Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor, røytefri hund?


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Tror ikke vannhundene passer eg heller. Snakket med pappa nettopp, så langt er det puddel, skotsk hjortehund eller irsk vannspaniel som hørtes interessant ut. Så da får de lese litt, og gjøre seg opp en mening :)

Tror nok begge røyter. Fant ingenting om klipping på retriverklubbens sider.

Curly trenger ihvertfall ikke klipping :) De røyter, men trenger lite pelsstell ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har tidligere sett på skotsk hjortehund og irsk ulvehund, men de ble valgt bort. Husker ikke grunnen, så de havner på lista :)

Setter den på lista, så får de lese litt om rasen.

Tror kanskje ikke terrier er ett godt valg pga mamma. Hun har nok med terrieren de har nå, og han er ikke spesielt vanskelig.

Det blir nok en hannhund i så fall :) .

Skotsk hjortehund er mye mindre hund en ulvehunden (størrelsesmessig da, både i høyde og vekt), sånn hvis de valgte vekk ulvehunden pga størrelsen er hjortehunden ett greit alternativ.

Hvis moren din har nok med wheaten terrier de allerede har, så er bouvier ett veldig dårlig valg altså. Bare sånn for å gjøre deg obs på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke vannhundene passer eg heller. Snakket med pappa nettopp, så langt er det puddel, skotsk hjortehund eller irsk vannspaniel som hørtes interessant ut. Så da får de lese litt, og gjøre seg opp en mening :)

Skotsk hjortehund er mye mindre hund en ulvehunden (størrelsesmessig da, både i høyde og vekt), sånn hvis de valgte vekk ulvehunden pga størrelsen er hjortehunden ett greit alternativ.

Hvis moren din har nok med wheaten terrier de allerede har, så er bouvier ett veldig dårlig valg altså. Bare sånn for å gjøre deg obs på det.

Quoter meg selv, så ser du siste runde etter å ha snakket med pappa :) Tror nok kanskje spanielen kan bli litt for aktiv/krevende også. Sånn eg forstod det, så vil de egentlig ha en berner, men uten røytingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quoter meg selv, så ser du siste runde etter å ha snakket med pappa :) Tror nok kanskje spanielen kan bli litt for aktiv/krevende også. Sånn eg forstod det, så vil de egentlig ha en berner, men uten røytingen.

Tror jeg må lese ting litt mer nøye. :P

Edit: Fikset skrivefeil

Endret av Taz
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Her males det et veldig pent bilde av puddelen, og det er ikke helt rett i forhold til realiteten. Storpudler, spesielt hannene, kan være ganske krevende, og er svært aktive og "høytflyende", spesielt i unghundperioden. De trenger faste rammer og en god del trening for å "lande" og bli en behagelig og rolig hund. Pudler blir ikke rolige og lydige av seg selv, som det virker i denne tråden... De er ikke harde og vanskelige, de lærer fort og er greie (stort sett), men de er litt aktive og slitsomme om man ikke tar tak i dette på en skikkelig måte. De må også sosialiseres godt med andre hanner, da det er en del samkjønnsaggresjon på storpuddelhanner.
Ang. størrelse så er de fleste storpuddelhanner 60-65cm høye og 25-30kg, dvs at de er ganske store.
Pelsstellet blir hva man gjør det til. Skaffer man seg en god klippemaskin med 2-3 ulike skjær, samt en god føhner og saks, så holder man hunden lett selv. Klippes den kort med maskinen på hele kroppen (man kan jo spare nakke og kalott på hodet om man synes de ser finere ut slik) trengs ikke børsting mellom den månedlige klippingen.
En så kortklippet puddel trenger et dekken. Jeg hadde kun ett til min, et som var vanntett og hadde teddyfôr. Dette brukte jeg høst/vår i regn og om det var skikkelig kaldt på vinteren. Og det holdt fint.

Storpuddel er en herlig rase som passer de aller fleste, men man bør sjekke linjene for gemytt og helse grunndig. Man må også være forberedt på litt jobb i unghundperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Her males det et veldig pent bilde av puddelen, og det er ikke helt rett i forhold til realiteten. Storpudler, spesielt hannene, kan være ganske krevende, og er svært aktive og "høytflyende", spesielt i unghundperioden. De trenger faste rammer og en god del trening for å "lande" og bli en behagelig og rolig hund. Pudler blir ikke rolige og lydige av seg selv, som det virker i denne tråden... De er ikke harde og vanskelige, de lærer fort og er greie (stort sett), men de er litt aktive og slitsomme om man ikke tar tak i dette på en skikkelig måte. De må også sosialiseres godt med andre hanner, da det er en del samkjønnsaggresjon på storpuddelhanner.

Ang. størrelse så er de fleste storpuddelhanner 60-65cm høye og 25-30kg, dvs at de er ganske store.

Pelsstellet blir hva man gjør det til. Skaffer man seg en god klippemaskin med 2-3 ulike skjær, samt en god føhner og saks, så holder man hunden lett selv. Klippes den kort med maskinen på hele kroppen (man kan jo spare nakke og kalott på hodet om man synes de ser finere ut slik) trengs ikke børsting mellom den månedlige klippingen.

En så kortklippet puddel trenger et dekken. Jeg hadde kun ett til min, et som var vanntett og hadde teddyfôr. Dette brukte jeg høst/vår i regn og om det var skikkelig kaldt på vinteren. Og det holdt fint.

Storpuddel er en herlig rase som passer de aller fleste, men man bør sjekke linjene for gemytt og helse grunndig. Man må også være forberedt på litt jobb i unghundperioden.

Pudler er enkle hunder, men de er fortsatt hunder ja :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...