Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Frisbee

Recommended Posts

Hvordan er det med epilepsi i avl? er det veldig risikabelt å kjøpe valp hvor en av foreldrene har diagnosen? Og hva om en hund lenger bak i slekten har epilepsi, men ikke de nærmeste slektningene (foreldre og besteforeldre)?

Hvor stor arveligheten er med epilepsi er jeg ikke sikker på. Hvis noen andre har eksakt info om dewtte er jeg veldig interessert.

Jeg ville nok ikke kjøpt valp hvis foreldrene hadde Idiopatisk epilepsi, altså epilepsi uten forklaring. Er det tydelig at anfallene kommer fra f.eks, slag i hodet eller betennelser, vil det jo ikke være arvelig.

Brent barn skyr ilden, er det noe som heter... Så jeg ville nok holdt meg unna valper med epi-foreldre.

Når det gjelder fjernere slektninger kunne man jo undersøke om dette er noe de bestemte linjene er spesielt belastet med, eller om det kun var ett enkelt tilfelle. Sjekk opp besteforldres og foreldres søsken og deres avkom. Om tipptipp-oldemoren hadde epilepsi, men ingen andre har vist symptomer, behøver man nok ikke bekymre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke akkurat si at jeg kjente igjen beskrivelsen på epilepsien her nei. Jeg har sett flere enn bare min hund med anfall og ingen av dem klarte å stå på bena. På min hund kunne anfallene vare i flere minutter, og krampene var så kraftige at det knaket i nakken hennes. Hun ble medisinert men det tok dessverre bare brodden av anfallene, og ho ble til slutt apatisk og fjern.  

En lettere form for epilepsi er heldigvis grei å leve med, og dag er det så gode medisiner at det trenger ikke hemme hundene.  

Høres jo litt underlig å dytte bikkja i kjeften på en annen hund da:-/ Tror ikke det er å anbefale...kremt.

Du er helt sikker å at det var epilepsi valpen hadde da og ikke en kjink i nakke da????? Hender nok ofte at både på dyr og mennesker at en raver noe rundt om en har en nerve i nakken som ligger i klemme...

Ved kraftige anfall, så faller først hunden sammen i krampe, store kramper. Den vet ikke hvor den biter, så ikke prøv å stikke hånden eller noe annet inn i munnen dens og den skuummer veldig rundt munnen.

Etter dette, som kan vare i mange minutter, så reiser den seg ofte opp og flyr rundt og rundt, uten mål og mening. Det var derfor den valpen jeg fortalte om havnet inn i gapet på en av de andre hundene, den løp inn dit selv, fordi den ikke hadde kontroll over hvor den løp. Og ble faktisk bra etter dette. Det finnes virkelig epilepsi, og det finnes epilepsiliknende anfall. Det er to forskjellige ting. Men vær å vennlig å ikke beskylde meg for å dytte en hund inn i gapet på en annen hund. Slikt tar ikke jeg som en fleip, uansett hvor mange smileys du putter på. Etter at anfallet var ferdig ble hunden sløv i blikket og veldig slapp, men dette tok jeg som en selvfølge at dere som har opplevd epilepsi på hund skjønte.

Ja, jeg er sikker på at den ikke hadde kink i nakken. Husk at dette gjentok seg 8 ganger i løpet av 12 timer. Jeg vet da forskjell på kink i nakken og epilepsiliknende anfall. Det var nok ikke ren epilepsi, tror jeg, siden det gikk over etter 8 anfallmed avslutning i munnen på en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Jeg er ikke noe for kverulering så jeg sier meg ferdig med denne kommentaren. Var det en spøk så er det jo bare å fremheve det vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Ja, hvordan kan jeg forvente at dere skjønner en fleip, selv om jeg ikke puttet på en smiley, når det skrives noe som er selvsagt at er fleip. Bruk huet, så fungerer ting mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...