Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommentarer inne fra LP-ringen


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Ser i tråden "LP Trøndelag 2013" at folk har fått kommentarer fra dommere.

Så har du fått en kommentar innenfor lp-ringen, en kommentar du ikke kommer til glemme? Fra dommer eller ringsekretær? En morsom, sær eller hyggelig kommentar? En kommentar som virkelig fikk deg til å smile? Eller kanskje en kommentar som du syns var for drøy (vi trenger jo ikke nevne dommere)?

Eller kanskje hørt om en annen ekvipasje (noen dommere liker å dele med publikum).

Kom igjen, del! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en litt festlig en, som jeg fikk høre under premieutdelingen :P "Hadde du ikke vært så ung, så hadde jeg gitt deg munn-til-munn-metoden i ringen". Trenger kanskje ikke nevne at jeg glemmer litt å puste der inne? :lol:

Ja det husker jeg! :lol: (Hvis ikke det har skjedd flere ganger da ;) )

Jeg fikk på samme stevne beskjed om å konsentrere meg, siden jeg ba hunden om å dekke når jeg egentlig skulle gå i fra :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kan du løpe i skjørt da?!"

Kom rett fra Utstilling til lp ringen i stiste minutt.

Jeg "kjenner" dommeren så jeg sa at nå skulle han få se og at han måtte huske se på bikkjen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kan du løpe i skjørt da?!"

Kom rett fra Utstilling til lp ringen i stiste minutt.

Jeg "kjenner" dommeren så jeg sa at nå skulle han få se og at han måtte huske se på bikkjen. :lol:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en kommentar hvor vi ikke var helt på nett, og usikkerheten smittet veldig over på Chilli. Så på fellesdekken kom hun i hundre etter meg, hvor dommeren sier "Gleder meg til å se innkallinga til denne hunden" :lol:

Og en annen: "Om hun hadde vært mindre hadde hun sitti oppi lomma di".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke vi har fått så veldig mange kommentarer egentlig, men husker da Babs skulle starte i B-spor og skulle hoppe høyt hinder og bære 4 kg apportbukk. Dommeren ante ikke hvilken rase hun var, og syntes nok hun var så lita at hun burde hatt lavt hinder og 2 kg apportbukk, så da jeg insisterte på at hun skulle ha 80 cm høyde på hinderet og 4 kg apportbukk, så himlet dommeren med øynene og sa: "Dette klarer hun aldri".... Men det gjorde hun jo :lol:.

Eller som da jeg skulle ha innkalling (klasse 1 med Lotta), og så at det kom noen gående rett utenfor ringbåndet, tett på, akkurat mot der Lotta skulle løpe, og dommeren spurte om jeg var klar, og jeg sa NEI.... og ventet til de hadde passert før jeg sa at NÅ er vi klare. Da sa dommeren: "Smart fører"... *ler*.

Jeg antar vi ikke har markert oss stort verken positivt eller negativt i konkurransesammenheng (bortsett fra at Willy har fremkalt litt latter av og til *fnis*).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under en fellesdekk så så jeg vist ut som jeg gravde hull til kina, jeg virkelig døde helt (uten noen god grunn :P ) og når han skulle gi ut poeng kom han bort og ga meg en klem (hvorav jeg prøvde å trekke meg fra det også :lol: ) og beskjed om at jeg måtte begynne å puste igjen og slappe av :P

Samme dommer har spurt høylytt på neste fellesdekk om jeg og han snart ble samboere siden jeg gikk stevne for han 3 helger på rad :aww:

(må legges til at om noen andre hadde sagt dette til meg tror jeg at jeg hadde blit mer sur enn tatt det med humor og et smil)

Et annet stevne begynte Issi å tulle noe helt sinnsykt og til slutt stod ringsekretær og tørket øye og dommeren måtte si unnskyld men nå klarer jeg ikke å ikke le :P heldigvis stod jeg og lo også og vi fikk "de som hadde det mest gøy" under premieutdelingen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg debuterte i LP 1 14 år gammel, fikk jeg vite av dommeren at jeg aldri burde ha møtt opp, fordi jeg og hunden min var så elendig i alt vi gjorde. :P Det gjentok seg mellom en hver eneste øvelse.... Jeg brukte to år på å tørre å starte igjen. :P Vi fikk en helt grei 3. premie, og sett mye hunder som har gått verre...

En gang Bogar gikk i klasse 1, så kommenterte dommeren på slutten at det var særdeles hyggelig å få trekke en hund fordi han boblet sånn over av glede. På øvelsen "stå under marsj" fikk vi kommentaren på slutten at bortsett fra at han hoppet opp og beit meg i skuldra, så var øvelsen perfekt. :lol:

Da jeg debuterte med Nirm, så hadde jeg glemt å lære han øvelsen hopp over hinder. :icon_redface: Vi fikk selvfølgelig 0 på øvelsen, hvor på dommeren ganske høyt og tydelig fortalte publikum at han lurte på om noen nettopp hadde gjort det. :lol: Det ble mye latter av slikt.

En dommer mente at Bogar løp som en gyngehest på innkallingen. :lol:

I Sverige en gang det var veldig varmt, så hadde noen publikumere nærmest starta å vedde seg i mellom om Nirm ville klare å holde trøkket hele programmet gjennom. Det gjorde han. :ahappy:

Jeg hadde direkte innsitt på Bogar. I 1997 var ikke det så populært som det er nå, og dommeren trakk meg fordi h*n mente at det ikke nødvendigvis var raskere å sette seg direkte inn enn gå rundt. :lol: (Jeg klarer ikke å ta slike grunner for å trekke helt seriøst akkurat.... :P )

Det er forøvrig trekkgrunnlag at hunden viser at hinderet er av så dårlig kvalitet at det er mulig å sitte å gynge det fram og tilbake med labben. :aww:

I klasse B, fikk jeg en eviglang utgreiing fra dommer om hvorfor jeg hverken kunne få 9 eller 9.5 på feltet mitt. Jeg fikk nemlig 10, og da holdte jeg på å starte å grine. :icon_redface:

Etter feltet i Elit klass i Sverige 1. mai i fjor, så hadde Vida gått fullstendig tom for energi i tillegg til at hun gikk rundt med et vondt kne da (visste ikke det på konkurransen). Hun regelrett slepte seg rundt i feltet i slow motion, plukket alle 4 gjenstandene innen for tiden og kom sakte tilbake. Kommentarene fra dommer var at at det ikke var farta det stod på, i tillegg til at de så at hunden var så fullstendig tom og var dypt imponert over arbeidsmoralen hennes. :wub: Vi fikk 9/9.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drite oss ut i ringen er ikke noe problem :P

For ikke så lenge siden skulle vi begynne med fot (i LP1), vi hadde kanskje gått 3 meter hvor jeg da plutselig SNUBLER i mine egene lisser. Bikkja syntes jo dette var kjempe kult og det syntes dommeren også! :lol: Så fikk noen kommentarer da ja. husker ikke akkurat hva han sa når det skjedde for da var jeg så flau at jeg ikke helt fikk med meg noe, tror han sa når vi var ferdig med foten, at "ja foten var kanskje ikke en 10`er, men det var sannelig fallet ditt :P." Når vi skulle få resultatene etterpå ga han meg en klem for at alt skulle bli så mye "bedre" haha Det gjorde det ikke :icon_redface:

Denne helgen var jeg så nervøs for jeg kjenner dommeren litt. Fikk beskjed flere ganger fra henne at jeg måtte begynne å puste.. Når vi da skulle ta stå under marsj, går jeg fot med bikkja, tror jeg har han helt inntil meg og sier stå.. Hører da latter i bakrunn og skjønte det var et eller annet. Chanto hadde da stoppet rett før jeg skulle si "stå" og snuset, jeg sa stå og han reagerte faktisk ganske fort med å stå istedenfor å snuse :) fikk jeg noen kommentarer der også gett :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke min historie, men ei jeg kjenner sleit veldig med å få igang hunden på halsing. Det som fungerte best på trening, var å si "voff". Så kom hun på konkuranse og der ble hun stående å si "voff, voff, voff" uten at det kom en lyd fra hunden, hvorpå dommeren lurte på om hun hadde misforstått øvelsen, for det er bikkja som skal halse, ikke fører :lol:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg glemmer sånne jeg - men jeg husker to kommentarer spesielt godt. Den ene fra LP ringen og den andre fra utstillingsringen.

Min første groenendael - Bonita - var en sky sak, hun var redd det meste og hadde liten selvtillit, dog trivdes hun greit innenfor ringbåndene sålenge hun slapp å være langt fra meg. Så skulle jeg starte klasse 1 på Hellerud (ute), og lineføring gikk fint, fvf likeså, alt gikk veldig greit - så kom innkallingen. Satt fra meg hunden, gikk over diagonalen, snudde og fikk beskjed om å kalle inn hunden. Og hun kom hun - GÅENDE - karakter 9 (tror jeg) og følgende kommentar: Reglene sier at hunden skal komme på første kommando og i jevnt tempo, det står ikke noe om hvor fort - får 9 fordi jeg ønsker noe høyere tempo *ler*

Neste var kommentar på NV på Hamar, med gamlefar Timo - beste hannhundklasse var DIGER og der var BIS-vinnere fra flere spesialer osv. - allikevel peker dommeren på min gamle mann og setter oss først, plasserer så fire til og kommer så tilbake for å gratulere, og det gjør hun med følgende kommentar - på svenskfinsk: Han har ett fruktansvärt huvud, men man kan inte få alt *ler*
Den kommentaren i kombinasjon med alle de sinnsykt sure trynene rundtomkring ringen var verdt hele helvetes turen til og fra Hamar i snøstorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg tør ikke gi deg enda en 10'r, da skriker du vel" - Z som fikk opprykket til Elite, og vi rasket med oss bare 10'ere og 9'ere. Herregud, som jeg grein av glede før avstand *ler* Fikk 10 og dommer fikk en spontan bamseklem!

"Vi er også mennesker" - da jeg ba dommer om å ikke prate med ringsekretær mens jeg gikk mannekeng. Den var slettes ikke pen, men du trenger vel ikke å snu ryggen til og prate med ringsekretær om noe helt annet?

Har hatt samme opplevelse som AnetteH - dommer, ringsekretær, skriver og publikum skrek av latter... Kl 2, Z kunne alt helt alene han i ett... Det bikket helt for dommer da Z etter avstand som gikk i hundreogørten og var elite øvelse, freste ut, veltet en kon, tredde den over snuta og løp rundt og hadde det kjempegøy. De klarte ikke å si noe, men det var åpenbart at de hadde det gøy *flir* Jeg lo veldig selv altså.

"Sinna den der!" - Z som sa BØ!! til hindret før han hoppet over til metallen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra utstillingsringen:

"Hvilke snille dommere er det som har gitt DEG championatet da?"... dommer til min gamle Lotta som nettopp hadde blitt champion og ennå var noe tynn og skranten *ler*. Vi fikk ikke CK den dagen, kan man si *ler*.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin debuterte i lp2. Jeg heiv apporten og Marvin løp ut. Etter avlevering klappet dommeren meg på skulderen og sa; "Nå er den garantert død!"

Vi må jobbe litt med den biten kan du si :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fellesdekk i kl2, Nora har vondt i kontrollfreaken sin (skrapbikkjer har ofte det) og sitter og skotter over skuldra si etter følget vårt, og jeg får ikke ordentlig kontakt med henne. Vi har tydeligvis blitt spurt om vi er klare, og åpenbart har flesteparten svart ja for plutselig hører jeg "kommander hundene" - og jeg er lydig jeg, så det gjør jeg. Og hun er passe lydig hun og, så hun legger seg ut fra meg, fremfor å legge seg rett ned - dvs at hun ligger med rompa mot beinet mitt i stedet for skuldra. Og sånn ligger hun i 3 minutter. Heldigvis så setter hun seg riktig når hun blir kommandert opp på plass igjen.

Vi fikk 8 på den fellesdekken, fordi "det viktigste er riktignok ikke hvilken vei de ligger, men litt har det å si".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg liker de kommentarene hvor dommerne er litt runde i kantene, som den kommentaren du fikk, 2ne :D Liker når dommerne har litt humor, hehe :)

Jeg husker godt kommentaren fra dommeren da Isak var på valpeshow for første gang. Han er en type som blir ekstremt glad og mister all impulskontroll når han feks møter andre mennesker. Jeg stilte han opp for dommeren og Isak sto kjempefint, men så var hun litt rask med å sjekke tenner og gå over kroppen hans, så jeg rakk ikke å avlede han. I bedømmelsen sto det "very happy character", en måte å si at han omtrent hoppet ned dommeren av glede, hehe :) Hun syntes det var veldig sjarmerende, jeg var ikke helt enig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble veldig glad når Arild Berntsen sa til publikum at de hadde noe å lære av meg, at jeg var en fører som tok hensyn til bikkja mi og tenkte på hvordan jeg gikk :D Det dumme var at jeg hadde en plan om å fremstå som om jeg aldri hadde stilt før, og kanskje få noen snille ekstrapoeng :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått beskjed om at jeg kunne egnet meg godt som musikkdirrigent :lol: Jeg bruker visst "litt" dobbeltkommandoer uten at jeg tenker over det :icon_redface:

Jeg har gått for samme dommer en del ganger, og sist jeg startet for ham fikk jeg beskjed om at neste gang kom han til å binde fast hendene mine :lol: (og jeg som trodde jeg hadde blitt flinkere :lol: )

En dommer spurte på ramme alvor om Ganzie var til salgs :lol:

En annen gang hadde vi gått en kjempefin konkurranse (kl 1), opprykk og sølvmerket stod og vinka på oss. Så på siste øvelse (hopp over hinder) var jeg nok litt distrahert. Ganzie holdt fin kontakt på fvf, og kræsja i hinderet med et smakk. Jeg glemte å gi henne kommandoen og hun så ikke hinderet :icon_redface: Bye bye opprykk og sølvmerket.
Kommentaren fra dommeren: "Hunden jobber kjempegodt, synd eieren ikke følger med" :lol:

En annen gang var Ganzie totalt fraværende, ikke kontakt med abbonenten i det hele tatt. Da fikk vi kommentar på slutten: "eier jobber kjempebra, det samme kan ikke sies om hunden". :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...