Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Frisbee

Recommended Posts

Skrevet
Hvordan er det med epilepsi i avl? er det veldig risikabelt å kjøpe valp hvor en av foreldrene har diagnosen? Og hva om en hund lenger bak i slekten har epilepsi, men ikke de nærmeste slektningene (foreldre og besteforeldre)?

Hvor stor arveligheten er med epilepsi er jeg ikke sikker på. Hvis noen andre har eksakt info om dewtte er jeg veldig interessert.

Jeg ville nok ikke kjøpt valp hvis foreldrene hadde Idiopatisk epilepsi, altså epilepsi uten forklaring. Er det tydelig at anfallene kommer fra f.eks, slag i hodet eller betennelser, vil det jo ikke være arvelig.

Brent barn skyr ilden, er det noe som heter... Så jeg ville nok holdt meg unna valper med epi-foreldre.

Når det gjelder fjernere slektninger kunne man jo undersøke om dette er noe de bestemte linjene er spesielt belastet med, eller om det kun var ett enkelt tilfelle. Sjekk opp besteforldres og foreldres søsken og deres avkom. Om tipptipp-oldemoren hadde epilepsi, men ingen andre har vist symptomer, behøver man nok ikke bekymre seg.

Skrevet

Kan ikke akkurat si at jeg kjente igjen beskrivelsen på epilepsien her nei. Jeg har sett flere enn bare min hund med anfall og ingen av dem klarte å stå på bena. På min hund kunne anfallene vare i flere minutter, og krampene var så kraftige at det knaket i nakken hennes. Hun ble medisinert men det tok dessverre bare brodden av anfallene, og ho ble til slutt apatisk og fjern.  

En lettere form for epilepsi er heldigvis grei å leve med, og dag er det så gode medisiner at det trenger ikke hemme hundene.  

Høres jo litt underlig å dytte bikkja i kjeften på en annen hund da:-/ Tror ikke det er å anbefale...kremt.

Du er helt sikker å at det var epilepsi valpen hadde da og ikke en kjink i nakke da????? Hender nok ofte at både på dyr og mennesker at en raver noe rundt om en har en nerve i nakken som ligger i klemme...

Ved kraftige anfall, så faller først hunden sammen i krampe, store kramper. Den vet ikke hvor den biter, så ikke prøv å stikke hånden eller noe annet inn i munnen dens og den skuummer veldig rundt munnen.

Etter dette, som kan vare i mange minutter, så reiser den seg ofte opp og flyr rundt og rundt, uten mål og mening. Det var derfor den valpen jeg fortalte om havnet inn i gapet på en av de andre hundene, den løp inn dit selv, fordi den ikke hadde kontroll over hvor den løp. Og ble faktisk bra etter dette. Det finnes virkelig epilepsi, og det finnes epilepsiliknende anfall. Det er to forskjellige ting. Men vær å vennlig å ikke beskylde meg for å dytte en hund inn i gapet på en annen hund. Slikt tar ikke jeg som en fleip, uansett hvor mange smileys du putter på. Etter at anfallet var ferdig ble hunden sløv i blikket og veldig slapp, men dette tok jeg som en selvfølge at dere som har opplevd epilepsi på hund skjønte.

Ja, jeg er sikker på at den ikke hadde kink i nakken. Husk at dette gjentok seg 8 ganger i løpet av 12 timer. Jeg vet da forskjell på kink i nakken og epilepsiliknende anfall. Det var nok ikke ren epilepsi, tror jeg, siden det gikk over etter 8 anfallmed avslutning i munnen på en annen hund.

Skrevet

"til slutt fant den veien inn i en av mine andre hunders munn, og etter det ble anfallene helt og holdent borte. Så kanskje det kan være en god medisin for andre? "

Aud.

Det var du som skrev dette eller?????

Skrevet

Aud.  

Det var du som skrev dette eller?

Ja, det var jeg som skrev dette. Det kom jo klart fram i innlegget mitt. :-)

Skrevet

Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Jeg er ikke noe for kverulering så jeg sier meg ferdig med denne kommentaren. Var det en spøk så er det jo bare å fremheve det vet du.

Skrevet
Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Ja, hvordan kan jeg forvente at dere skjønner en fleip, selv om jeg ikke puttet på en smiley, når det skrives noe som er selvsagt at er fleip. Bruk huet, så fungerer ting mye bedre.

Skrevet
Ja, hvordan kan jeg forvente at dere skjønner en fleip, selv om jeg ikke puttet på en smiley, når det skrives noe som er selvsagt at er fleip. Bruk huet, så fungerer ting mye bedre.

*ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...