Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som jager katt


Melly
 Share

Recommended Posts

Dette er faktisk et kjempeproblem!

Jeg har en fem år gammel Border Collie som har funnet ut at katter må taes. Dette har aldri tidligere vært et problem. Den har vokst opp med katter, og har alltid gått bra rundt katter tidligere. Nå har det seg sånn at naboen har fått seg ny katt, og denne katten mener hunden min at ikke har livets rett :(

Hunden min er relativt lydig. Den kommer på innkalling, den sitter, ligger, går pent både i bånd og uten og den kan bli. Når katten dukker opp, kan den ingenting. Den fokuserer ALT den har på katten og ørene eksisterer ikke lenger. Den får mye mentalstimuli og mosjon både alene og med andre hunder. Ingen ting annet er forandret, bortsett fra en ny kattenabo...

Dersom den står ute i bånd så står den og kaster seg i båndet om katten kommer. Dersom vi er ute å går mister den hodet totalt om katten kommer. Den har ved et par annledninger (hvor jeg f.eks har stått og tatt ut poser av bilen og dermed ikke hatt fult fokus på hunden) slitt seg fra meg og stukket etter den stakkars katten. Når katten (endelig) kommer seg unna så kommer den nesten krypende tilbake for den VET at den ikke får lov. Men den klaaaaaarer bare ikke la være!

For det første syntes jeg skikkelig synd på katten. For det andre er det ufattelig plagsomt for meg og alltid være redd for katten. Og ikke minst, så har hunden begynt å vise interesse for å jage andre katter også. Hvordan i alle dager kan jeg få den til å slutte? Dette har jo ALDRI tidligere vært et problem!

Alle tips mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider


Dette kan fint ha oppstått av at atferden har blitt forsterket én gang - det være seg at katten ble skremt, eller at du reagerte på en spesiell måte. Så første tips vil jo være å ha en sele på, og slapp av - jo mer du stresser over katten, jo mer fanger hunden din opp dine signaler.

Tiltak er det jo flere av, men kan du få naboen din til å ta med seg katten ut og holde den på et sted mens du står på lang avstand og trener kontakt og belønner hunden når den slapper av? Altså legge til rette for at hunden din lykkes (blir den ivirig, ja, så vent den ut, bind den fast og ta to steg til siden, vis at du ikke finner deg i den type oppførsel) :)
Som regel funker en gradvis tilnærming på sånt - men du kan jo også prøve å være forut hunden din, og jobbe med kontakt når dere er ute på tur, ser du katten før hunden har sett den, snu, gå andre veien, avled og gi hunden oppgaver, og hvis uhellet er ute, vent ut hunden din til den kjeder seg og vil ta kontakt med deg.

Dette er i allefall tiltak jeg har satt inn hos min hund, og selv om det tar lang tid, har han begynt å skjønne tegninga (spesielt når jeg venter han ut - nå kjeder han seg mye hurtigere) :)

Masse lykke til med treningen, og håper det løsner for dere! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! Det skal testes ut :)

Den er skikkelig utspekulert den katten, vet nøyaktig hvor grensen til båndet går. Har sett den et par ganger de siste dagene sitte å "erte" hunden. Så jeg har en viss forståelse for at hunden ikke liker den ;) Men den kan jo ikke ta den heller...

Har begynt å avlede hunden, og det fungerer egentlig fint! Så lenge jeg klarer å holde konsentrasjonen hos meg. Håper dette løser seg! Både for hunden og katten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er skikkelig utspekulert den katten, vet nøyaktig hvor grensen til båndet går. Har sett den et par ganger de siste dagene sitte å "erte" hunden. Så jeg har en viss forståelse for at hunden ikke liker den ;) Men den kan jo ikke ta den heller...

Men er du sikker på at den ville "tatt" katten om den hadde fått tak i den, og har hunden noen som helst mulighet til å ta katten?

Jeg har en kattejager i hus, men for henne tror jeg det bare er jakta. Dessuten, selvom Supra er lynkjapp, har hun ikke sjanse til å ta igjen katten. Og om hun hadde klart å få tak i den, så tror jeg ikke hun helt hadde vist hva hun skulle gjøre med den. Som sagt, det er dritgøy og jaga katta, men når hun har jakte 30-50 meter, eller katten fyker opp i et tre, så kommer hun tilbake til meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over kattene som er så teite at de oppholder seg i hagen vår, til tross for at de har blitt jaga av bikkja x antall ganger. Jeg syns bikkja er superteit som gang på gang flyr etter kattene, utover det gidder jeg ikke bry meg nevneverdig. Ikke gidder jeg å prøve og trene det bort heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er du sikker på at den ville "tatt" katten om den hadde fått tak i den, og har hunden noen som helst mulighet til å ta katten?

Jeg har en kattejager i hus, men for henne tror jeg det bare er jakta. Dessuten, selvom Supra er lynkjapp, har hun ikke sjanse til å ta igjen katten. Og om hun hadde klart å få tak i den, så tror jeg ikke hun helt hadde vist hva hun skulle gjøre med den. Som sagt, det er dritgøy og jaga katta, men når hun har jakte 30-50 meter, eller katten fyker opp i et tre, så kommer hun tilbake til meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over kattene som er så teite at de oppholder seg i hagen vår, til tross for at de har blitt jaga av bikkja x antall ganger. Jeg syns bikkja er superteit som gang på gang flyr etter kattene, utover det gidder jeg ikke bry meg nevneverdig. Ikke gidder jeg å prøve og trene det bort heller.

Nei jeg aner jo ikke om den faktisk ville "tatt den", men jeg har ikke så veldig lyst til å finne det ut merker jeg :P De gangene den har kommet seg etter den så har den vært veeeeldig nære før katten har kommet seg opp i et tre. Mest sannsynlig ville det nok gått helt fint, men kjedelig å ta sjangsen :/

Ah. Litt for nært til å prøve å holde katten på litt avstand da. :P

Hehe, ja hadde katten holdt til en km borte kunne den takket seg selv ;) Men den bor liksom her den også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...