Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor ønsker fremmede hunder å jokke på valpen min?


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri opplevd dette før, men valpen her tiltrekker seg tydeligvis hunder som har behov for å hevde seg, men jeg aner ikke hvorfor.

Jeg lar selvsagt ikke hunder jokke på henne, men lurer på hva det er som gjør at hun tiltrekker seg sånne hunder, har aldri opplevd dette med andre valper vi har hatt.


Valpen er 4 mnd, tispe, hun er rolig, litt forsiktig av seg, men ikke redd. Veldig valpete i adferden, legger seg på rygg lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri opplevd dette før, men valpen her tiltrekker seg tydeligvis hunder som har behov for å hevde seg, men jeg aner ikke hvorfor.

Jeg lar selvsagt ikke hunder jokke på henne, men lurer på hva det er som gjør at hun tiltrekker seg sånne hunder, har aldri opplevd dette med andre valper vi har hatt.

Valpen er 4 mnd, tispe, hun er rolig, litt forsiktig av seg, men ikke redd. Veldig valpete i adferden, legger seg på rygg lett.

Min hannhund har alltid vært en hund som har lett for å bli hakket på. Også som valp, dette være seg jokking, annen urett atferd osv. Jeg konkluderte med at dette ofte var hunder som var usikker på seg selv og derfor brukte svakere stilte individer som lar seg bli bøllet med til å hevde seg på... Det var min teori hvertfall!

Han kan fremdeles bli bølett med av hannhunder som kanskje ikke er så trygge på seg selv, dette fordi han er en type som ikke svarer og lar seg bli bølett med. Han var veldig ydmyk og snill som valp, dempet og veldig vennlig. Han er fremdeles vennlig, men ikke like dempa selvsagt.

Jeg passa på å finne godt voksne trygge hunder :) Gripe inn om han ble bølett med og prøve å unngå slike situasjoner så godt som mulig! Det ble da ofte hannhunder over 5 år, tisper som var greie og ikke kjeftette. Eller jevnaldra valper! Hannhunder under 3 år prøvde jeg å unngå, det samme med sære tisper... Og dette må jeg nok være obs på og ta ansvar for resten av hundens liv, at JEG må passe på slik at han ikke blir mobbet og gripe inn slik at han ikke en dag blir pushet så langt at det smeller! Det er worst case senario hvis en ikke griper inn, at hunden blir bølett med så ofte å så mye at den til slutt får nok og svarer.

Så jeg ville bare vært veldig nøye med valg av sosialiseringshunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri og kommer aldri til å akseptere at andre tillater sine hunder å jokke på min. Det er noe av det frekkeste jeg opplever når jeg møter andre med hund. Går jeg med min i bånd og den andre er løs, da blir det et tupp i ræva. Går møtende hund i bånd blir det tilsnakk til hundeeier.

Nå var ikke dette svar på spørsmålet ditt om hvorfor, men heller hvordan jeg løser en slik konflikt om den en sjelden gang oppstår for å unngå at min hund skal bli jokket på. (Noe hun sjeldent blir).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri og kommer aldri til å akseptere at andre tillater sine hunder å jokke på min. Det er noe av det frekkeste jeg opplever når jeg møter andre med hund. Går jeg med min i bånd og den andre er løs, da blir det et tupp i ræva. Går møtende hund i bånd blir det tilsnakk til hundeeier.

Nå var ikke dette svar på spørsmålet ditt om hvorfor, men heller hvordan jeg løser en slik konflikt om den en sjelden gang oppstår for å unngå at min hund skal bli jokket på. (Noe hun sjeldent blir).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hun skriver jo at hun ikke lar noen jokke, da ;)

Ellers tenker jeg litt som Slush, at hun muligens er et litt lett offer og trekker ut det verste i potensielt pøblete hunder. Eller hormoner/godlukt, men da burde hun jo vært litt eldre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe kjære mor fra min side, om hunder bøller med henne. Jeg har ingen problemer med å si i fra til eiere eller hunder dersom jeg føler det er nødvendig. :)


Min hannhund har alltid vært en hund som har lett for å bli hakket på. Også som valp, dette være seg jokking, annen urett atferd osv. Jeg konkluderte med at dette ofte var hunder som var usikker på seg selv og derfor brukte svakere stilte individer som lar seg bli bøllet med til å hevde seg på... Det var min teori hvertfall!

Han kan fremdeles bli bølett med av hannhunder som kanskje ikke er så trygge på seg selv, dette fordi han er en type som ikke svarer og lar seg bli bølett med. Han var veldig ydmyk og snill som valp, dempet og veldig vennlig. Han er fremdeles vennlig, men ikke like dempa selvsagt.

Jeg passa på å finne godt voksne trygge hunder :) Gripe inn om han ble bølett med og prøve å unngå slike situasjoner så godt som mulig! Det ble da ofte hannhunder over 5 år, tisper som var greie og ikke kjeftette. Eller jevnaldra valper! Hannhunder under 3 år prøvde jeg å unngå, det samme med sære tisper... Og dette må jeg nok være obs på og ta ansvar for resten av hundens liv, at JEG må passe på slik at han ikke blir mobbet og gripe inn slik at han ikke en dag blir pushet så langt at det smeller! Det er worst case senario hvis en ikke griper inn, at hunden blir bølett med så ofte å så mye at den til slutt får nok og svarer.

Så jeg ville bare vært veldig nøye med valg av sosialiseringshunder :)


Beskrivelsen din av han som valp, minner veldig om slik min valp er nå. Så det er gjerne derfor det skjer, hun er lett å mobbe, siden hun ikke gir noe beskjed, og heller ikke er av den bøllete typen selv.

Takk for gode tips også. :) Tror jeg skal bli enda flinkere til å unngå slike situasjoner.

Vi går jo en del tur på ekeberg, pleier å parkere på hundejordet og da gå over jordet og inn på stiene. Er ganske mange bøllete hunder der, og jeg har ofte endt med å bære valpen til vi har kommet oss inn på stiene. Kanskje rett og slett finne et annet sted å parkere, så slipper vi å måtte gå over jordet i det hele tatt!


Helt uvant situasjon for meg, har jo dvergpinschere fra før, og de lar seg ikke pille på nesen akkurat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe kjære mor fra min side, om hunder bøller med henne. Jeg har ingen problemer med å si i fra til eiere eller hunder dersom jeg føler det er nødvendig. :)

Beskrivelsen din av han som valp, minner veldig om slik min valp er nå. Så det er gjerne derfor det skjer, hun er lett å mobbe, siden hun ikke gir noe beskjed, og heller ikke er av den bøllete typen selv.

Takk for gode tips også. :) Tror jeg skal bli enda flinkere til å unngå slike situasjoner.

Vi går jo en del tur på ekeberg, pleier å parkere på hundejordet og da gå over jordet og inn på stiene. Er ganske mange bøllete hunder der, og jeg har ofte endt med å bære valpen til vi har kommet oss inn på stiene. Kanskje rett og slett finne et annet sted å parkere, så slipper vi å måtte gå over jordet i det hele tatt!

Helt uvant situasjon for meg, har jo dvergpinschere fra før, og de lar seg ikke pille på nesen akkurat :P

Greit å unngå slike plasser da :) For de hundene har du ikke kontroll over og du vet ikke om de er bøllette eller ikke! hehe

Var en tur når min var 9 uker så kom det en hund springende truende mot oss og da løftet jeg valpen rett og slett opp. Så jeg gjorde alt jeg kunne for å prøve å skjerme han fra dritthunder. Og han er en veldig grei hannhund den dag i dag, skyr konflikter, svarer ikke uten grunn :) veldig kjekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å unngå slike plasser da :) For de hundene har du ikke kontroll over og du vet ikke om de er bøllette eller ikke! hehe

Var en tur når min var 9 uker så kom det en hund springende truende mot oss og da løftet jeg valpen rett og slett opp. Så jeg gjorde alt jeg kunne for å prøve å skjerme han fra dritthunder. Og han er en veldig grei hannhund den dag i dag, skyr konflikter, svarer ikke uten grunn :) veldig kjekt!

Ja, det er veldig sant.

Jeg gjør det samme, løfter henne vekk dersom det kommer hunder jeg syns virker truende. Tenker at det sikkert er noen som mener jeg overreagerer, og at hundene "skal ordne opp selv", men jeg syns ikke det er riktig at hun skal trenge å måtte deale med sånne hunder.

Hun jeg har fra før er også veldig konfliktsky, men nå når jeg har valp har jeg faktisk sett henne jage vekk hunder om ikke har oppført seg bra mot valpen. Nå høres det ut som vi går steder med dritthunder hele tiden, det gjør vi ikke altså, de fleste vi møter er heldigvis greie. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...