Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Synes vi hører om dette for ofte jeg, at noe skjer ved frakt av hund på fly...

tablet.dagbladet.no/2013/02/25/nyheter/innenriks/norwegian/dyrenes_nyheter/flyreiser/25920203/

Skrevet

Hvorfor jeg ikke går ombord i flyet før insjekkingspersonellet har snakket med cargo og fått bekreftet at valpen/hunden min er lastet ombord...

  • Like 3
Skrevet
Hvorfor jeg ikke går ombord i flyet før insjekkingspersonellet har snakket med cargo og fått bekreftet at valpen/hunden min er lastet ombord...

Har samme rutiner som deg.

Spør ALLTID!

Skrevet
Hvorfor jeg ikke går ombord i flyet før insjekkingspersonellet har snakket med cargo og fått bekreftet at valpen/hunden min er lastet ombord...

Samme her, jeg har masa uendelig mye på flymannskap ang det.

Skrevet

Huh, holdt på å gå i fistel sjøl på Gardermoen for noen uker siden. Gjorde alt som vi skulle, sjekka inn, snakka med spesialbagasjefyren, fikk beskjed om å sette buret på tralla der borte og så skulle hun bli kjørt ut til flyet straks. Dette var en god time før avgang.

En god halvtime før avgang, uten at noe hadde skjedd, spurte jeg han om bikkja ble henta snart, vi kunne tenke oss å gå gjennom sikkerhetskontrollen og komme oss til gaten og litt sånt. "Bare sett henne der og gå dere, jeg fikser dette".

Såå, han mente vi skulle forlate bikkja til hans "tilsyn" i avgangshallen. Yeah right, vi ble stående vi, og brått var sannelig fyren borte et par minutter også.

20 minutter før avgang, og flere henvendelser senere med samme svar - "bare gå dere, jeg fikser det" - ble jeg nødt til å ta han til siden og forklare ståa. VI kom IKKE til å forlate bikkja i avgangshallen uansett pokker og dessuten begynte jeg å tvile på om hverken vi eller bikkja kom til å rekke flyet.

Det endte med himling med øynene, sukk og stønn, så tok han tralla og kjørte inn i heisen. Vi rakk flyet vi, sist ombord og greit nok det, men sannelig ble dette litt av en tur.

Da vi kom fram dit vi skulle, ble vi vitne til at buret ble løfta ut av flyet i ca 45 graders vinkel - med døra ned. Dvs bikkja på ca 30 kg sklei fram i buret og inn i døra. Hva hadde skjedd om hun hadde deisa i døra såpass hardt at den hadde gått opp?

Vi fikk heldigvis snakka med bakkemannskapene der og sagt fra hvordan dette bør gjøres, og de ga i alle fall inntrykk av at de tok det til seg.

Vel, moralen må være å ikke stole på at disse folkene gjør det som de lover, de må holdes skikkelig i ørene ..!

Skrevet

Ikke for å være veldig forutsigbar - jeg synes jo og det er drit og har ikke flydd med bikkja mi ever - men:

Om man vil ha endring på området så bør man kanskje klage og sende konkrete mails på HVA som er galt og HVORDAN det kan forbedres? Til de det angår :) Jeg regner med at handlingselskapene (for den moderne verden har blitt slik at handlingselskapene leies inn av flyselskapene, det er ikke flyselskapene selv som laster flyene) har like lite lyst å være skyldig i en hund som løper løs på en flyplass som eieren.

Skrevet
Huh, holdt på å gå i fistel sjøl på Gardermoen for noen uker siden. Gjorde alt som vi skulle, sjekka inn, snakka med spesialbagasjefyren, fikk beskjed om å sette buret på tralla der borte og så skulle hun bli kjørt ut til flyet straks. Dette var en god time før avgang.

En god halvtime før avgang, uten at noe hadde skjedd, spurte jeg han om bikkja ble henta snart, vi kunne tenke oss å gå gjennom sikkerhetskontrollen og komme oss til gaten og litt sånt. "Bare sett henne der og gå dere, jeg fikser dette".

Såå, han mente vi skulle forlate bikkja til hans "tilsyn" i avgangshallen. Yeah right, vi ble stående vi, og brått var sannelig fyren borte et par minutter også.

20 minutter før avgang, og flere henvendelser senere med samme svar - "bare gå dere, jeg fikser det" - ble jeg nødt til å ta han til siden og forklare ståa. VI kom IKKE til å forlate bikkja i avgangshallen uansett pokker og dessuten begynte jeg å tvile på om hverken vi eller bikkja kom til å rekke flyet.

Det endte med himling med øynene, sukk og stønn, så tok han tralla og kjørte inn i heisen. Vi rakk flyet vi, sist ombord og greit nok det, men sannelig ble dette litt av en tur.

Da vi kom fram dit vi skulle, ble vi vitne til at buret ble løfta ut av flyet i ca 45 graders vinkel - med døra ned. Dvs bikkja på ca 30 kg sklei fram i buret og inn i døra. Hva hadde skjedd om hun hadde deisa i døra såpass hardt at den hadde gått opp?

Vi fikk heldigvis snakka med bakkemannskapene der og sagt fra hvordan dette bør gjøres, og de ga i alle fall inntrykk av at de tok det til seg.

Vel, moralen må være å ikke stole på at disse folkene gjør det som de lover, de må holdes skikkelig i ørene ..!

Grrrr! Opplevde akkurat det samme når jeg fløy fra Gardermoen med hunden i juli i fjor. Jeg sa klart i fra om hva jeg mente der og da, men sendte dessverre ingen epost. Helt utrolig at de ikke følger rutinene bedre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...