Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving og ny valp


RDJ
 Share

Recommended Posts

Forferdelig vanskelig situasjon!

Om du avliver før tiden, vil du kanskje føle på det i ettertid, samt at du nok vil være i sorg når du får valpen. Men jeg tror jeg heller ville gjort det enn å lage store forandringer i livet hans den siste tiden. Synes det er mer rett overfor han å ha deg helt og fullt til siste slutt enn å måtte dele deg med en krevende valp da, og deretter bli avlivet.

Skaffer du valp mens du fortsatt har den gamle, vil han kanskje oppleve nedsatt livskvalitet og stress pga valpen den siste tiden. Det er heller ikke noen god slutt. En liten valp kan bli for aktiv for den gamle, Og ingen av dem har godt av å bli skjermet (tilsidesatt) i den tiden. En valp er veldig krevende den første tida, og kan ikke bare settes unna. Så det blir gamlehunden som må det. Om han likevel liker å sove for seg selv, så kan det likevel være en brukbar løsning. Men om han liker å sove i nærheten av dere, så blir det ikke bra.

Kanskje du heller bør vente med ny valp? Eller evt utvide søket ditt etter ny valp til nabolandene (om du ikke allerede har gjort det). Men jeg skjønner tankene dine om drømmekullet og en ny valp derfra, og at det ikke nødvendigvis kan vente.

Vi måtte avlive en av våre to hunder i fjor, og var bestemt på å vente til nå på vårparten med å skaffe oss en ny valp. Så kom drømmekullet da, leveringsklare 4 uker etter at vår hund døde. Oppdretter har gode linjer, og avler kun på de egenskapene hun vil ha (og som vi også vil ha), og har ikke hatt kull oftere enn hvert 4. år. Vi kunne jo ikke vente da, til det passet bedre, og dermed måttet velge fra et annet kull, som kanskje ikke var like bra! Dette er jo Labrador, og de er jo tallrike, men jammen finnes det mye grums i avlen der. Så vi kjøpte valp midt i sorgen. Det var tungt, men vi er glade for det nå. Vi har fått en kjempebra hund, som vi hadde måttet lete lenge etter for å finne senere.

En valp skal sove mye, jeg hadde ikke hatt noe problem med og "oppbevare" valpen i en kompostbinge på stua sammen med oss en stund og heller lagt opp til litt ekstra aktiviteter ute. Man trenger ikke stue unna en av dem for og skjerme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min personlige mening som da er relatert til meg og mitt hundehold: det er helt uaktuelt for MEG å avlivet gamlingen før tiden. Jeg hadde ikke gitt vekk den siste sommeren og høsten med en gammelfar. Jeg hadde sett til at vi kosa oss skakk i hjel den gode tiden vi hadde igjen. Jeg har en hund som er den beste firbeint vennen jeg kunne tenkt meg, og så lenge hunden hadde hatt utsikter til flere måneder med et godt hundeliv sammen med meg, da hadde han selvfølgelig fått det.

Men det var hvordan jeg ville sett saken ut fra meg og mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke klart å avlive Chicka før, men dømmer deg ikke hvis du gjør det. Hvis jeg hadde gjort det så hadde jeg helt sikkert begynt å slite med dårlig samvittighet og få det enda vanskeligere i sorgprosessen.
ordrett slik jeg hadde følt det.... :) godt å høre jeg ikke er alene om det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange flotte svar alle sammen. Det er en veldig vanskelig avgjørelse å ta, men samtidig er det godt å høre at jeg ikke er helt på jordet som i det hele har tenkt tanken. Jeg har enda litt tid på meg, så jeg må tenke godt gjennom det hele.

Smerter har nok hunden. Nå har han fortsatt sårene under beina (men jeg tror/håper disse forsvinner i vår slik de har gjort tidligere), og forkalkningene i ryggen har gjort ham konstant halt og stiv. Stivheten varierer med dagsform, men den forsvinner aldri helt. På toppen av det hele fikk han diagnostisert kreft i nesen i slutten av november i fjor, etter at han en periode blødde hyppig og kraftig neseblod. Disse symptomene forsvant imidlertid igjen, og jeg har ikke merket noen problemer relatert til dette siden da. Kreften er der, og faren er stor for at den sprer seg til lungene. Så det er klart at hunden ikke er hundre prosent, men som nevnt er han stort sett glad og fornøyd. Forventer sin daglige tur, spiser greit osv. På sett og vis skulle jeg ønske at situasjonen var mer sort/hvitt, slik at jeg slipper å gå å lure på når den riktige stunden er kommet.

Men jeg takker igjen for svarene. Jeg tar dem med meg videre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått så mange fine svar, og det er lett å se at du vil hundens beste. Familiehunden vår var ikke spesielt glad i andre hunder, verken voksne eller valper, så hvis jeg haddde kommet opp i en slik situasjon med henne - så hadde jeg ikke skaffet meg valpen mens hun ennå levde. Som mange har skrevet så KAN det gå bra, men i mine øyne ville det vært urettferdig mot henne å ta inn en valp helt på slutten. Litt som om man gnir det inn at hun skal erstattes.. Om du skjønner hva jeg mener. Mulig hunden ikke ville brydd seg i det hele tatt, men jeg ville gjort det.
Du kjenner din hund best, og uansett hva du velger å gjøre så er det viktig at du selv føler at det er riktig. Jeg er av den oppfatning at et par måneder fra eller til ikke spiller noen stor rolle, når man uansett vet hva utfallet blir til høsten.. Så hvis valp fra dette kullet virkelig er drømmevalpen, så vil jeg si go for it. Hvem vet, kanskje skjebnen gjør valget lettere for deg vet at det ikke blir noen valper/valp til deg, selv om ting går etter planen? Poenget er; ikke ta sorgene på forskudd. Bare det at du har opprettet en tråd her for å få folk synspunkter viser at du er et stort menneske som vil gjøre det beste for hunden - og jeg tror ingen dømmer deg uansett hva du gjør. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig vanskelig problemstilling. I utgangspunktet er jeg fristet til å si jeg tror ikke jeg ville greid å si farvel før jeg trengte, men egentlig er det helt umulig å vite før man selv sitter oppi det. Det jeg lurer på er hvor tungt blir det for deg å miste den gamle uten å ha noen ny som kommer inn på en stund? Jeg vet selv jeg trengte litt tid da jeg mistet gamlejenten min, men etter to måneder var det uholdbart tomt i huset. Det blir jo veldig individuelt hvor lenge man orker å gå, og da spiller det jo inn hvor lang tid tar det før det kommer opp en kombinasjon som er like spennende for deg.

Jeg ville heller ikke tatt inn valpen sammen med den gamle, jeg har hatt hund som ikke likte valper og valp samtidig og det er ikke noe kjekt, og det er absolutt ikke måten jeg ville brukt den siste tiden med hunden min på.

Nei, ikke lett, men som mange har sagt tidligere virker du reflektert, situasjonen gjennomtenkt og kjærligheten til hunden din åpenbar. Uansett hva du velger får du ingen fordømmelse herfra ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye å tilføye, annet enn at jeg virkelig var glad for de andre hundene mine når jeg for knappe 10 dager siden måtte avlive min beste venn gjennom 3 år.


Jeg hadde nok - desverre - avlivet gamlehunden, å anskaffet valpen. Når det kun er ett spørsmål om tid likevel (usj det høres så fælt ut men jeg vet hvordan det er) så har jeg troen på at det er bedre å ta dem litt for tidlig enn for sent. Jeg kunne nok holdt BV i live noen mnd til av egoistiske årsaker, men valgte å la henne gå i en god periode, i stedet for å gå i smerter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Tenkte jeg kunne komme med en oppdatering på hva det ble til her.

Jeg har sett at dersom jeg utvider horisonten til utenfor Skandinavia, så er ikke parringen jeg vurderte så unik allikevel. Dette var jo egentlig bare greit, for da vet jeg at jeg har muligheten til å gå for den opprinnelige planen med å la gamlehunden nyte pensjonisttilværelsen frem til frosten nærmer seg igjen.

Det har vært en hel del mer arbeid å bli kjent med oppdrettere i Tyskland (linjene er mye de samme) enn å gå for en kjent og respektert svensk oppdretter, men det har det selvfølgelig vært verdt. Har fått god hjelp, og har nå navnet i hatten på et kull som ventes leveringsklart i september.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...