Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som jager katt


Melly
 Share

Recommended Posts

Dette er faktisk et kjempeproblem!

Jeg har en fem år gammel Border Collie som har funnet ut at katter må taes. Dette har aldri tidligere vært et problem. Den har vokst opp med katter, og har alltid gått bra rundt katter tidligere. Nå har det seg sånn at naboen har fått seg ny katt, og denne katten mener hunden min at ikke har livets rett :(

Hunden min er relativt lydig. Den kommer på innkalling, den sitter, ligger, går pent både i bånd og uten og den kan bli. Når katten dukker opp, kan den ingenting. Den fokuserer ALT den har på katten og ørene eksisterer ikke lenger. Den får mye mentalstimuli og mosjon både alene og med andre hunder. Ingen ting annet er forandret, bortsett fra en ny kattenabo...

Dersom den står ute i bånd så står den og kaster seg i båndet om katten kommer. Dersom vi er ute å går mister den hodet totalt om katten kommer. Den har ved et par annledninger (hvor jeg f.eks har stått og tatt ut poser av bilen og dermed ikke hatt fult fokus på hunden) slitt seg fra meg og stukket etter den stakkars katten. Når katten (endelig) kommer seg unna så kommer den nesten krypende tilbake for den VET at den ikke får lov. Men den klaaaaaarer bare ikke la være!

For det første syntes jeg skikkelig synd på katten. For det andre er det ufattelig plagsomt for meg og alltid være redd for katten. Og ikke minst, så har hunden begynt å vise interesse for å jage andre katter også. Hvordan i alle dager kan jeg få den til å slutte? Dette har jo ALDRI tidligere vært et problem!

Alle tips mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider


Dette kan fint ha oppstått av at atferden har blitt forsterket én gang - det være seg at katten ble skremt, eller at du reagerte på en spesiell måte. Så første tips vil jo være å ha en sele på, og slapp av - jo mer du stresser over katten, jo mer fanger hunden din opp dine signaler.

Tiltak er det jo flere av, men kan du få naboen din til å ta med seg katten ut og holde den på et sted mens du står på lang avstand og trener kontakt og belønner hunden når den slapper av? Altså legge til rette for at hunden din lykkes (blir den ivirig, ja, så vent den ut, bind den fast og ta to steg til siden, vis at du ikke finner deg i den type oppførsel) :)
Som regel funker en gradvis tilnærming på sånt - men du kan jo også prøve å være forut hunden din, og jobbe med kontakt når dere er ute på tur, ser du katten før hunden har sett den, snu, gå andre veien, avled og gi hunden oppgaver, og hvis uhellet er ute, vent ut hunden din til den kjeder seg og vil ta kontakt med deg.

Dette er i allefall tiltak jeg har satt inn hos min hund, og selv om det tar lang tid, har han begynt å skjønne tegninga (spesielt når jeg venter han ut - nå kjeder han seg mye hurtigere) :)

Masse lykke til med treningen, og håper det løsner for dere! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! Det skal testes ut :)

Den er skikkelig utspekulert den katten, vet nøyaktig hvor grensen til båndet går. Har sett den et par ganger de siste dagene sitte å "erte" hunden. Så jeg har en viss forståelse for at hunden ikke liker den ;) Men den kan jo ikke ta den heller...

Har begynt å avlede hunden, og det fungerer egentlig fint! Så lenge jeg klarer å holde konsentrasjonen hos meg. Håper dette løser seg! Både for hunden og katten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er skikkelig utspekulert den katten, vet nøyaktig hvor grensen til båndet går. Har sett den et par ganger de siste dagene sitte å "erte" hunden. Så jeg har en viss forståelse for at hunden ikke liker den ;) Men den kan jo ikke ta den heller...

Men er du sikker på at den ville "tatt" katten om den hadde fått tak i den, og har hunden noen som helst mulighet til å ta katten?

Jeg har en kattejager i hus, men for henne tror jeg det bare er jakta. Dessuten, selvom Supra er lynkjapp, har hun ikke sjanse til å ta igjen katten. Og om hun hadde klart å få tak i den, så tror jeg ikke hun helt hadde vist hva hun skulle gjøre med den. Som sagt, det er dritgøy og jaga katta, men når hun har jakte 30-50 meter, eller katten fyker opp i et tre, så kommer hun tilbake til meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over kattene som er så teite at de oppholder seg i hagen vår, til tross for at de har blitt jaga av bikkja x antall ganger. Jeg syns bikkja er superteit som gang på gang flyr etter kattene, utover det gidder jeg ikke bry meg nevneverdig. Ikke gidder jeg å prøve og trene det bort heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er du sikker på at den ville "tatt" katten om den hadde fått tak i den, og har hunden noen som helst mulighet til å ta katten?

Jeg har en kattejager i hus, men for henne tror jeg det bare er jakta. Dessuten, selvom Supra er lynkjapp, har hun ikke sjanse til å ta igjen katten. Og om hun hadde klart å få tak i den, så tror jeg ikke hun helt hadde vist hva hun skulle gjøre med den. Som sagt, det er dritgøy og jaga katta, men når hun har jakte 30-50 meter, eller katten fyker opp i et tre, så kommer hun tilbake til meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over kattene som er så teite at de oppholder seg i hagen vår, til tross for at de har blitt jaga av bikkja x antall ganger. Jeg syns bikkja er superteit som gang på gang flyr etter kattene, utover det gidder jeg ikke bry meg nevneverdig. Ikke gidder jeg å prøve og trene det bort heller.

Nei jeg aner jo ikke om den faktisk ville "tatt den", men jeg har ikke så veldig lyst til å finne det ut merker jeg :P De gangene den har kommet seg etter den så har den vært veeeeldig nære før katten har kommet seg opp i et tre. Mest sannsynlig ville det nok gått helt fint, men kjedelig å ta sjangsen :/

Ah. Litt for nært til å prøve å holde katten på litt avstand da. :P

Hehe, ja hadde katten holdt til en km borte kunne den takket seg selv ;) Men den bor liksom her den også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
×
×
  • Opprett ny...