Gå til innhold
Hundesonen.no

Informativt fra Per Jensen


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Guest vivere
Ja, det er den. Men hvis eier har stått sammen med hunden - rett bak den. Så hadde det vært interessant å sett om samme hadde skjedd. For det kan som sagt kun være for at veggene er slik de er - at hundene foretrekker der det er mer oversikt elns

Ja det er interessant :) Per Jensen skriver (og sa under foredraget) at hunder er spesielt opptatt av det som de ser, d v s at de er mer observante på "eierens" atferd og uttrykk enn verbale kommandoer alene. Om man ser på hunden - eller rettere om hunden kan se ansiktet til føreren reagerer den raskere og mer presis enn om man snur ryggen til den og gir samme kommando. Eller for den saks skyld om man plasserer seg bak hunden og gir den en beskjed eller ordre. Iflg Per Jensen gir dette et dårligere resultat enn om man har "face to face" kontakt med hunden :)

Men det er jo noe som er kjent fra før, men nå er det vitenskapelig bekreftet og man kan si hvorfor det er slik :)

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg har visst ramlet av lasset? Foredraget var om hundens språk og tanker. Altså om hunder har et språk og om den er istand til å "tenke logisk".

Fra gammelt av har man ment at hunder ikke kan tenke mer en "to trinn" framover.. Noen har ment at hunder ikke har tidsbegrep. Andre mener at hunder ikke har evne til å "tenke sjel". Noen mener at alt hunden gjør er basert på at den ønsker å oppnå noe (gjerne sosial klatring for den saks skyld).

Jensen sier at han i denne sammenhengen ikke er interessert i hva hunder kan oppnå gjennom trening og hvis jeg forsto han rett var han heller ikke opptatt av sosiale relasjoner mellom eier og hund. Det han belyste var hva vitenskapelige forsøk hadde vist m h t hundenes evne til "selvstendig tenking" og hvordan de kommuniserte dette.

Etter min mening har det lite med å "være glad i" eller våre grunnholdninger til hund.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Jensen sier at han i denne sammenhengen ikke er interessert i hva hunder kan oppnå gjennom trening og hvis jeg forsto han rett var han heller ikke opptatt av sosiale relasjoner mellom eier og hund. Det han belyste var hva vitenskapelige forsøk hadde vist m h t hundenes evne til "selvstendig tenking" og hvordan de kommuniserte dette.

Etter min mening har det lite med å "være glad i" eller våre grunnholdninger til hund.

Du er veldig opptatt av å avvise dette med sosiale relasjoner, rart da når det er det du sitter her og beskriver fra forskningen. Hvorfor sku hunden ellers ta ballen eieren så på? Selvom hunden ikke nødvendigvis deler menneskelige følelser kan de vel samarbeide. Det er en relasjon. Og jeg er uenig med deg over her at hunden ikke jobber uten belønning. Det er ren synsing og en påstand skapt av ett visst miljø referert til tidligere i tråden for å fremme egen kommersiell suksess. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spørs det bare om 'glad i' er det rette å si. Er det slik at en flokk (løs)hunder holder seg til flokken sin pga de er 'glad i' de andre hundene?

Flokklivet er mer sammensatt og nyansert enn som så. Les litt om fordeler og ulemper med å leve i en flokk. Og ikke minst; opplev og studer hundeflokker som består av både familieflokker og kollektiv selv, og dann deg da et bildet av dette opp i mot forskningen fra flere forskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Du er veldig opptatt av å avvise dette med sosiale relasjoner, rart da når det er det du sitter her og beskriver fra forskningen. Hvorfor sku hunden ellers ta ballen eieren så på? Selvom hunden ikke nødvendigvis deler menneskelige følelser kan de vel samarbeide. Det er en relasjon. Og jeg er uenig med deg over her at hunden ikke jobber uten belønning. Det er ren synsing og en påstand skapt av ett visst miljø referert til tidligere i tråden for å fremme egen kommersiell suksess. :)

Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Flokklivet er mer sammensatt og nyansert enn som så. Les litt om fordeler og ulemper med å leve i en flokk. Og ikke minst; opplev og studer hundeflokker som består av både familieflokker og kollektiv selv, og dann deg da et bildet av dette opp i mot forskningen fra flere forskere.

Ut fra det som jeg har lest lever hunder i flokk når de har nytte av det, vanligvis er de solitære individer. Det er svært sjelden man finner familieflokker og hunder som holder kollektivt sammen over tid. Av hundedyrene er det vel bare rødulv og simiensjakal som er flokkdyr er jeg blitt fortalt på et annet forum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Men hvis eieren kun så den ene ballen, og faktisk SÅ på den, så er jo det er tegn for hunden? De har jo bevist at hunder er flinkere til å skjønne dirigering enn primater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Men hvis eieren kun så den ene ballen, og faktisk SÅ på den, så er jo det er tegn for hunden? De har jo bevist at hunder er flinkere til å skjønne dirigering enn primater :)

Såvidt jeg forsto skulle eieren forholde seg nøytral i f t ballen, bare gi den ene kommandoen og deretter ikke gjøre noe som helst. Sansynligvis foregikk det en eller annen form for kommunikasjon, men det var ikke synlig for observatørene.

På samme måte har det vel foregått en form for kommunikasjon mellom hundeførerne og søkshundene som ble beskrevet tidligere i denne tråden. Førerne var blitt fortalt hvor det var lagt ut luktmarkører og hundene markerte på alle, selv om det ikke var markører på flere av de oppgitte stedene. Så hvordan "leste" hundene føreren som gikk bak hunden og forholdt seg nøytral under søket?

Red: Ellers har vel de fleste av oss opplevd noe lignende? Bikkja som er klar for tur lenge før vi har tenkt tanken, eller hunden som står klar og venter lenge før vi kommer hjem.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg forsto skulle eieren forholde seg nøytral i f t ballen, bare gi den ene kommandoen og deretter ikke gjøre noe som helst. Sansynligvis foregikk det en eller annen form for kommunikasjon, men det var ikke synlig for observatørene.

På samme måte har det vel foregått en form for kommunikasjon mellom hundeførerne og søkshundene som ble beskrevet tidligere i denne tråden. Førerne var blitt fortalt hvor det var lagt ut luktmarkører og hundene markerte på alle, selv om det ikke var markører på flere av de oppgitte stedene. Så hvordan "leste" hundene føreren som gikk bak hunden og forholdt seg nøytral under søket?

Red: Ellers har vel de fleste av oss opplevd noe lignende? Bikkja som er klar for tur lenge før vi har tenkt tanken, eller hunden som står klar og venter lenge før vi kommer hjem.

Det er absolutt veldig spennende! Hunder har mye bedre utviklede sanser enn oss. De kan føle at vår puls og respirasjon øker, de kan lukte feromoner vi skiller ut, økning i svetteproduksjon, osv. Jeg er sikker på at mennesker sender mange signaler vi ikke er klar over selv, som hunder sanser og tolker.

Uansett hvilken til jeg begynte på skolen gikk Aïda alltid i buret akkurat rett før jeg skulle gå ut døra. Jeg prøvde alt for å ikke ha rutiner, men hun visste alltid når jeg skulle gå! Noe må jeg ha gjort, tenkt, følt, skilt ut av noe hun kunne sanse. Men leser de tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Det er absolutt veldig spennende! Hunder har mye bedre utviklede sanser enn oss. De kan føle at vår puls og respirasjon øker, de kan lukte feromoner vi skiller ut, økning i svetteproduksjon, osv. Jeg er sikker på at mennesker sender mange signaler vi ikke er klar over selv, som hunder sanser og tolker.

Uansett hvilken til jeg begynte på skolen gikk Aïda alltid i buret akkurat rett før jeg skulle gå ut døra. Jeg prøvde alt for å ikke ha rutiner, men hun visste alltid når jeg skulle gå! Noe må jeg ha gjort, tenkt, følt, skilt ut av noe hun kunne sanse. Men leser de tanker?

Nei jeg tror ikke de leser tanker (men hva vet jeg) og jeg mener ganske bestemt at tankelesing hos hunder ikke var tema for Jensens foredrag. Det som var tema var blant annet hva de seneste 10 - 15 års vitenskapelig forskning forteller om hundens evne til å lære og huske ulike ord, sammensetninger av ord, syn- og sanseintrykk, form og andre egenskaper ved et objekt og kombinere disse til et logisk handlingsmønster (f eks i forhold til at man tidligere har ment at hunder bare "ser" to trinn framover og at de ikke har evne til mentalt å sette sammen mange inntrykk til en atferdsrekke som de handler etter).

Jensen var også innom andre "myter" som vitenskapen mente å kunne avkrefte eller bekrefte ved hjelp av forsøk i "nøytrale" omgivelser og med et representativt antall hunder.

Han berørte ikke sosiale relasjoner, turer i skog og mark, grunnholdninger til hund og andre forhold mellom hund og mennesker. At slikt har eller kan ha betydning kan så være, men det var ikke tema i foredraget og ble heller ikke i særlig grad omtalt under foredraget som var en sammenfatning av Jensens siste bok om hva forskningen så langt mener å kunne stadfeste m h t hundens språk og tanker som også er tittelen på boka.

Hva jeg måtte mene eller ikke mene er uinteressant. Det er Jensens foredrag jeg prøver å referere, ikke hva jeg mener om organisert læring sett i forhold til sosiale relasjoner, grunnholdning til hund eller turer i skog og mark. Det var ikke det foredraget handlet om. Ikke handlet det om Morten Egtvedt, Canis eller klikkertrening heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare blande meg litt i forhold til det at du skal gå ut på jobb f.eks. Når jeg red, og vi jobbet med gallopskifter og overganger trav/gallop/trav, så viste hesten ALLTID når jeg kom til å gi den beskjed. Dette var en hest som jeg kjente godt og som kjente meg godt. Jeg var så utrolig bevist på hva jeg gjorde med kroppen, men jeg klarte aldri å lure han. Det samme har jeg gjort med hundene mine, jeg klarer pokker ikke å lure dem, så ett eller annet gjør jeg og det har blitt studert nøye. Ingen kan finne noen åpenbare tegn, men noe gjør jeg så jeg får tjuvstarter både fra hest og hund... Zizco var den verste på dette. Han lå alltid noen sekunder foran meg han. Rare greier

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare blande meg litt i forhold til det at du skal gå ut på jobb f.eks. Når jeg red, og vi jobbet med gallopskifter og overganger trav/gallop/trav, så viste hesten ALLTID når jeg kom til å gi den beskjed. Dette var en hest som jeg kjente godt og som kjente meg godt. Jeg var så utrolig bevist på hva jeg gjorde med kroppen, men jeg klarte aldri å lure han. Det samme har jeg gjort med hundene mine, jeg klarer pokker ikke å lure dem, så ett eller annet gjør jeg og det har blitt studert nøye. Ingen kan finne noen åpenbare tegn, men noe gjør jeg så jeg får tjuvstarter både fra hest og hund... Zizco var den verste på dette. Han lå alltid noen sekunder foran meg han. Rare greier

Sånn er mine også, spesielt Casper, den forrige jeg hadde, og Isak. Jeg kunne sitte ved pulten min og gjøre skolearbeid og tenke at "nei, skal vi gå en tur kanskje?", mens Casper lå i senga mi, bak klesskapet (bodde i kollektiv og hadde stort rom, så skilte av rommet med klesskap) slik at han ikke kunne se meg. I det jeg tenkte det begynte han å mase om å komme ut. Jeg gikk ikke tur på tidspunkt, så det var ikke det heller. Veldig fascinerende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det som jeg har lest lever hunder i flokk når de har nytte av det, vanligvis er de solitære individer. Det er svært sjelden man finner familieflokker og hunder som holder kollektivt sammen over tid. Av hundedyrene er det vel bare rødulv og simiensjakal som er flokkdyr er jeg blitt fortalt på et annet forum :)

Nettopp, når de har nytte av det, og "ville" hunder som lever på søppeldynger har såpass god tilgang på ressurser at de ikke trenger flokken (slik vi tenker flokk).

Forøvrig er det massevis av hunder som lever sammen med oss - i "fangeskap" - som lever i både familieflokker og kollektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Det var da et i overkant naivt og deterministisk syn på hva eier gjør av påvirkning? At eier ikke står og brøler mens han peker, kaster godbiter og løpetisper i retning ballen - så er det da ekstremt mange "ikke-synlige" påvirkninger vi mennesker kan gjøre?! Har man brått glemt alt vi har lært om menneskers ansiktsuttrykk? Hvor ofte tenker vi over om noen får rynker i øyenkroken når de ser oss (tegn på ekte glede / falsk glede). Hvor ofte tenker vi på om øyenbrynene løftes 2 mm i det man kommuniserer. Hvor ofte tenker vi på hvordan ansiktsuttrykket vårt er når vi ser på kino og er dypt involvert i følelseslivet (noen vil garantert kjenne igjen eksempelet fra et tv-program som nylig gikk).

Selv om noe ikke er visuelt synlig for oss mennesker, betyr ikke at det ikke er visuelt synlig for hunden. Eller audibelt. Hvem vet, kanskje vi har forskjell i tonefall når vi "tenker på noe mot høyre" vs venstre? Kanskje man kjiker bort på ballen i et nanosekund, så kort at man egentlig ikke oppfatter man ser den selv? Kanskje man blinker med ett øyenlokk før det andre. Kanskje man lener seg litt mot en side. Kanskje man har muskulære bevegelser/spenninger i ansiktet som hunden oppfatter? Hunder har dybder i sine sanser vi ikke kan relatere oss til. Det er da utvilsomt en form for kommunikasjon, og selv om vi "slabbedasker" til mennesker som egentlig er ekstremt uoppmerksomme ikke ser det så betyr det jo ikke at den ikke eksisterer.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psyk. profferssor v/ University of British Colombia skriver at hunder har samme følelsesregister som et barn på 2 - 21/2 år. De kan føle hengivenhet, kjærlighet, mistenksomhet, blyghet, glede, sinne, frykt, bekymring, begeistring, opphisselse og tilfredshet. Men ikke skyld, skam stolthet eller forakt.

Dette imøtegås av proff. i etologi v/ University of Colorado, Marc Bekoff. Han sier at hunder har samme neurobiologiske sammensetting som mange andre pattedyr som vi vet føler skyld, skam, stolthet og forakt. Og mener derfor at det er ingen grunn til å avvise at også hunder har disse følelsene.

Alt dette har selvsagt betydning for oss som lever med hunder, og hvordan hunden og vi kommuniserer, og hvordan relasjonen er mellom oss.

Det hevdes jo f eks at hunder som viser skam, eller skyld når de har hatt et uhell og tisset inne, er fodi vi har straffet de for dette. For egen del har jeg aldri noen gang straffet en hund for slike uhell, men har da observert flere ganger at voksne hunder har vist skam eller skyld for dette. Når det har skjedd et uhell er jo dette utelukkende min skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Det var da et i overkant naivt og deterministisk syn på hva eier gjør av påvirkning?

For min egen del referer jeg Jensens utsagn i f t hva observasjonene under testene viste og som sansynligvis er gjengitt i boken hans (jeg har ikke fått anledning til å lese den ennå). Jensen er selv etolog og forsker og har vel også mulighet til å ettergå både metodikk og resultater i f t hva han skriver. At det også kan være (mange) andre forhold som spiller inn m h t resultatet kan vel tenkes, men i forskningsopplegg av denne typen pleier man vel så godt det lar seg gjøre å eliminere alle utenforliggende inntrykk og gjøre testen så lik som mulig for alle involverte.

Red: Jeg vet ikke hvordan testen ble gjennomført og hvilke observasjoner og typer av hjelpemidler som ble benyttet. Det er neppe noe som ikke kan forklares på en eller flere måter. Jensen trakk selv ingen konklusjoner men presenterte resultatene som var gjennomført ved ulike universiteter.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...