Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her som har fått omskolering igjennom NAV?


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Jeg er ikke omskolert, men jeg har en klient som er det, så jeg forteller litt om det, iogm at jeg har fulgt henne gjennom prosessen i snart 10 år.

Utdannet frisør, men etter flere år med kronisk senebetennelse og andre skader/plager og påfølgende langvarige sjukefravær, blei hun erkjent "tjenesteudyktig" i yrket sitt av NAV, og fikk innvilga omskolering. Hun søkte på politihøgskolen med realkompetanse gjennom en knakende god søknad (om jeg skal si det sjøl), og kom inn. Fikk støtte hele veien av NAV i form av månedlige tilskudd. Ferdig utdanna tok det lang tid å få jobb da hun søkte på egenhånd i konkurranse med veldig mange fra kullet sitt (for mange uteksaminerte ift ledige stillinger), og sjøl om det letteste hadde vært å klippe litt igjen, var jo ikke det et alternativ, da hun både ville risikert å måtte tilbakebetale hele støttesummen hadde det blitt oppdaga og blitt dårlig igjen. Nå er hun i spennende jobb som politibetjent. :banana:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er omskolert. Ble syk under studiene mine på UMB. Eller, jeg ble sykere heter det vel, og jeg var for det meste sengeliggende. Fikk først innvilget å ta ferdig mastergraden min der på NAVs regning, men ble like dårlig igjen. Jeg har vært periodevis vært veldig syk, og hverken spådd spesielt lang levetid eller mulighet for å fungere i jobb av leger.

Å gå gjennom systemet syntes jeg var for det meste enkelt. Jeg var ganske fast på hva jeg ville, og hadde en utmerket saksbehandler etter jeg ble innvilget omskoleringen. Veien fram dit med første saksbehandler var overhode ikke lett, men han fant fort ut at han køddet med feil person. Etter det gikk alt på skinner, men det kam jo hende de skjønte at jeg ikke lekte butikk og. :P

For meg falt valget på vekter. Grunnet meget kort utdannelse og stor variasjon i muligheter. Og jeg fungerer utmerket i denne jobben, og har mindre sykefravær enn gjennomsnittet. Det beste for min kropp er å gå, og det er det jeg gjør på jobb. Samt turnus, fri etc passer meg bra. Så trass dårlige spådommer er jeg både i full jobb, og lever på påstått "overtid".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kullet mitt på ingeniørutdannelsen på HiO var det iallefall 4 som var under omskolering. En var butikkarbeider som ble bioingeniør, en annen var elektriker som ble vvs-ingeniør og to var rørleggere som ble dataingeniører. De er alle, etter hva jeg vet, i arbeid nå og det virker ikke som prosessen var veldig komplisert for noen av dem (iallefall ikke noe de har delt med meg, da, men vi er ikke nære omgangsvenner, så det kan godt hende det har vært verre enn det virket... :P).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble utbrent under IT-studier, og selv om jeg greide å fullføre så var det klart at IT er en såppas stressende bransje at det kom til å utløse problemene igjen. Jeg fikk godkjent omskolering til arkivar, noe som gikk utrolig smidig til NAV å være (men når jeg tenker meg om så var det en annen saksbehandler enn jeg har i dag :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan startet dere veien til omskolering? Jeg har FM og har nå, etter flere år i arbeidslivet, begynt veien mot omskolering.. I første omgang skal jeg inn på ett rehabiliteringsenter i en mnd for å kartlegges. Men hva skjer etterpå? Noen som har gjort dette før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...