Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp bjeffer når den leker


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker som andre :-) Bjeffing = lek avsluttes, om valpen/hunden da er litt smart så vil den etterhvert skjønne at bjeffinga betyr at morroa stopper og på denne måten få dempet bjeffingen. Ikke sikkert det funker for alle sådan :P

Hva tenker dere på annen lekelyd? Rottweileren vår har alltid laget lyd når han leker. Typiske rottislyder hvor han høres mer ut som en bjørn enn en hund med brumming, brøling o.l. Det har aldri plaget meg, dog... Kan dette misforstås av andre hunder?,

Dalmisen min er oppvokst med rottisen. Han har aldri laget lyd ved lek før nå, han er 3 1/2 år ca og nå lages det litt knurre/brøle lyder bed lek. Første gangen jeg hørte det så ble jeg paff og avbrøt han da jeg nesten trodde han var sint, hadde aldri hørt den lyden fra han? :-P Men nå ser det ut til at det er lek og noe han har fått for seg nå... Det plager meg ikke da det ikke er mye eller ofte, og nå når jeg vet at det ikke er agressjon i bildet.

Hva tenker dere om slike lekelyder?? Bjeffing irriterer meg også, tåler det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er kineser-valp på 5 mnd som er ganske verbal både når han koser og når han leker, men det er som oftest ikke bjeffing.

Han kommer med gnurre/gromle/knurre/bromle/pipe-lyder, og halen går som en propell under leken, mens de samme, bare mindre intens og "mykere" lydene kommer når han koser. :wub:

Det er helt klart ikke noe annet enn lek/kos bak disse lydene, så det bryr jeg meg ikke om å få slutt på.

Bjeffing derimot, liker jeg ikke. Der har jeg gitt kort beskjed "Slutt!" og gått derfra/avbrutt leken/kosen. Lager ikke noe oppstuss, bare en kort beskjed og så gjennomfører jeg kommandoen selv ved å gå.

Han har noen ganger gitt hals om han er litt usikker på nye ting/folk, men da har jeg også gitt beskjed om å slutte, og så tatt ham med for å undersøke hva enn han ble usikker på (evt bare blitt sittende med ham til han selv sjekker ut om han virker veldig usikker).

Det har fungert greit for oss til nå, og han tar "Slutt!"-kommandoen fort nå og gir seg etter et-to bjeff. Mye mer morsomt å leke enn å bli stående igjen alene, virker det som :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lage bjeggingen om til en komando? da mener jeg at du alene kan trene på at den får godbit hver gang den bjeffer, og så setter du navn på det... som "bjeff" så til slutt så bjeffer den kanskje kun når du sier det, fordi da får den en godbit:) Er dette jeg har hørt man kan gjøre med hunder som hopper mye.. man lærer den "hopp" og så godbit, og så til slutt så slutter den hoppe, fordi den får kun godbit om du som sjef sier hopp:) forstår du? har ikke peiling på om dette funker, men noe i hodet mitt sier at får en hund komandoen "hysj" når den bjeffer, så vil hunden tro at den skal bjeffe mere når noen sier hysj til den... jeg har jo lært mi sitt, ligg, dekk, bli, og da gjør ho som jeg sier, så hvorfor skulle ikke da hund forstå at hysj er å bli bjeffe!

Jeg tror at i mitt tilfelle med min hund, ville det å belønne bjeffing bare gjøre at han bjeffer mer, i et håp om at kanskje han får belønning denne gangen. Han tilbyr jo alle de andre adferdene han kan uten at jeg gir kommando, så hvorfor ikke bjeffing også, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke ganske naturlig for en hund å bjeffe når den leker? Det er jo en del av hundens språk?

Vi har aldri hatt hunder som bjeffer i lek :-) Og til nå har jeg sjeldent observert bjeffing i hundelek også, det kan være knurring, brumming og brøling men lite bjeffing. Vil tro at det kanskje er rasebetinget hos noen?

f.eks har jeg sjeldent sett spisshunder i lek, samt småhunder. Men sett lek mellom veldig mange forskjellige raser og observert hundetreff både rasetreff og treff med forskjellige raser, det er lite bjeffing og lyd generelt synes jeg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...