Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan best oppnå suksessfull parring?


Anita Liavik
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har planlagt å sette et kull på tispa mi denne våren. Har aldri gjort det før og lurer på om noen kan gi meg noen tips. Har lest endel på nett, og det er mange meninger.

Tispa mi er en 3,5 år gammel retriever. Hun skal parres med en nesten 2 år gammel hannhund. Ingen av de har parret før. De har til må møttes 2 ganger, bare for å sjekke kjemien, og den er helt ok :)

Jeg venter løpetiden når som helst nå. Bør jeg ta henne med til vet. når hun begynner å blø for å finne ut dato for eggløsning, eller er dette unødvendig? Hannhunden bor veldig nærme. Er det sånn at den dagen det ikke lenger er blodfarget, men nesten blankt så er hun helt klar? Er litt redd for å ta henne med for tidlig, for er hun ikke helt klar for å stå så kan hun skremme han. Men vil jo ikke miste noen av de få dagene heller...

Etter hva jeg har skjønt kan hun parres i 4-5 dager. Og burde vi gjøre det en gang pr dag, annenhver dag eller bør de bo sammen og holde på som de vil? Jeg har lest at om de bor sammen, så parrer de så ofte at hannhunden ikke rekker å produsere noe særlig med sæd mellom rundene. Så jeg holde vel mest en knapp på hver dag eller annenhver dag. Hva er best? Har og lest at ved parring annenhver dag, så kan det bli stor forskjell på utviklingen til valpene. At de eggene som ble befruktet først ga mer utviklede valper ved fødsel, så man kunne få ca 5 dager forskjell på utvikling, og det hadde endel å si siden svangerskapet er så kort. Stemmer dette, er det dumt å prøve å parre de alle dagene hun står?

Og hvordan er det best å utføre parringen, bør vi dra til han eller han komme til oss? Bør vi gjøre det ute eller inne? Noen tips om de sliter med dette? Noe vi mest sannsynlig kommer til å oppleve? Bør gjøre?

Masse spørsmål her, håper noen kan hjelpe meg litt, så jeg er så forberedt som mulig. Jeg føler at vi har så liten tid å lykkes på, så vi må vite hva vi bør gjøre. Kom gjerne med tips eller tanker som dere har rundt dette. Jeg har helt garantert ikke tenkt på alt, det kan jeg ikke før jeg står oppi det :)

På forhånd takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Oj - ingen som har svart på dette, så jeg gjør et lite forsøk... Men anbefaler deg å kjøpe en bok eller to om emnet, for det er så stort at det er vanskelig å dekke "alt".

Men sånn helt kjapt. Foreldredyrene er gode representanter for rasen, sjekket for de helsegreiene de skal og alt det er i orden, antar jeg.

Ang. parringen, så er det ofte noe som går litt av seg selv. Hvis tispen er veldig "skarp" (og sier ifra for tøfft til en ung og uerfaren hann) så kan det såklart gjøre at han ikke tør når det er riktig tid. Men gutta tåler ofte en trøkk - instinktene som dukker fram når de blir tilbudt en løpetispe er såpass sterke at det går ofte greit når tispen vel er i den riktige tiden for parring.

Hvis man skal reise et stykke så ville jeg sjekket tispen for å prøve å finne best mulig dag. Da er tispen mottakelig og både hun og han er villige. Hvis man kan prøve sånn daglig/annenhver dag ville jeg uansett ikke utsette hannen for tispen sånn mange, mange dager før hun er "klar" - nettopp fordi at hun blir mer og mer irritert av masete hannhund, og han blir mer og mer frustrert...

Så se an blodet i løpetiden. Den skal bli merkbart lysere og ofte faktisk blir borte når tispen faktisk "står" (dvs er klar for parring). Dette pleier å være sånn 10-12 dager inn i løpetiden (men kan såklart variere).

Tispen vil ofte sette pris på guttens tilnærmelser og gjerne "vri" halen og alt det der - men likevel være litt usikker når han hopper opp for å parre henne. Mange pleier da å holde tispen litt sånn vennlig, så han faktisk får tid til å feste seg.

Hvis man får til en parring med henging, så er det som regel ikke noen vits å gjøre det igjen dagen etter (sædcellene lever da fremdeles i tispen og "jobber med saken"). Dagen etter dèt kan det absolutt være lurt å få en dose til med sæd. Da har tispen levende sæd i et par dager til - og sjangsen for å bli befruktet øker. Men hvis hun da ikke er villig lenger - da har dere troligvis uansett truffet riktig tidspunkt, og ikke noen krise med en annen parring.

Det jeg synes er dumt med å parre en uke er jo at man faktisk ikke har kontroll på når hun faktisk ble befruktet, så man vet jo egentlig ikke når man kan begynne å uroe seg for selve fødselen.. Selv om tispen tillater parringer i mange, mange dager, så tror jeg at eggene uansett blir befruktet på riktig tid - så valpene kommer ikke ut med en ukes aldersforskjell, liksom..

Ang. sted - ofte er det enklere å la hannen være hjemme hos seg selv så han er trygg og komfortabel, mens tispen er litt mer "dempet" på nytt sted. Men nå har dere jo retrievere, og de er vel både rimelig stødige i vesenet OG kanskje mer enn normalt opptatt av løpetider, parringer og sånt... (er ikke de ofte meget lettparret?)

Og nei - ikke la de bo sammen og mase sånn absolutt heeele tiden. Det blir sikkert parringer, men også mye stress og utrolig slitsomt for hundene. Og det er ingen vits å parre 4 ganger i døgnet (pga det jeg sa ovenfor ang. sædcellene).

Hvis dere kjenner noen oppdrettere i nærheten kan det absolutt føles som en trygghet å ha denne tilstede ved parringen (og ha noen å spørre når valpingen kommer).

Jeg svarte sikkert ikke på alt her - men spør gjerne igjen og om mer. Det er mange her som har erfaring med dette, og alle har sikkert sine egne teorier og tips!

(Det tar sikkert ikke så lang tid neste gang før dere får svar - håper jeg :-)

Lykke til!!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt sikker, kan det være lurt med blodprøve for å se når hun står.

Men du kan også lett se det, for når hun er klar vil hun løfte opp og brette ut "blomsten sin" og legge halen til siden. Du kan holde øye med dette ved å klø henne ved halefestet :)

Noen tisper står og er klar kun dager ut i løpet, selv om gjennomsnittet nok står fra dag 10 og noen dager utover, så følg godt med :)

Det lønner seg alltid å holde tipsen, for å passe på at hun ikke prøver å komme seg unna når hannen har låst seg inni henne ;)

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

Hannhunden min skal gå i avl i år, og jeg sendte den linken til tispeeieren, hun fikk litt panikk stakkar :lol:

Ellers, et stk spent hannhundeier blir glad for flere tips her altså :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

Et herlig blogginnlegg :D:thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispen som min hannhund parret for snart 2 år siden, tok de blodprøve av for å sjekke når hun virkelig var klar. Men de paret hver dag (tror jeg) i 5 eller 6 dager. Og noen dage flere ganger også. Jeg fikk ikke med meg så mye av prosessen da hannhunden min sto hos oppdretterene og de sto for parringen. Det ble i allefall fine, friske valper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...