Gå til innhold
Hundesonen.no

Informativt fra Per Jensen


Recommended Posts

Guest vivere
Skrevet (endret)
Ja, det er den. Men hvis eier har stått sammen med hunden - rett bak den. Så hadde det vært interessant å sett om samme hadde skjedd. For det kan som sagt kun være for at veggene er slik de er - at hundene foretrekker der det er mer oversikt elns

Ja det er interessant :) Per Jensen skriver (og sa under foredraget) at hunder er spesielt opptatt av det som de ser, d v s at de er mer observante på "eierens" atferd og uttrykk enn verbale kommandoer alene. Om man ser på hunden - eller rettere om hunden kan se ansiktet til føreren reagerer den raskere og mer presis enn om man snur ryggen til den og gir samme kommando. Eller for den saks skyld om man plasserer seg bak hunden og gir den en beskjed eller ordre. Iflg Per Jensen gir dette et dårligere resultat enn om man har "face to face" kontakt med hunden :)

Men det er jo noe som er kjent fra før, men nå er det vitenskapelig bekreftet og man kan si hvorfor det er slik :)

Endret av vivere
Skrevet

, men det er kanskje fordi jeg lever i villfarelsen om at mine hunder foretrekker meg fremfor de fleste andre fordi de er glad i meg, ikke bare fordi det er jeg som gir de mat og tur.

Ja, ikke sant...

Guest vivere
Skrevet (endret)

Jeg har visst ramlet av lasset? Foredraget var om hundens språk og tanker. Altså om hunder har et språk og om den er istand til å "tenke logisk".

Fra gammelt av har man ment at hunder ikke kan tenke mer en "to trinn" framover.. Noen har ment at hunder ikke har tidsbegrep. Andre mener at hunder ikke har evne til å "tenke sjel". Noen mener at alt hunden gjør er basert på at den ønsker å oppnå noe (gjerne sosial klatring for den saks skyld).

Jensen sier at han i denne sammenhengen ikke er interessert i hva hunder kan oppnå gjennom trening og hvis jeg forsto han rett var han heller ikke opptatt av sosiale relasjoner mellom eier og hund. Det han belyste var hva vitenskapelige forsøk hadde vist m h t hundenes evne til "selvstendig tenking" og hvordan de kommuniserte dette.

Etter min mening har det lite med å "være glad i" eller våre grunnholdninger til hund.

Endret av vivere
Guest Kåre Lise
Skrevet
Jensen sier at han i denne sammenhengen ikke er interessert i hva hunder kan oppnå gjennom trening og hvis jeg forsto han rett var han heller ikke opptatt av sosiale relasjoner mellom eier og hund. Det han belyste var hva vitenskapelige forsøk hadde vist m h t hundenes evne til "selvstendig tenking" og hvordan de kommuniserte dette.

Etter min mening har det lite med å "være glad i" eller våre grunnholdninger til hund.

Du er veldig opptatt av å avvise dette med sosiale relasjoner, rart da når det er det du sitter her og beskriver fra forskningen. Hvorfor sku hunden ellers ta ballen eieren så på? Selvom hunden ikke nødvendigvis deler menneskelige følelser kan de vel samarbeide. Det er en relasjon. Og jeg er uenig med deg over her at hunden ikke jobber uten belønning. Det er ren synsing og en påstand skapt av ett visst miljø referert til tidligere i tråden for å fremme egen kommersiell suksess. :)

Skrevet
Så spørs det bare om 'glad i' er det rette å si. Er det slik at en flokk (løs)hunder holder seg til flokken sin pga de er 'glad i' de andre hundene?

Flokklivet er mer sammensatt og nyansert enn som så. Les litt om fordeler og ulemper med å leve i en flokk. Og ikke minst; opplev og studer hundeflokker som består av både familieflokker og kollektiv selv, og dann deg da et bildet av dette opp i mot forskningen fra flere forskere.

Guest vivere
Skrevet (endret)
Du er veldig opptatt av å avvise dette med sosiale relasjoner, rart da når det er det du sitter her og beskriver fra forskningen. Hvorfor sku hunden ellers ta ballen eieren så på? Selvom hunden ikke nødvendigvis deler menneskelige følelser kan de vel samarbeide. Det er en relasjon. Og jeg er uenig med deg over her at hunden ikke jobber uten belønning. Det er ren synsing og en påstand skapt av ett visst miljø referert til tidligere i tråden for å fremme egen kommersiell suksess. :)

Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Endret av vivere
Guest vivere
Skrevet
Flokklivet er mer sammensatt og nyansert enn som så. Les litt om fordeler og ulemper med å leve i en flokk. Og ikke minst; opplev og studer hundeflokker som består av både familieflokker og kollektiv selv, og dann deg da et bildet av dette opp i mot forskningen fra flere forskere.

Ut fra det som jeg har lest lever hunder i flokk når de har nytte av det, vanligvis er de solitære individer. Det er svært sjelden man finner familieflokker og hunder som holder kollektivt sammen over tid. Av hundedyrene er det vel bare rødulv og simiensjakal som er flokkdyr er jeg blitt fortalt på et annet forum :)

Skrevet
Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Men hvis eieren kun så den ene ballen, og faktisk SÅ på den, så er jo det er tegn for hunden? De har jo bevist at hunder er flinkere til å skjønne dirigering enn primater :)

Guest vivere
Skrevet (endret)
Men hvis eieren kun så den ene ballen, og faktisk SÅ på den, så er jo det er tegn for hunden? De har jo bevist at hunder er flinkere til å skjønne dirigering enn primater :)

Såvidt jeg forsto skulle eieren forholde seg nøytral i f t ballen, bare gi den ene kommandoen og deretter ikke gjøre noe som helst. Sansynligvis foregikk det en eller annen form for kommunikasjon, men det var ikke synlig for observatørene.

På samme måte har det vel foregått en form for kommunikasjon mellom hundeførerne og søkshundene som ble beskrevet tidligere i denne tråden. Førerne var blitt fortalt hvor det var lagt ut luktmarkører og hundene markerte på alle, selv om det ikke var markører på flere av de oppgitte stedene. Så hvordan "leste" hundene føreren som gikk bak hunden og forholdt seg nøytral under søket?

Red: Ellers har vel de fleste av oss opplevd noe lignende? Bikkja som er klar for tur lenge før vi har tenkt tanken, eller hunden som står klar og venter lenge før vi kommer hjem.

Endret av vivere
Skrevet
Flokklivet er mer sammensatt og nyansert enn som så.

Selvfølgelig er det det, men hvis 'glad i' er for flokken med mennesker, så burde vel samme (i en eller annen grad) også oppstå der skulle jeg tro.

Skrevet
Såvidt jeg forsto skulle eieren forholde seg nøytral i f t ballen, bare gi den ene kommandoen og deretter ikke gjøre noe som helst. Sansynligvis foregikk det en eller annen form for kommunikasjon, men det var ikke synlig for observatørene.

På samme måte har det vel foregått en form for kommunikasjon mellom hundeførerne og søkshundene som ble beskrevet tidligere i denne tråden. Førerne var blitt fortalt hvor det var lagt ut luktmarkører og hundene markerte på alle, selv om det ikke var markører på flere av de oppgitte stedene. Så hvordan "leste" hundene føreren som gikk bak hunden og forholdt seg nøytral under søket?

Red: Ellers har vel de fleste av oss opplevd noe lignende? Bikkja som er klar for tur lenge før vi har tenkt tanken, eller hunden som står klar og venter lenge før vi kommer hjem.

Det er absolutt veldig spennende! Hunder har mye bedre utviklede sanser enn oss. De kan føle at vår puls og respirasjon øker, de kan lukte feromoner vi skiller ut, økning i svetteproduksjon, osv. Jeg er sikker på at mennesker sender mange signaler vi ikke er klar over selv, som hunder sanser og tolker.

Uansett hvilken til jeg begynte på skolen gikk Aïda alltid i buret akkurat rett før jeg skulle gå ut døra. Jeg prøvde alt for å ikke ha rutiner, men hun visste alltid når jeg skulle gå! Noe må jeg ha gjort, tenkt, følt, skilt ut av noe hun kunne sanse. Men leser de tanker?

Guest vivere
Skrevet
Det er absolutt veldig spennende! Hunder har mye bedre utviklede sanser enn oss. De kan føle at vår puls og respirasjon øker, de kan lukte feromoner vi skiller ut, økning i svetteproduksjon, osv. Jeg er sikker på at mennesker sender mange signaler vi ikke er klar over selv, som hunder sanser og tolker.

Uansett hvilken til jeg begynte på skolen gikk Aïda alltid i buret akkurat rett før jeg skulle gå ut døra. Jeg prøvde alt for å ikke ha rutiner, men hun visste alltid når jeg skulle gå! Noe må jeg ha gjort, tenkt, følt, skilt ut av noe hun kunne sanse. Men leser de tanker?

Nei jeg tror ikke de leser tanker (men hva vet jeg) og jeg mener ganske bestemt at tankelesing hos hunder ikke var tema for Jensens foredrag. Det som var tema var blant annet hva de seneste 10 - 15 års vitenskapelig forskning forteller om hundens evne til å lære og huske ulike ord, sammensetninger av ord, syn- og sanseintrykk, form og andre egenskaper ved et objekt og kombinere disse til et logisk handlingsmønster (f eks i forhold til at man tidligere har ment at hunder bare "ser" to trinn framover og at de ikke har evne til mentalt å sette sammen mange inntrykk til en atferdsrekke som de handler etter).

Jensen var også innom andre "myter" som vitenskapen mente å kunne avkrefte eller bekrefte ved hjelp av forsøk i "nøytrale" omgivelser og med et representativt antall hunder.

Han berørte ikke sosiale relasjoner, turer i skog og mark, grunnholdninger til hund og andre forhold mellom hund og mennesker. At slikt har eller kan ha betydning kan så være, men det var ikke tema i foredraget og ble heller ikke i særlig grad omtalt under foredraget som var en sammenfatning av Jensens siste bok om hva forskningen så langt mener å kunne stadfeste m h t hundens språk og tanker som også er tittelen på boka.

Hva jeg måtte mene eller ikke mene er uinteressant. Det er Jensens foredrag jeg prøver å referere, ikke hva jeg mener om organisert læring sett i forhold til sosiale relasjoner, grunnholdning til hund eller turer i skog og mark. Det var ikke det foredraget handlet om. Ikke handlet det om Morten Egtvedt, Canis eller klikkertrening heller.

Skrevet

Bare blande meg litt i forhold til det at du skal gå ut på jobb f.eks. Når jeg red, og vi jobbet med gallopskifter og overganger trav/gallop/trav, så viste hesten ALLTID når jeg kom til å gi den beskjed. Dette var en hest som jeg kjente godt og som kjente meg godt. Jeg var så utrolig bevist på hva jeg gjorde med kroppen, men jeg klarte aldri å lure han. Det samme har jeg gjort med hundene mine, jeg klarer pokker ikke å lure dem, så ett eller annet gjør jeg og det har blitt studert nøye. Ingen kan finne noen åpenbare tegn, men noe gjør jeg så jeg får tjuvstarter både fra hest og hund... Zizco var den verste på dette. Han lå alltid noen sekunder foran meg han. Rare greier

  • Like 1
Skrevet
Bare blande meg litt i forhold til det at du skal gå ut på jobb f.eks. Når jeg red, og vi jobbet med gallopskifter og overganger trav/gallop/trav, så viste hesten ALLTID når jeg kom til å gi den beskjed. Dette var en hest som jeg kjente godt og som kjente meg godt. Jeg var så utrolig bevist på hva jeg gjorde med kroppen, men jeg klarte aldri å lure han. Det samme har jeg gjort med hundene mine, jeg klarer pokker ikke å lure dem, så ett eller annet gjør jeg og det har blitt studert nøye. Ingen kan finne noen åpenbare tegn, men noe gjør jeg så jeg får tjuvstarter både fra hest og hund... Zizco var den verste på dette. Han lå alltid noen sekunder foran meg han. Rare greier

Sånn er mine også, spesielt Casper, den forrige jeg hadde, og Isak. Jeg kunne sitte ved pulten min og gjøre skolearbeid og tenke at "nei, skal vi gå en tur kanskje?", mens Casper lå i senga mi, bak klesskapet (bodde i kollektiv og hadde stort rom, så skilte av rommet med klesskap) slik at han ikke kunne se meg. I det jeg tenkte det begynte han å mase om å komme ut. Jeg gikk ikke tur på tidspunkt, så det var ikke det heller. Veldig fascinerende :)

Skrevet

Skulle ønske jeg kunne fått med meg det foredraget ja. Høres veldig bra ut. Bestilte istedet Per Jensens siste bok som plaster på såret. :)

Skrevet
Ut fra det som jeg har lest lever hunder i flokk når de har nytte av det, vanligvis er de solitære individer. Det er svært sjelden man finner familieflokker og hunder som holder kollektivt sammen over tid. Av hundedyrene er det vel bare rødulv og simiensjakal som er flokkdyr er jeg blitt fortalt på et annet forum :)

Nettopp, når de har nytte av det, og "ville" hunder som lever på søppeldynger har såpass god tilgang på ressurser at de ikke trenger flokken (slik vi tenker flokk).

Forøvrig er det massevis av hunder som lever sammen med oss - i "fangeskap" - som lever i både familieflokker og kollektiv.

Skrevet (endret)
Altså... jeg avviser ikke nnoe som helst. Det som jeg beskriver er at hundene valgte samme objekt uten at de var trent for det og at eierne ikke med synlige tegn eller verbale kommandoer viste hundene hvilket objekt de skulle hente. Eieren kommanderte "hent ballen", fordi eieren kun så denne ene ballen mens hunden så begge to. Selv om observatørene ikke kunne påvise at hundene fysisk eller verbalt ble påvirket valgte hundene hver gang gang ballen foran glassveggen og ikke den foran lettveggen. Når eierne og observatørene forholdt nøytrale i f t hundens valg, hva var det som gjorde at alle hundene valgte akkurat den ballen? Jeg synes det er flott at man på sonen kan besvare slike spørsmål som forskerne pr idag ikke har forklaring på :)

Det var da et i overkant naivt og deterministisk syn på hva eier gjør av påvirkning? At eier ikke står og brøler mens han peker, kaster godbiter og løpetisper i retning ballen - så er det da ekstremt mange "ikke-synlige" påvirkninger vi mennesker kan gjøre?! Har man brått glemt alt vi har lært om menneskers ansiktsuttrykk? Hvor ofte tenker vi over om noen får rynker i øyenkroken når de ser oss (tegn på ekte glede / falsk glede). Hvor ofte tenker vi på om øyenbrynene løftes 2 mm i det man kommuniserer. Hvor ofte tenker vi på hvordan ansiktsuttrykket vårt er når vi ser på kino og er dypt involvert i følelseslivet (noen vil garantert kjenne igjen eksempelet fra et tv-program som nylig gikk).

Selv om noe ikke er visuelt synlig for oss mennesker, betyr ikke at det ikke er visuelt synlig for hunden. Eller audibelt. Hvem vet, kanskje vi har forskjell i tonefall når vi "tenker på noe mot høyre" vs venstre? Kanskje man kjiker bort på ballen i et nanosekund, så kort at man egentlig ikke oppfatter man ser den selv? Kanskje man blinker med ett øyenlokk før det andre. Kanskje man lener seg litt mot en side. Kanskje man har muskulære bevegelser/spenninger i ansiktet som hunden oppfatter? Hunder har dybder i sine sanser vi ikke kan relatere oss til. Det er da utvilsomt en form for kommunikasjon, og selv om vi "slabbedasker" til mennesker som egentlig er ekstremt uoppmerksomme ikke ser det så betyr det jo ikke at den ikke eksisterer.

Endret av Gjest
Skrevet

Psyk. profferssor v/ University of British Colombia skriver at hunder har samme følelsesregister som et barn på 2 - 21/2 år. De kan føle hengivenhet, kjærlighet, mistenksomhet, blyghet, glede, sinne, frykt, bekymring, begeistring, opphisselse og tilfredshet. Men ikke skyld, skam stolthet eller forakt.

Dette imøtegås av proff. i etologi v/ University of Colorado, Marc Bekoff. Han sier at hunder har samme neurobiologiske sammensetting som mange andre pattedyr som vi vet føler skyld, skam, stolthet og forakt. Og mener derfor at det er ingen grunn til å avvise at også hunder har disse følelsene.

Alt dette har selvsagt betydning for oss som lever med hunder, og hvordan hunden og vi kommuniserer, og hvordan relasjonen er mellom oss.

Det hevdes jo f eks at hunder som viser skam, eller skyld når de har hatt et uhell og tisset inne, er fodi vi har straffet de for dette. For egen del har jeg aldri noen gang straffet en hund for slike uhell, men har da observert flere ganger at voksne hunder har vist skam eller skyld for dette. Når det har skjedd et uhell er jo dette utelukkende min skyld.

Guest vivere
Skrevet (endret)
Det var da et i overkant naivt og deterministisk syn på hva eier gjør av påvirkning?

For min egen del referer jeg Jensens utsagn i f t hva observasjonene under testene viste og som sansynligvis er gjengitt i boken hans (jeg har ikke fått anledning til å lese den ennå). Jensen er selv etolog og forsker og har vel også mulighet til å ettergå både metodikk og resultater i f t hva han skriver. At det også kan være (mange) andre forhold som spiller inn m h t resultatet kan vel tenkes, men i forskningsopplegg av denne typen pleier man vel så godt det lar seg gjøre å eliminere alle utenforliggende inntrykk og gjøre testen så lik som mulig for alle involverte.

Red: Jeg vet ikke hvordan testen ble gjennomført og hvilke observasjoner og typer av hjelpemidler som ble benyttet. Det er neppe noe som ikke kan forklares på en eller flere måter. Jensen trakk selv ingen konklusjoner men presenterte resultatene som var gjennomført ved ulike universiteter.

Endret av vivere

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...