Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk ikke snakket ordentlig med veterinæren i dag, og siden det er altfor lenge til mandag så får dere hjelpe meg å puste med magen til da.

Inya er en snart 14 uker gammel sheltietispe. Hun ble akutt halt etter en tur for snart to uker siden, undersøkelse hos vet viste at det sansynligvis var en strekk, og om hun ikke ble bedre til dagen etter skulle vi ta røntgen.

Hun fikk en injeksjon med metacam og var symptomfri etter få timer. I dagene etter var hun helt haltfri og normal, helt til hun en dag snublet i siste trinnet i trappa. Da haltet hun tre-fire steg, og så var det greit igjen. (ingen piping eller noe annet tegn på smerte)

Men nå på torsdag begynte hun å halte igjen. Hun halter noen skritt, og så er hun normal. Hun går, leker og oppfører seg normalt, problemet er altså at hun halter innimellom. Jeg kan ikke se på henne at det plager henne, hun kan like gjerne hente leken sin og vil herje mens hun halter.
En av tingene som plager meg er at hun er vekselvis halt på begge sidene, ikke bare den siden hun skadet for en stund siden.

Så, hva tror sonenorakelet?
Kan jeg puste med magen, eller skal jeg fortsette og ligge i fosterstilling med tommelen i munnen? :baby:

Edit: Hun er halt på frambeina.

Skrevet

Stemmer for fosterstilling. :aww: Der hadde jeg vært. Men er i grunnen mye lurere å puste. :aww:

Nei, men kan hun ha voksesmerter? Husker ikke det fancy ordet for det. Det er jo en liten rase, og det er mest kjent på større, men vekselvis halthet på forskjellige bein som kommer og går er veldig typisk.

Kan hun ha fått en kink i rygg/nakke når hun skadet seg sist som krøller litt innimellom? Altså - kan problemet sitte i noe annet enn beina?

Skrevet

Jeg tror ikke det sitter i ryggen eller nakken, hun viste i allefall smerteytring ved manipulasjon av albuen den dagen hun skadet seg.
Voksesmerter? Ja, jeg har i grunn vært inne på den tanken, men burde de ikke være litt eldre først?

Skrevet
patellaluksasjon?

Nei, hun er kun halt foran, ikke bak. (ellers hadde det vært min gjetning)

Beklager, ser jeg har glemt å skrive hvor hun er halt :icon_redface:

Skrevet

Men hun kan jo ha hatt vondt i albuen den dagen hun skadet seg og likevel fått en låsning/kink i nakke/rygg. Lupin fikk det da han skadet seg i sommer, haltet på et frembein og bakbein fordi han hadde slått seg der, men det satt grums mellom skulderbladene som gjorde at han gikk ureint når smerten i beina var borte. To behandlinger hos kiro og han var fin igjen. Han viste heller ikke utslat på smerte da han gikk urent, bare gjorde det liksom.

Og kahlo hadde voksesmerter fra hun var 12 uker. Men mest normale er jo fra rundt 16 uker.

Skrevet

"Voksesmerter" (panoestitt/estonose) kommer gjerne fra 12 ukers alderen, og det er typisk at smerten flytter seg fra ben til ben. Prøv å klem med to fingre rundt underarmen, nær knoklene både mot håndledd og albue. Dette er ofte ømme punkter ved pano, da benet "vrir og sprekker" nær vekstflatene og det blir en betennelsestilstand i benmargen.

Pano er ufarlig, men kan være uhyre smertefullt, så mindre mat (bedre for tynn en akkurat passe) moderat mosjon i mykt terreng, ikke for mye lek med andre hunder (overanstrenger seg fordi det er så gøy ;) ) og smertestillende er behandlingen. Noen får bare ett utbrudd, andre får dette gjentagende fram til veksten er over.

  • Like 1
Skrevet

Pust med magen, og sov uten bekymringer, du får ikke gjort noe akkurat nå uansett..

Men, for å være litt kjip; jeg har aldri hatt en valp som har haltet uten at det har vist seg å være "noe". Så lenge valpen halter vekselsvis på begge fram, ville jeg helt klart ha røntget. Be dyrlegen se spesiellt nøye på albueledd og vekstsoner.

Skrevet

Jeg kommer til å snakke ordentlig med vet på mandag. (jobber på dyreklinikk) så hun blir nok røntget og undersøkt enten mandag eller onsdag.
Det kan jo være voksesmerter, men jeg greier ikke få smerteytring ved å klemme eller manipulere på leddene, hun bare ser på meg og lurer på om jeg vil ha suss :lol:

Hun er i normalt hold nå, liker ikke tykke valper, tenker på belastning på ledd og kropp.

Takk for svar, and keep 'em coming :ahappy:

Skrevet
Kullsøsteren til min hund, også en sheltie haltet som valp.... Hun vokste det helt av seg, og er helt frisk som voksen :)

Det er sånt jeg vil høre :aww::lol:

  • Like 1
Skrevet

Amiga hadde vokse smerter og haltet forran. Viste seg å være sterk HD og at hun overbelastet rygg og front antageligvis.

Jeg er virkelig støttende :aww:

Skrevet

Nora ramlet ned fra sofaen og kræsjet forbenet i bordkanten da hun var 8 uker. Fikk fryktelig vondt der og da, og hylte som bare valper kan så det gjorde vondt langt ned i hjerterota mi. Hun haltet mye med en gang, men jeg ga henne tyggesaker og prøvde å holde henne i ro så mye som mulig. Dagen etter ble hun sjekket av to veterinærer (jeg jobber også på dyreklinikk), men det var ingen hevelser eller tegn på noe alvorlig. De neste dagene klarte hun å "slå det opp" et par ganger ved å snuble, slik at hun haltet litt igjen, men det gikk seg til.

Jeg hadde virkelig hjertet i halsen noen dager og var livredd for at det faktum at jeg var uoppmerksom noen sekunder hadde skadet henne for alltid, men det gikk seg altså helt fint til. Konklusjonen min var en lett forstuving/strekk. Hun har aldri haltet siden, og er nå 7 måneder.

At hun halter vekselsvis på bena tenker jeg at kan være at hun prøver å kompensere for det vonde benet.

Jeg ville tatt det helt med ro til mandag, og tatt en grundigere sjekk da hvis det ikke gir seg :-)

Skrevet
Amiga hadde vokse smerter og haltet forran. Viste seg å være sterk HD og at hun overbelastet rygg og front antageligvis.

Jeg er virkelig støttende :aww:

:frantics: Hysj på seg :pinch:

Nora ramlet ned fra sofaen og kræsjet forbenet i bordkanten da hun var 8 uker. Fikk fryktelig vondt der og da, og hylte som bare valper kan så det gjorde vondt langt ned i hjerterota mi. Hun haltet mye med en gang, men jeg ga henne tyggesaker og prøvde å holde henne i ro så mye som mulig. Dagen etter ble hun sjekket av to veterinærer (jeg jobber også på dyreklinikk), men det var ingen hevelser eller tegn på noe alvorlig. De neste dagene klarte hun å "slå det opp" et par ganger ved å snuble, slik at hun haltet litt igjen, men det gikk seg til.

Jeg hadde virkelig hjertet i halsen noen dager og var livredd for at det faktum at jeg var uoppmerksom noen sekunder hadde skadet henne for alltid, men det gikk seg altså helt fint til. Konklusjonen min var en lett forstuving/strekk. Hun har aldri haltet siden, og er nå 7 måneder.

At hun halter vekselsvis på bena tenker jeg at kan være at hun prøver å kompensere for det vonde benet.

Jeg ville tatt det helt med ro til mandag, og tatt en grundigere sjekk da hvis det ikke gir seg :-)

Sånt vil jeg høre :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...