Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo - N DK UCH NORD VCH Næssgården`s Always Action Ahead


Recommended Posts

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Ja tvi tvi og masse lykke til ønskes herfra også - basenjien har en ekstra krøll på halen for dere! (OK, krøllen er ikke helt frivillig da..).

Og god middag!

Skrevet

Masse masse lykke til! Jeg heier på dere! Så får vi bare håpe at været holder seg tørt videre! (kanskje en ønsketenking med tanke på at du skal til Bergen :lol:)

Skrevet
Blir dette tidenes våteste NM???

Det har regnet nonstop i nærmere en uke nå og landskapet er totalt forandret. Der det før var gressbakker er det nå digre innsjøer og nye elver og fosser har dukket opp der du minst venter det. Og regnet har tydeligvis ikke tenkt å gi seg for jeg hørte på nyhetene at det meldes om tildels stooore nedbørsmengder i natt og til fredag kveld da det skal lette litt opp.

Det er j@vlig vått.. skal ut og legge spor nå, så jeg må ut i myrene to dager på rad.. jippi :lol:

Lykke til hvis vi ikke treffes på middagen da ;)

Skrevet

En siste gang før den store dagen: LYKKE til! :lol: Håper det går bra til tross for dårlige forhold. Vet om en del springere som skal oppover, ingen av de eierne er nevneverdig fornøyde over været... Husk våtdrakt og svømmeføtter :lol:

Skrevet

Da er vi tilbake fra NM. Det ble ikke heder og ære på oss - men det hadde vi jo heller ikke forventet.

Det som imidlertid var litt bittert er at en eier som ikke overholdt båndtvangen ødela for oss. For mens vi sporer så dukker det opp en løshund midt i sporet og blir stående 10 m fra oss og stirre på Amigo. Jeg holder bare i lina og håper for guds skyld at den fremmede hunden ikke har tenkt å komme bort til oss og hvor i pokker er eieren?? Etter flere minutter forsvinner hunden og eier er fremdeles ikke å se.

Amigo er ivrig etter å gå etter denne bikkja såklart og dermed blir hele greia ødelagt. Hadde det enda vært en hjort så kunne vi kontrollert det på en annen måte, men en fremmed hannhund blir litt i tøffeste laget. Jeg ber om omstart siden vi omtrent nesten ikke har begynt sporet vårt - men for det blir vi nullet. Snipp snapp snute - vi er ute.

Det blir ikke nevnt i kritikken den forstyrrelsen, mens andre hunder fikk berøm fordi de gikk forbi hundebæsj og hestelort. Så det er litt bittert akkurat nå - men jeg koser meg med et glass rødvin nå og legger dette i skuffen under "erfaring" :lol:

Guest Just me!!
Skrevet

Så utrolig kjedelig! Men hey, dere kom jo til NM. Syns det er imponerende jeg, selvom jeg ikke har peiling på slikt. :lol:

Skrevet

Så utrolig synd at noen kan ødelegge for andre på den måten... Dere får trøste dere med at dere tross alt kom dere til NM, og dere har jobbet utrolig bra. Det er en STOR prestasjon, jeg er imponert! Neste år er dere på pallen :lol:

Vet du forresten hvem som vant?

Skrevet

Det er sant det. Må bare ta det med meg som en erfaring.

Nr. 1 ble N S VCH Svegro`s Tasha - labrador retriever

Nr. 2 ble N S JCH N VCH Balder - bayersk viltsporhund

Nr. 3 ble N VCH Åstdalen`s Sørlands Terna - Basset Fauve De Bretagne

Skrevet

Det var svært mange dyktige sporhunder som gikk ut med 0 i går. Værmessig var det helt ekstreme forhold i forkant; under middagen kvelden før så slo regnet ned i bøtter og spann og vasket nok godt sporene ja. Flere av hundene sleit med å i det hele tatt finne vitringen dagen etter.

I tillegg var det utfordrende terreng og stor vilttetthet. Flere hunder skremte ut hjort og det var så bratt enkelte steder at man brukte 1 1/2 time på å gjennomføre sporet som er 600 m... Det gikk rett til værs og rett ned i bunnen igjen.

Jeg legger merke til at de fleste hundene som gikk til premiering er dachser - og med tanke på vitringsforholdene og (mangel?) på blod så har de fordelen av at de sporer klin i bakken. Men de større hundene som f.eks en springer spaniel vil ha større vanskeligheter med å få fatt i sporet. Den ene føreren sa etterpå at de rett og slett gikk tomme - det var ikke mer vitring igjen rett og slett.

En annen ting som jeg ser er at noen av de beste hundene har noen år på baken; to av dem var borti 10 år gamle. Det sier noe om erfaring selvsagt.

Amigo er bare litt over 2 år - jeg hadde selvsagt ingen ambisjoner om å klatre på listene selv om det var sabla irriterende med den bikkja i sporet som ødela for oss. Men det er bare til å stå på videre det - kanskje blir det flere NM - hvem vet hva fremtiden bringer :rolleyes:

Skrevet

Det var ganske ekstreme forhold ja og hundene måtte virkelig jobbe. Sporet jeg la ble gått av en langhårsdachs og den var flink. Den var veldig ivrig i starten og slet veldig på en høydeendring på én meter som den ikke fikk på overvær og så begynte den å krysse men ikke opp på haugen for dachser tar ofte veien rundt. Neste var å slite med ferskspor i et stort hjortetråkk. Jeg hadde lagt sporet tildels i hjortemotorveien med to vinkler ut fra det. :) Men når konsentrasjonen var kommet tilbake og det ble mer spor gikk de resterende 400m rett til sporslutt. Han gikk inn til 1. premie, men ikke HP eller plassering.

Kanskje dachsene/bassetene hadde en fordel, men vinneren ble en labb? Hvis det hadde vært varmt hadde det vært fordel de mer langbente hundene, så det snur fort.

Er jo uansett en prestasjon å komme til NM, var mange veldig gode hunder, og flere med lang erfaring og jeg tror selv HP-samlerne var veldig glad for bare å komme gjennom. Du kommer sterkere tilbake, det er jeg sikker på :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg var spent da jeg åpnet Hundesport i dag - i mai sendte jeg inn bilde av Amigo som N VCH og litt omtale av rasen. Og i dag var det kommet med! Han begynner å bli omtalt den gutten nå :whistle:

Amigo i Hundesport nr. 8/2007

Som om ikke det var nok - oppdretteren sendte meg en artikkel idag som er kommet på trykk i The Dutch Stabijhoun Club Magazine om Amigo :devil:

Jeg fikk nemlig en henvendelse fra redaktøren i det bladet da Amigo hadde blitt N VCH og N UCH i løpet av 3 uker. Dette hadde de fått med seg serru og ville at jeg skulle skrive en artikkel om ham - den skulle handle om veien fram til disse championatene. Så jeg skrev i vei på engelsk og så er det blitt oversatt til nederlandsk. Kort fortalt går det på hva vi har gjort for at han skulle bli den første godkjente ettersøkshunden i Norge i rasen til å bli den første norskfødte viltsporchampionen og så tilslutt bonusen å bli utstillingschampion :rolleyes:

Amigo del 1

Amigo del 2

Amigo del 3

Skrevet
Dere er SKIKKELIG kjendiser altså! :devil::P :P

Det blir signeringsturnè neste helg - vi har stand like utenfor ring 2 på NKK Orre på lørdagen. Vi setter igang potetrykkingen presis klokken 09.00. Still dere i kø :whistle: :imrgreen:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har vært på utstilling/hyttetur i helgen. Vi bodde på Ogna - og dæsken så vakkert det var der ute! Nydelige strender og masse plass for hundene å springe rundt på.

34528_s.jpg

Amigo var sammen med 2 andre stabijer og han fikk gode skussmål av dommeren på tross av at han var for stor for hans tykke. Det er rart det der hvordan de ulike vurderer størrelse; han har fått omtale som middels stor, passe stor til stooor og da lurer jeg på hva de går etter... han er 3 cm over idealet men det finnes ingen øvre grense.

Anyway. Jeg bodde sammen med Britt (oppdretteren min) og Kathrine på ei hytte hele helgen og det var kjempekoselig. Amigo og Aris er jevngamle gutter så vi fant ut at det var best å ikke ha dem for tett sammen i et lite rom med tre fristende tisper. Det vil jo bli konflikter ut av slikt ikke sant! Så de to bytta på om å meske seg med damene og det gikk kjempefint.

Amigo har hatt en tendens i det siste å reagere på storpelsede hunder (han skjønner ikke helt hva som er fram og bak visst ;) ) men i helgen storkoste han seg med pelsdotter i alle varianter og det var bare fryd og gammen. Vi var ute på strandtur på lørdagskvelden og her følger noen bilder derfra:

34529.jpg

Amigo ser ut som en gallionsfigur der han skuer ut over havet :rolleyes:

34530_s.jpg

Dette er Siane, bernertispa til oppdretteren min som ble BIR veteran. Hun er bare helt fantastisk nydelig ;)

34531.jpg

Masse gærne hunder i fullt firsprang. Amigo ser lettere forvirret ut ;)

34532.jpg

Det var fart over disse!

34533.jpg

Det vanket visst godbit fra en av lommene!

34534.jpg

Disse to var skikkelig i drivet.

34535.jpg

34536.jpg

Amigo prøver å sjarmere den eldre damen... :rolleyes:

34537.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...