Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Frisbee

Recommended Posts

Hvordan er det med epilepsi i avl? er det veldig risikabelt å kjøpe valp hvor en av foreldrene har diagnosen? Og hva om en hund lenger bak i slekten har epilepsi, men ikke de nærmeste slektningene (foreldre og besteforeldre)?

Hvor stor arveligheten er med epilepsi er jeg ikke sikker på. Hvis noen andre har eksakt info om dewtte er jeg veldig interessert.

Jeg ville nok ikke kjøpt valp hvis foreldrene hadde Idiopatisk epilepsi, altså epilepsi uten forklaring. Er det tydelig at anfallene kommer fra f.eks, slag i hodet eller betennelser, vil det jo ikke være arvelig.

Brent barn skyr ilden, er det noe som heter... Så jeg ville nok holdt meg unna valper med epi-foreldre.

Når det gjelder fjernere slektninger kunne man jo undersøke om dette er noe de bestemte linjene er spesielt belastet med, eller om det kun var ett enkelt tilfelle. Sjekk opp besteforldres og foreldres søsken og deres avkom. Om tipptipp-oldemoren hadde epilepsi, men ingen andre har vist symptomer, behøver man nok ikke bekymre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke akkurat si at jeg kjente igjen beskrivelsen på epilepsien her nei. Jeg har sett flere enn bare min hund med anfall og ingen av dem klarte å stå på bena. På min hund kunne anfallene vare i flere minutter, og krampene var så kraftige at det knaket i nakken hennes. Hun ble medisinert men det tok dessverre bare brodden av anfallene, og ho ble til slutt apatisk og fjern.  

En lettere form for epilepsi er heldigvis grei å leve med, og dag er det så gode medisiner at det trenger ikke hemme hundene.  

Høres jo litt underlig å dytte bikkja i kjeften på en annen hund da:-/ Tror ikke det er å anbefale...kremt.

Du er helt sikker å at det var epilepsi valpen hadde da og ikke en kjink i nakke da????? Hender nok ofte at både på dyr og mennesker at en raver noe rundt om en har en nerve i nakken som ligger i klemme...

Ved kraftige anfall, så faller først hunden sammen i krampe, store kramper. Den vet ikke hvor den biter, så ikke prøv å stikke hånden eller noe annet inn i munnen dens og den skuummer veldig rundt munnen.

Etter dette, som kan vare i mange minutter, så reiser den seg ofte opp og flyr rundt og rundt, uten mål og mening. Det var derfor den valpen jeg fortalte om havnet inn i gapet på en av de andre hundene, den løp inn dit selv, fordi den ikke hadde kontroll over hvor den løp. Og ble faktisk bra etter dette. Det finnes virkelig epilepsi, og det finnes epilepsiliknende anfall. Det er to forskjellige ting. Men vær å vennlig å ikke beskylde meg for å dytte en hund inn i gapet på en annen hund. Slikt tar ikke jeg som en fleip, uansett hvor mange smileys du putter på. Etter at anfallet var ferdig ble hunden sløv i blikket og veldig slapp, men dette tok jeg som en selvfølge at dere som har opplevd epilepsi på hund skjønte.

Ja, jeg er sikker på at den ikke hadde kink i nakken. Husk at dette gjentok seg 8 ganger i løpet av 12 timer. Jeg vet da forskjell på kink i nakken og epilepsiliknende anfall. Det var nok ikke ren epilepsi, tror jeg, siden det gikk over etter 8 anfallmed avslutning i munnen på en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Jeg er ikke noe for kverulering så jeg sier meg ferdig med denne kommentaren. Var det en spøk så er det jo bare å fremheve det vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Ja, hvordan kan jeg forvente at dere skjønner en fleip, selv om jeg ikke puttet på en smiley, når det skrives noe som er selvsagt at er fleip. Bruk huet, så fungerer ting mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...