Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk ikke snakket ordentlig med veterinæren i dag, og siden det er altfor lenge til mandag så får dere hjelpe meg å puste med magen til da.

Inya er en snart 14 uker gammel sheltietispe. Hun ble akutt halt etter en tur for snart to uker siden, undersøkelse hos vet viste at det sansynligvis var en strekk, og om hun ikke ble bedre til dagen etter skulle vi ta røntgen.

Hun fikk en injeksjon med metacam og var symptomfri etter få timer. I dagene etter var hun helt haltfri og normal, helt til hun en dag snublet i siste trinnet i trappa. Da haltet hun tre-fire steg, og så var det greit igjen. (ingen piping eller noe annet tegn på smerte)

Men nå på torsdag begynte hun å halte igjen. Hun halter noen skritt, og så er hun normal. Hun går, leker og oppfører seg normalt, problemet er altså at hun halter innimellom. Jeg kan ikke se på henne at det plager henne, hun kan like gjerne hente leken sin og vil herje mens hun halter.
En av tingene som plager meg er at hun er vekselvis halt på begge sidene, ikke bare den siden hun skadet for en stund siden.

Så, hva tror sonenorakelet?
Kan jeg puste med magen, eller skal jeg fortsette og ligge i fosterstilling med tommelen i munnen? :baby:

Edit: Hun er halt på frambeina.

Skrevet

Stemmer for fosterstilling. :aww: Der hadde jeg vært. Men er i grunnen mye lurere å puste. :aww:

Nei, men kan hun ha voksesmerter? Husker ikke det fancy ordet for det. Det er jo en liten rase, og det er mest kjent på større, men vekselvis halthet på forskjellige bein som kommer og går er veldig typisk.

Kan hun ha fått en kink i rygg/nakke når hun skadet seg sist som krøller litt innimellom? Altså - kan problemet sitte i noe annet enn beina?

Skrevet

Jeg tror ikke det sitter i ryggen eller nakken, hun viste i allefall smerteytring ved manipulasjon av albuen den dagen hun skadet seg.
Voksesmerter? Ja, jeg har i grunn vært inne på den tanken, men burde de ikke være litt eldre først?

Skrevet
patellaluksasjon?

Nei, hun er kun halt foran, ikke bak. (ellers hadde det vært min gjetning)

Beklager, ser jeg har glemt å skrive hvor hun er halt :icon_redface:

Skrevet

Men hun kan jo ha hatt vondt i albuen den dagen hun skadet seg og likevel fått en låsning/kink i nakke/rygg. Lupin fikk det da han skadet seg i sommer, haltet på et frembein og bakbein fordi han hadde slått seg der, men det satt grums mellom skulderbladene som gjorde at han gikk ureint når smerten i beina var borte. To behandlinger hos kiro og han var fin igjen. Han viste heller ikke utslat på smerte da han gikk urent, bare gjorde det liksom.

Og kahlo hadde voksesmerter fra hun var 12 uker. Men mest normale er jo fra rundt 16 uker.

Skrevet

"Voksesmerter" (panoestitt/estonose) kommer gjerne fra 12 ukers alderen, og det er typisk at smerten flytter seg fra ben til ben. Prøv å klem med to fingre rundt underarmen, nær knoklene både mot håndledd og albue. Dette er ofte ømme punkter ved pano, da benet "vrir og sprekker" nær vekstflatene og det blir en betennelsestilstand i benmargen.

Pano er ufarlig, men kan være uhyre smertefullt, så mindre mat (bedre for tynn en akkurat passe) moderat mosjon i mykt terreng, ikke for mye lek med andre hunder (overanstrenger seg fordi det er så gøy ;) ) og smertestillende er behandlingen. Noen får bare ett utbrudd, andre får dette gjentagende fram til veksten er over.

  • Like 1
Skrevet

Pust med magen, og sov uten bekymringer, du får ikke gjort noe akkurat nå uansett..

Men, for å være litt kjip; jeg har aldri hatt en valp som har haltet uten at det har vist seg å være "noe". Så lenge valpen halter vekselsvis på begge fram, ville jeg helt klart ha røntget. Be dyrlegen se spesiellt nøye på albueledd og vekstsoner.

Skrevet

Jeg kommer til å snakke ordentlig med vet på mandag. (jobber på dyreklinikk) så hun blir nok røntget og undersøkt enten mandag eller onsdag.
Det kan jo være voksesmerter, men jeg greier ikke få smerteytring ved å klemme eller manipulere på leddene, hun bare ser på meg og lurer på om jeg vil ha suss :lol:

Hun er i normalt hold nå, liker ikke tykke valper, tenker på belastning på ledd og kropp.

Takk for svar, and keep 'em coming :ahappy:

Skrevet
Kullsøsteren til min hund, også en sheltie haltet som valp.... Hun vokste det helt av seg, og er helt frisk som voksen :)

Det er sånt jeg vil høre :aww::lol:

  • Like 1
Skrevet

Amiga hadde vokse smerter og haltet forran. Viste seg å være sterk HD og at hun overbelastet rygg og front antageligvis.

Jeg er virkelig støttende :aww:

Skrevet

Nora ramlet ned fra sofaen og kræsjet forbenet i bordkanten da hun var 8 uker. Fikk fryktelig vondt der og da, og hylte som bare valper kan så det gjorde vondt langt ned i hjerterota mi. Hun haltet mye med en gang, men jeg ga henne tyggesaker og prøvde å holde henne i ro så mye som mulig. Dagen etter ble hun sjekket av to veterinærer (jeg jobber også på dyreklinikk), men det var ingen hevelser eller tegn på noe alvorlig. De neste dagene klarte hun å "slå det opp" et par ganger ved å snuble, slik at hun haltet litt igjen, men det gikk seg til.

Jeg hadde virkelig hjertet i halsen noen dager og var livredd for at det faktum at jeg var uoppmerksom noen sekunder hadde skadet henne for alltid, men det gikk seg altså helt fint til. Konklusjonen min var en lett forstuving/strekk. Hun har aldri haltet siden, og er nå 7 måneder.

At hun halter vekselsvis på bena tenker jeg at kan være at hun prøver å kompensere for det vonde benet.

Jeg ville tatt det helt med ro til mandag, og tatt en grundigere sjekk da hvis det ikke gir seg :-)

Skrevet
Amiga hadde vokse smerter og haltet forran. Viste seg å være sterk HD og at hun overbelastet rygg og front antageligvis.

Jeg er virkelig støttende :aww:

:frantics: Hysj på seg :pinch:

Nora ramlet ned fra sofaen og kræsjet forbenet i bordkanten da hun var 8 uker. Fikk fryktelig vondt der og da, og hylte som bare valper kan så det gjorde vondt langt ned i hjerterota mi. Hun haltet mye med en gang, men jeg ga henne tyggesaker og prøvde å holde henne i ro så mye som mulig. Dagen etter ble hun sjekket av to veterinærer (jeg jobber også på dyreklinikk), men det var ingen hevelser eller tegn på noe alvorlig. De neste dagene klarte hun å "slå det opp" et par ganger ved å snuble, slik at hun haltet litt igjen, men det gikk seg til.

Jeg hadde virkelig hjertet i halsen noen dager og var livredd for at det faktum at jeg var uoppmerksom noen sekunder hadde skadet henne for alltid, men det gikk seg altså helt fint til. Konklusjonen min var en lett forstuving/strekk. Hun har aldri haltet siden, og er nå 7 måneder.

At hun halter vekselsvis på bena tenker jeg at kan være at hun prøver å kompensere for det vonde benet.

Jeg ville tatt det helt med ro til mandag, og tatt en grundigere sjekk da hvis det ikke gir seg :-)

Sånt vil jeg høre :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...