Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen vår, som forøvrig er midt i tannfelling, har knukket begge hjørnetennene i overkjeven. Den ene tannen er knukket på midten, så her kan vi ikke se nerven. Den andre tannen er knukket helt opp i tannkjøttet. Ser noen splintrer + nerven. :hmm:

Hjørnetennene er ikke løse i det hele tatt, hun holder fremdeles på å miste fortennene. Ikke noe tegn til at nye hjørnetenner er på vei enda heller, så jeg tror ikke hun hadde mistet hjørnetennene naturlig på en god stund.

Jeg har vært gjennom dette for noen år siden, da sa veterinæren at det var viktig at restene ble operert vekk, slik at en nye tannen ikke skulle bli skadet. Vi gjorde det, og den nye tannen kom ut uten problemer, men da hunden var rundt et år, så oppdaget jeg en hvit tagg ved siden av hjørnetannen. Plukket på den og den løsnet, og det viste seg at det var en siste splint av valpetannen som kroppen hennes nå kvittet seg med. Altså hadde ikke veterinæren fått med seg alle restene, og den nye hjørnetannen hadde ikke tatt skade av det...



Jeg er så usikker på hva som bør gjøres. Vil helst unngå å legge valpen i narkose, samtidig vil jeg ikke at ny tann skal bli skadet... Hvor lenge kan jeg ha is i magen? Ringe til veterinær på tirsdag uansett?

Noen som har erfaringer med lignende saker? :)

Skrevet

Men er det ikke vondt/ubehagelig og gå sånn viss nerven er blottet? Tror kanskje det hadde vært en større bekymring enn om den nye tannen skulle bli skadet eller ikke for min del.

Skrevet

Jeg vet ikke? Det virker ikke sånn, men er jo ikke alltid så lett å bedømme når hunder har vondt. :huh:
Jeg har trykket henne både direkte på nerven, og tannkjøttet over, rikket på den lille splinten og hun reagerer ikke. Det er også fin farge på tannkjøttet, så ikke noe betennelse enda (antar at tannkjøttet vil få en mørkere rosafarge?)

Skrevet

Det sies at det er vondt når nerven er åpen, dessuten er det vel også en større fare for betennelse. Jeg ville uansett ringt veterinæren på tirsdag :) Hvis det blir snakk om operasjon kan du evt finne en veterinær som har digitalt tannrøntgen, da får de sjekket at alt er ute ;)

  • Like 1
Skrevet

Enig med Teserere, ring veterinæren på tirsdag.

I følge min veterinær er det smertefullt for hunden å gå med blottlagt nerve.

Om du har en god forsikring, så dekkes trekking som følge av fraktur også.

Skrevet

Roma gjorde det på ene tannen da hun var rundt 4-5 mnd. Det endte med en operasjon der de plukket ut små biter av roten som også var knukket. Det ble dekket av forsikring, og dersom du har et forsikringsselskap og dyreklinikk som tar direkteoppgjør, så får du en faktura senere.
Hun hadde store smerter så jeg kunne ikke ha is i magen :/
Jeg hadde nok ringt veterinær fort som f'en....
Lykke til uansett!

Skrevet

Forsikringen hennes dekker dette ja. :)

Bekymringen min er ikke penger, men på det å legge henne i narkose, osv. Er ikke bare bare på valper, selv om det går bra i de absolutt fleste tilfellene. I tillegg er det en mynde, og de tåler ikke alltid narkose så bra leser jeg på nettet. Så det er hovedsaklig derfor jeg er bekymret. :hmm:


Jeg er ganske sikker på at hun ikke har smerter nå, og en operasjon vil jo uansett også medføre smerte. Samtidig vil jeg tro det er rundt 3 uker til hun ville ha mistet hjørnetennene, og sjansen på at det ikke går betennelse i tannen til da er vel heller liten. Hun er valp, spiser ALT! :huh:


Tusen takk for innspill :) Jeg tar uansett kontakt med veterinær på tirsdag, og om hun begynner å få smerte/betennelse så tar vi kontakt med en gang. Regner egentlig med at hun må trekke. :hmm:

Skrevet

Smertene etter operasjon dempes med smertestillende, de kommer seg fort etter trekking av tenner. Jeg ville ikke latt hunden min gå rundt med knukket tann i uviss tid med uviss smerte. Hunder er veldig flinke til å skjule smerte. Jeg har selv hatt åpen nerve, og det er dritvondt, ikke noe jeg ville unt min verste fiende :huh:

  • Like 2
Skrevet

JEG ville sett an almentilstanden hennes, jeg.. Holdt litt øye med det og håpet at valpetennene forsvinner nå likevel. Og ER det virkelig sånne normale nerver i valpetennene i det hele tatt?

Husker at det i gamle dager var helt "normalt" å bare klippe av tuppene på hjørnetennene nede på valper som er så smale i underkjeven at de stakk opp i tannkjøttet i overmunnen. Aldri noe snakk om smerte, infeksjoner, problemer av den grunn..

Men spør man den riktige (eller feil) veterinæren vil de troligvis gjerne operere, da.

Susanne

Skrevet

Takk for tilbakemelding. :)

Ja, er nok nerver der. Ser i alle fall sånn ut. Men kan jo være tannen har dødd, da kjenner man jo ingenting. Hun reagerer ikke om jeg pirker oppi nerven (bokstavligtalt), om jeg dunker på tannkjøttet, eller rikker på den lille splinten jeg kan se. hun bryr seg overhodet ikke, og jeg vet hun kan bry seg når det gjelder tenner, for hun likte ikke at vi tok på en av de meget løse tennene hennes i går, da rykket hun hodet tilbake.

Magefølelsen min sier meg at hun ikke har smerter foreløpig, men de kan jo komme raskt dersom det går infeksjon i tannen.


Kommer til å ringe veterinær tirsdag uansett og jeg er nok mest innstilt på at restene må fjernes.
Men kjenner jeg er nervøs for den narkosen. Noen som vet noe angående narkose på mynder? Eller er det overdrevet det jeg leser på google?

(Har hatt hunder i narkose før, så jeg er ikke generelt skeptisk til det.)

  • Like 1
Skrevet

Har nettopp fjernet en valpehjørnetann som var knekt slik at pulpa/nerve var blottet. Veterinær mente det var viktig å få ut tannen pga den økte infeksjonsfaren. Jeg valgte altså å følge hennes råd (vet. har forøvrig spesialisert seg på tenner). Vetereinær kan jo også sjekke for evt andre skader i munnhulen som har oppstått samtidig. Regner med at hjørnetennene ikke bare knakk av seg selv. Slik var det i alle fall ikke her ;-)

Skrevet

Jeg aner faktisk ikke hvordan det har skjedd. Trente bordtrening og tannvisning på valpen 3-4 timer før jeg oppdaget det, og da var alt normalt. Har ikke vært ute eller noe på de 3-4 timene, så jeg aner rett og slett ikke hva som har skjedd.

Skrevet
JEG ville sett an almentilstanden hennes, jeg.. Holdt litt øye med det og håpet at valpetennene forsvinner nå likevel. Og ER det virkelig sånne normale nerver i valpetennene i det hele tatt?

Husker at det i gamle dager var helt "normalt" å bare klippe av tuppene på hjørnetennene nede på valper som er så smale i underkjeven at de stakk opp i tannkjøttet i overmunnen. Aldri noe snakk om smerte, infeksjoner, problemer av den grunn..

Men spør man den riktige (eller feil) veterinæren vil de troligvis gjerne operere, da.

Susanne

Nerven går ikke helt opp i tannen, så og klippe av/brekke tuppen er noe helt annet enn og ødelegge hele tanna. Varga har knekt to tenner, de får sitte på plass enda iom at det ikke er blottlagt nerve, men fikk beskjed av vet om og følge med gjevnlig da det kan bli bettennelse. Det gjelder jo til oss mennesker også, om vi mister en bit av tanna så er det gjerne bedre feste for bakterier o.l. enn det er utenpå emaljen og den glatte overflaten. Men det er vel størst fare på voksne hunder som ikke skal miste tennene snart.

Skrevet

Jeg regner ikke med hun får betennelse til i morgen i alle fall, tar vel litt tid før det kommer. Ser helt fint ut foreløpig i alle fall, ikke noe rødt enda. Ingen smerter når vi pirker på nerven. Jeg tror egentlig tanna er død.

Snakket med oppdretter, og hun beroliget meg i forhold til narkose. Det gjaldt mest den typen de brukte før, i tillegg var dette noe veterinærer var klar over. :)

Spent på hva veterinær sier i morgen. Håper hun slipper å operere.

Skrevet

Hva ville du gjort om dette var dine tenner? Her ville jeg ikke vært i tvil ett sekund. Auauau sier bare jeg. Bra du tar henne til dyrlegen:)

Skrevet

Tja, min niese knakk sin melketann. Da fikk de beskjed om å vente med å trekke til det ble betent eller hun fikk smerter. Hun gikk med tanna i vel 6 mnd, og så ble det betent og de måtte trekke. Ingen smerter i tanna på noe tidspunkt. Dette var en fortann, og tannen var forøvrig død.

Syns ikke helt det går an å sammenligne en melketann, som skal ut naturlig om noen uker, med en permanent tann.

Det er også risiko å legge en hund i narkose, så dersom det kan unngås ønsker jeg det.
Hunden har foreløpig ikke smerter i tanna, allmentilstanden er fin, hun tygger leker og bein like mye på begge sidene, altså dette er i alle fall ikke noe som plager henne voldsomt.

Men kommer selvsagt til å følge veterinærs anbefaling :)

Skrevet

Da har jeg snakket med veterinær, sinsen syreklinikk..

Fikk beskjed om at det ikke var noe vits i å gjøre det nå. I de aller fleste tilfeller gikk de ut naturlig.

Dersom den hjørnetanna som står igjen ikke felles naturlig når de nye er på vei, så tar vi begge. Dersom de nye hjørnetennene drøyer med å komme, så kan vi ta et røntgenbilde for å se om det er betennelse, og så trekke dersom det er.

På mindre raser pleide de å anbefale å trekke med en gang, men ikke på store.


Ville dere tatt kontakt med en veterinær til?

Skrevet
Tja, min niese knakk sin melketann. Da fikk de beskjed om å vente med å trekke til det ble betent eller hun fikk smerter. Hun gikk med tanna i vel 6 mnd, og så ble det betent og de måtte trekke. Ingen smerter i tanna på noe tidspunkt. Dette var en fortann, og tannen var forøvrig død.

Syns ikke helt det går an å sammenligne en melketann, som skal ut naturlig om noen uker, med en permanent tann.

Det er også risiko å legge en hund i narkose, så dersom det kan unngås ønsker jeg det.

Hunden har foreløpig ikke smerter i tanna, allmentilstanden er fin, hun tygger leker og bein like mye på begge sidene, altså dette er i alle fall ikke noe som plager henne voldsomt.

Men kommer selvsagt til å følge veterinærs anbefaling :)

Jeg mistet hele "blomben" eller hva det skal kalles i en melketann når jeg var liten. Kjente ingenting og tanna var ikke løs. fikk midlertidig fylling sånn at mat ikke skulle sitte igjen når jeg spiste. Den datt vel ut et år seinere eller noe slikt. Dog har samme jeg problem med voksentannen som kom på samme plass, så er nok en svakhet som ligger akkurat der naturlig for min del, dog er ikke voksentannen død, nerven har gjort dødsvondt begge gangene de har sjekket om den lever (Da med en god dose bedøvelse). Så blir vel rotfylling eller trekking neste gang, alt etter hva tannlegen syns er lurest.

Skrevet

Da er "splintrene" blitt løse, så regner med restene av den knekte tanna forsvinner om noen dager :)
Den halve hjørnetannen er ikke løs, men den er det jo ikke noen hast med sånn sett.

Jeg ser alle fire nye hjørnetenner under tannkjøttet nå, så er vel kort tid før de bryter gjennom.

Skrevet

Da ordner det seg sikkert helt naturlig - plutselig en dag er det bare de nye som står der som små isfjell..

Jeg skjønner godt din uro med å søve ned en valp, forsåvidt enhver hund. Jeg har selv mistet en hund på 5 år på operasjonsbordet fordi hans hjerte ikke tålte narkosen, så jeg unngår i det lengste å søve de ned. Men MÅ man så gjør man det såklart, men hvis det ikke er noe akutt så får det vente.

Godt å høre at vet'ene på Sinsen ikke er sånne som svarer "vi opererer" som første utvei. Det finnes nok av sånne veterinærer som aller helst vil starte med de dyreste inngrepene. Min veterinær er utrolig "cool" med sånt - vi prøver det enkleste først, så det litt mere omfattende, og hvis ikke dèt heller funker - javel da brukes det sterkeste kruttet vi har, liksom..

Hold øye med det som står igjen og såklart hvordan valpen har det rent allment - men vi satser på at det fikser seg selv nå.

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Ja, virker som det kommer til å gå seg til heldigvis. :)

Var egentlig litt overrasket over at de ikke anbefalte operasjon, det er jo ikke til å komme bort i fra at mange veterinærer er opptatt av å tjene mest mulig penger, og gjerne er veldig kjappe med å anbefale operasjon og andre dyre ting.

Veldig fint å vite at de ikke er blant dem :)

Takk! :)

Skrevet
Da har jeg snakket med veterinær, sinsen syreklinikk..

Fikk beskjed om at det ikke var noe vits i å gjøre det nå. I de aller fleste tilfeller gikk de ut naturlig.

Dersom den hjørnetanna som står igjen ikke felles naturlig når de nye er på vei, så tar vi begge. Dersom de nye hjørnetennene drøyer med å komme, så kan vi ta et røntgenbilde for å se om det er betennelse, og så trekke dersom det er.

På mindre raser pleide de å anbefale å trekke med en gang, men ikke på store.

Ville dere tatt kontakt med en veterinær til?

Hvis det var min valp hadde jeg ikke bare pratet med en veterinær, jeg hadde latt valpen blitt undersøkt av en veterinær. (Mulig jeg bare mistolker at du bare har pratet med veterinæren her altså). Jeg personlig hadde valgt Oslo Dyreklinikk og klinikkens "tannlege" der eller en av de andre her i Oslo som har ekstra kompetanse innen tenner.

Vi er jo forskjellige og tar ulike avgjørelser, men når du spør sånn så... ;)

Lykke til videre med tennene, håper det ordner seg på beste vis :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...