Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan noen tilby seg å slå meg med en stekepanne?


-MoniFarox-
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært for aktiv på nettet, lest for mye og tatt alt for god fisk...

"Katter og små hunder burde ikke føle seg trygge med en malamute i nærheten,,

Sto det så fint... SLUDDER OG VÅS, Kanskje det stemmer for mange , men farox går bra over enns med det meste, hans "bror" er jo en pomeranian/papilon blanding :) og når han er med til min beste venninne løper det 6 katter rundt han hele tiden, går kjempe fint!

MEN den setningen har brent seg fast i hjernen min og JEG har nå skapt 2 uheldig møter med mini vofser og 1 stk katt som virkelig fikk teste hvor fort han faktisk kunne løpe...

Jeg er sikker på at det er jeg som skaper situasjonen, ved å bli annspendt / stramme båndet hans osv. og jeg må prøve å avlede megselv når vi er på tur:)

Noen som har noen tips? :)

Ser på stekepannen som en aller siste utvei ;) -hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan skje, ja, men det er ingen selvfølge at en malamute ikke kan oppføre seg så ingen vits i og lage problemer som ikke finnes. Katter ute ville jeg ikke stolt på da om bikkja var løs, uansett om det var husets katter heller, det er en rase med mye jaktinnstinkt. Jeg vet ikke om jeg har så mye tips annet enn at du har fokus på hvordan du oppfører deg.. Evt lære inn en fin passering uansett hva du passerer så slipper du og bekymre deg uansett om det er stort eller lite det du møter på. Jeg vet ikke hvor gammel hunden din er eller hvilket kjønn, men det er ikke uvanlig at malamuter er litt bromlete av seg spes når det gjelder samme kjønn, så en god passering kan det være like greit og lære inn først som sist ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 papillon og 2 samojeder og katt. Det går fint.. Jens pusekatt er rolig og smart i forhold til hundene.

Ang mutte og liten hund.. Denne påsken ble bestefaren til en av mine papilloner drept av en mutte. Mutten kom vistnok som ei kule

ut av en hage og angrep papillon som gikk i bånd.. Det er vel kanskje "tilfeldig" at det nettopp var en mutte.. Mener hørt om papillon som ble drept av Labrador også ;(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uffda, triste historier :(

Uansett så gikk det mye bedre for oss i dag:) hurra:)) han kan vanligvis passere andre hunder rolig,han går pent og labber vedsiden av meg uten problemer, med unntak av de utvalgte erkefiendene:p en golden og en chi ,da må det litt tilsnakk til...men sånt kommer mekstra trening på passeringerl aldri unna uten litt eks...Så det hele var nok matmor sin feil ja;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...