Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen som terapihund?


Dunkereier
 Share

Recommended Posts

Den neste hunden vår skal utdannes som terapihund, og jeg klarer absolutt ikke å lande på noen rase. Jeg ønsket meg jo egentlig en dunker til, men basert på den vi allerede har tror jeg ikke det blir det enkleste valget rent treningsmessig. Dessuten har kriteriene mine endret seg litt, og er ikke så innsnevret som de var i den forrige tråden.

I det siste har jeg vaklet mellom golden retriever og storpuddel, men hadde vært greit å få flere raser med i "løpet", hehe :P

I dag fikk jeg et innfall om at kanskje berner sennen kunne vært noe? Synes rasen, og sennenhundene generelt, er fantastisk fine hunder som virker veldig hyggelige, men jeg vet veldig lite om dem! Har søkt opp berner i forumet, og har lest en del der, men fant ikke noe om rasen i forhold til bruk som terapihund. Noen som har erfaring med rasen som har noen ideer om hvordan den kunne fungert? :) Hvordan er de rent treningsmessig? Hvordan ligger de an i forhold til jaktinnstinkt?

Jeg har ingen krav til størrelse eller pelsstell, men ønsker at rasen er generelt frisk, førerorientert og at den har en grei av-og-på-knapp. Det er veldig viktig at hunden er sosial og glad i folk.

Setter pris på all hjelp :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kjøres besøkshundkurs i berner-klubben, så du er ikke den første som har tenkt på det. Jeg så noen en gang kalte berneren "en golden i smoking" :lol:

Etter erfaring er det ikke så vanlig at de gidder å hilse på folk hvis ikke eier gidder, selv om de selger seg lett for et klapp og noen godord. Lettrente matvrak, tålmodig og rolig, ikke nevneverdig jaktinstinkt, men ikke så god helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i "terapihund"?

Når det gjelder besøkshund ift. Røde Kors, Nodat o.l. så har de ingen føringer på raser, selv om det såklart er enklere med noen raser enn andre. Men det er noen interessante ekvipasjer der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i "terapihund"?

Når det gjelder besøkshund ift. Røde Kors, Nodat o.l. så har de ingen føringer på raser, selv om det såklart er enklere med noen raser enn andre. Men det er noen interessante ekvipasjer der. :)

Jeg har tenkt å ta kurs gjennom Nodat, og har sett at de har mange forskjellige raser som brukes per i dag :)

Med terapihund mener jeg vel en hund som har de egenskapene jeg selv tror kan utgjøre en god terapihund - hyggelig, stabilt gemytt/god mentalitet, kontaktsøkende, trygg, førerorientert... Er dette bare en fantasihund? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør påstå at jeg kjenner rasen godt, og jeg vet om flere bernere som brukes som besøkshunder - for eksempel på aldersinstitusjoner og barneinstitusjoner. Jeg tror ikke alle disse har vært gjennom noen formell utdannelse - men jeg vet om andre sennenhunder som har gått gjennom NODAT sin skolering.

I Sverige vet jeg om en håndfull bernere som har fungert som service- og tjenestehunder, og i andre land har det vært et større fokus i rasemiljøet på å bruke rasen til dette. Jeg mener en berner kan egne seg godt til mye av det du skisserer.

Det er en rase med generelt sett veldig lite jakt, og den er et flokkdyr - så de har god samarbeidsvilje og -evne mot sin fører/eier. Den er førerorientert.

Det skal også være sosiale hunder, som er tillitsfulle, vennlige og avbalanserte. Jeg sier "skal", fordi det er ikke alltid slik.

Berneren har blitt en veldig populær familiehund, med høye registreringstall, og det er ikke gull alt som brukes i avlen. Så jeg ville ikke kjøpt en bernervalp fra hvor som helst og forventet at den ville kunne egne seg. Shye tisper og utagerende hannhunder er ikke rasetypisk, men det er ikke ukjent av den grunn. Det er også en rase som trenger sosialisering og en fast hånd, for de blir fort store, sterke, sta, egenrådige og fulle av meninger om de ikke får grenser og konsekvent oppdragelse. Nå synes jeg det skal gjelde for alle raser, men konsekvensene av en bortskjemt bernerhannhund som aldri har fått høre nei og bestemmer i heimen er større om denne hunden veier 50 enn 5 kilo. For meg er det ikke rasetypisk gemytt om de ikke hilser overstrømmende på mennesker. De kan ha vokt i forhold til hus og bil, men de sitter i fanget på husets gjester med en gang de har kommet inn døra, og de hilser på nye mennesker som om det er en potensiell bestevenn. Noen er selvfølgelig mer jordnære, men de skal ikke være reservert eller uinteressert.

Det er et spekter i rasen - mine er for eksempel veldig kjappe (for sin størrelse, jeg skal ikke skryte på meg border collie-hjernekapasitet), lærenemme og kvikke i både kropp og sinn. Mens andre bernere jeg treffer er Oksen Ferdinand, som ikke bygger mye entusiasme for verken det ene eller det andre, og er bare jevnt over lugne og trauste - men det er vel også forskjell på å være trenbar for å fungere i en sosial setting og å være trenbar for å bli en god konkurranseekvipasje. Hvilke egenskaper er viktig for en terapihund? Presisjonslydighet eller tilpasningsevne, kjappe reaksjoner eller stødig karakter?

Jeg har aldri fått med meg at raseklubben arrangerer kurs, mulig noen lokalavdelinger gjør det - men ikke noen av de fire avdelingene jeg har tilhørt, i så fall.

Spør gjerne om det er noe mer du lurer på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt å ta kurs gjennom Nodat, og har sett at de har mange forskjellige raser som brukes per i dag :)

Med terapihund mener jeg vel en hund som har de egenskapene jeg selv tror kan utgjøre en god terapihund - hyggelig, stabilt gemytt/god mentalitet, kontaktsøkende, trygg, førerorientert... Er dette bare en fantasihund? :P

Ikke fantasihund på noen måte, men kanskje en "fantasirase". Mye av dette går mye på individ og miljø/oppvekst. Og mange raser (om ikke alle?) har mulighet til å komme dit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hverken fantasihunder eller fantasiraser. Mye av dette går på avl, og avl, og avl, og raseegenskaper.

Ikke alle raser skal være supersosiale og glade i folk, men noen raser skal. Ikke alle oppdrettere oppdretter rasetypiske hunder, men noen oppdrettere gjør det.

Jeg ser ikke at det skal være noe verre å finne en rase som egner seg som terapihund, enn det er å finne en rase som egner seg til f.eks agility. Jeg ser ikke at det skal være noe verre å finne en oppdretter som vektlegger de egenskapene en hund trenger for å egne seg som terapihund, enn det er å finne en oppdretter som vektlegger de egenskapene en hund trenger for å egne seg som konkurransehund i f.eks NBF-bruks eller RIK.

Det er det samme hva slags egenskaper man ser etter i en hund, jeg er ganske sikker på at du kan finne hva som helst så lenge du veit hva du leter etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satser på det! Er egentlig sikker på at jeg kunne fått ganske mange forskjellige individer til å fungere som terapihund, med kursing og tid og tålmodighet, men synes dette med rase er vanskelig. "Alt" frister, og jeg er ikke kresen, men tenker at jeg ikke trenger å gjøre det vanskeligere for meg selv enn nødvendig. Jeg er jo ikke kjempeerfaren (har første egne hund nå), men prøver hele tiden å bli en bedre hundeeier og gjøre det rette for min hund.

Med tanke på raser har jeg mest erfaring med jakthunder. Så er ganske blank når det kommer til veldig mange raser. Har for eksempel alltid hatt kjempelyst på terv, men er usikker på om jeg er den rette personen for den rasen :hmm:

Må også få med meg kjæresten på rasevalget, og han har noen fordommer i forhold til visse raser :(

Men, tusen takk for lærerike og gode svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle raser kan vel fungere som terapihund,men slett ikke alle individer.

Berneren jeg har nå ville vært en flott terapihund,den forrige ikke så bra,schäferen jeg har nå perfekt,noen av de andre ikke så bra. Dunkeren vi hadde ville ha kost seg veldig,men ikke din liksom :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle raser kan vel fungere som terapihund,men slett ikke alle individer.

Berneren jeg har nå ville vært en flott terapihund,den forrige ikke så bra,schäferen jeg har nå perfekt,noen av de andre ikke så bra. Dunkeren vi hadde ville ha kost seg veldig,men ikke din liksom :D .

Hehe, det er det som gjør det så vanskelig, men moro :P

Tror faktisk dunkeren min ville vært perfekt, og at han hadde stortrivdes som terapihund. Derimot er vi to om denne hunden, og kjæresten min ønsker ikke at han skal brukes som terapihund. I tillegg er det ikke den enkleste hunden å trene utendørs, da lukter, osv for det meste er mer interessant enn meg og mat. Det er greit for meg, da, for det betyr jo at vi må ha en hund til, hehe :P

Edit: La til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg ville tenkt på når det gjelder terapihund er å velge en rase som har et "snillt" utseende. Er jo kjedelig å bruke masse tid og ressurser på å utdanne hunden, om ingen vil ha deg i nærheten fordi de er redd for vofsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg ville tenkt på når det gjelder terapihund er å velge en rase som har et "snillt" utseende. Er jo kjedelig å bruke masse tid og ressurser på å utdanne hunden, om ingen vil ha deg i nærheten fordi de er redd for vofsen...

Yes, dette har jeg tenkt mye på! Selv føler jeg ikke berner ser skremmende ut, håper ikke så mange andre gjør det heller :hmm: Kanskje størrelsen har noe å si der, men det er jo vanskelig å vite. Folk er jo forskjellige.

Det som er sikkert er at det ikke blir noe mastiff-lignende, schæfer, dobermann, rottweiler, osv. Skulle gjerne hatt samtlige, og er sikker på at mange kunne blitt supre terapihunder, men mange folk har jo fordommer mot disse rasene :icon_confused:

Må jo også nevne at NODAT har både schæfer og bullmastiff i "stallen", synes det er kult! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norske Terapihundskolen har også en schäfer i jobb, syns det er tøft.

Men ellers enig, det er ofte enklere å komme over kneiker med de litt skeptiske med en hund med snilt utseende, det merker jeg mye når jeg er ute og jobber med min egen som ser ut som en Disneyfigur :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...