund komandoen "hysj" når den bjeffer, så vil hunden tro at den skal bjeffe mere når noen sier hysj til den... jeg har jo lært mi sitt, ligg, dekk, bli, og da gjør ho som jeg sier, så hvorfor skulle ikke da hund forstå at hysj er å bli bjeffe!

Jeg tror at i mitt tilfelle med min hund, ville det å belønne bjeffing bare gjøre at han bjeffer mer, i et håp om at kanskje han får belønning denne gangen. Han tilbyr jo alle de andre adferdene han kan uten at jeg gir kommando, så hvorfor ikke bjeffing også, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke ganske naturlig for en hund å bjeffe når den leker? Det er jo en del av hundens språk?

Vi har aldri hatt hunder som bjeffer i lek :-) Og til nå har jeg sjeldent observert bjeffing i hundelek også, det kan være knurring, brumming og brøling men lite bjeffing. Vil tro at det kanskje er rasebetinget hos noen?

f.eks har jeg sjeldent sett spisshunder i lek, samt småhunder. Men sett lek mellom veldig mange forskjellige raser og observert hundetreff både rasetreff og treff med forskjellige raser, det er lite bjeffing og lyd generelt synes jeg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...