Gå til innhold
Hundesonen.no

Min bestevenn Jonas


Bajas
 Share

Recommended Posts

Jonas bordercollie/colliemix 01.08.97 - 27.02.05

Jeg bestemte meg for Jonas da han var 10 dager gammel, han flyttet hjem til meg når han var 3uker og 4 dager gammel sammen med kullbroren Emil som fortsatt er i familien.

Jonas var fantastisk!! Han var en kløpper i lydighet, fantastisk på agilitybanen og en artig fyr å ta meg ut på rundering!

Jonas ble syk allerede i begynnelsen av august 2004, men det ble antatt hos veterinær at Jonas hadde følsom mage så han ble satt på spesial diett, "Klippekort" hos veterinæren hadde vi men mnd gikk å han ble bare verre, i Januar ble alt mye verre: oppkastet luktet for råtnelse, de tok utrolig mange prøver men ingen ga svar, samråd med veterinær så bestilte vi innleggelse på Norges veterinærhøyskole som skulle skje 1 .mars, men 26 februar på min sønns 2års dag så var han så dårlig og han viste så sterke tegn til at han kom til å forlate meg ganske snart at jeg ringte min veterinær, Vi dro til veterinæren søndag 27 februar å avsluttet hans lidelse.

Obduksjonen viste ondartet kreft i mage/tarm en kreft form som finnes sjelden på hund..

Jonas raste ned 11kg den siste mnd han levde, det var utrolig ille å se sin bestevenn bare bli dårligere uansett hva som ble gjort, følte der å da at ingen veterinær gjorde sitt beste, men det var bare panikken som tok over.

Jeg slet med skyldfølelse lenge etter obduksjons rapporten forelå, hvorfor lot jeg han pint så lenge, dette var jo en kamp jeg hadde kunne ha vunnet..

KJÆRE JONAS

Jeg var heldig som fikk deg, du var nr 1 fra første gang jeg så deg.

Jeg elsket deg for du var min aller aller bestevenn. Jeg mistet en bit av meg når du forlot meg, men jeg håper du venter på meg når tiden er inne for meg, da håper jeg at vi møtes igjen vennen min.

Tårene tar aldri slutt! Mange ler av meg fordi jeg sørger etter deg, du var jo bare en Hund men ikke for meg du var min Aller aller bestevenn. En venn som aldri sviktet meg!

Jeg må ta den siste farvel nå, jeg må komme meg gjennom sorgen å leve videre uten deg.

Tro meg du lever fortsatt i hjerte mitt, der vil du alltid være.

Så farvel min venn.

Vil du lese mer om han så er ---> www.freewebs.com/farveljonas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...