Gå til innhold
Hundesonen.no

Kollisjon med hund


Victoria92
 Share

Recommended Posts

Er det en spesiell grunn til at du lurer? Om det er noe som har skjedd med deg/noen du kjenner så kan andre kanskje hjelpe til selvom de ikke har opplevd det selv.

Det hjelper gjerne å skrive en litt mer detaljert førstepost! :)

Jeg har skrevet en novelle angående det, og skulle gjerne hørt historien fra noen som har opplevd det. :-)

Og lurer da egentlig på om noen vil dele sin opplevelse av det, gjerne skrive en kort skildring. Det publiseres på nett. Vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive om det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innen familien har det vært hund involvert i en bilulykke. Bilen havnet på taket, men hunden satt i bur som var festet godt fast i bilen, og ble hengende og dingle opp ned. Alt gikk bra og hunden var helt uaffisert av hendelsen. Har ikke vært i en situasjon hvor hunden har stukket fra ulykkesstedet, men har lest om det i aviser. Husker spesielt en episode hvor det var en engelsk springer spaniel(?) som stakk av og ble påkjørt av toget etter en stund på rømmen. :( Men har også hørt om historier der det har endt godt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt på en buss når en hund ble truffet i 60-sonen, og deretter truffet av en bil rett etterpå. Jeg gikk av bussen og fikk tak i hunden som haltet veldig mye, og la seg deretter ned på bakken og klarte ikke å reise seg (og ikke fikk hun lov til det av meg heller). Det striregnet og tordnet og det var i 11-12-tiden på kvelden. Eieren var ikke hjemme, men hadde "hundepasser" som ikke var så interessert i å hjelpe hunden........................ Jeg har aldri vært så frustrert i hele mitt liv. Hundepasseren brydde seg ikke om hunden. Bussjåføren kjørte bare videre etter påkjørselen som om ingenting hadde skjedd, og ble senere anmeldt av meg og hundeeier. De to personene som kjørte i bilen som traff hunden etter bussen la på når de ringte dyrlegevakta fordi det kostet for mye i minuttet i ringetid, og ikke kunne kjøre hunden til veterinæren fordi de skulle på jobb. Det er ikke ofte jeg blir så rasende, og blir sur over å tenke tilbake på det. Blir trist over hvor egoistiske mennesker er. Hadde det vært en av mine hunder som ble påkjørt så håper jeg virkelig ikke at det var den gjengen der som fant de.

Jeg hadde kontantkort på mobilen og gikk tom for penger med en gang jeg nådde veterinærvakta. Hundepasseren hadde drukket og jeg hadde ikke lappen. Til slutt lot disse idiotiske menneskene meg bruke mobiltelefonen deres og jeg fikk ringt dyrlegevakten og en taxi. Jeg var ikke langt hjemmefra, så mens de andre passet hunden løp jeg hjem og hentet tepper som hunden kunne bruke, for hun frøs veldig mye (dobermann) og var klissvåt.

Hundepasseren ble med i taxi og vi kom oss til dyrlegen. Hunden fikk drypp og ble tatt røntgen av. Helt utrolig nok var det ingen brudd eller indre blødninger, men hun hadde fått luft i buken og manglet reflekser i mellomhendene, og hadde nok fått seg en kraftig hjernerystelse. Hun ble hos dyrlegen over natten, og etter noen uker kom hun seg, men sist jeg så henne (6 mnd etter ulykken) var hun fortsatt livredd for biler og mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt på en buss når en hund ble truffet i 60-sonen, og deretter truffet av en bil rett etterpå. Jeg gikk av bussen og fikk tak i hunden som haltet veldig mye, og la seg deretter ned på bakken og klarte ikke å reise seg (og ikke fikk hun lov til det av meg heller). Det striregnet og tordnet og det var i 11-12-tiden på kvelden. Eieren var ikke hjemme, men hadde "hundepasser" som ikke var så interessert i å hjelpe hunden........................ Jeg har aldri vært så frustrert i hele mitt liv. Hundepasseren brydde seg ikke om hunden. Bussjåføren kjørte bare videre etter påkjørselen som om ingenting hadde skjedd, og ble senere anmeldt av meg og hundeeier. De to personene som kjørte i bilen som traff hunden etter bussen la på når de ringte dyrlegevakta fordi det kostet for mye i minuttet i ringetid, og ikke kunne kjøre hunden til veterinæren fordi de skulle på jobb. Det er ikke ofte jeg blir så rasende, og blir sur over å tenke tilbake på det. Blir trist over hvor egoistiske mennesker er. Hadde det vært en av mine hunder som ble påkjørt så håper jeg virkelig ikke at det var den gjengen der som fant de.

Jeg hadde kontantkort på mobilen og gikk tom for penger med en gang jeg nådde veterinærvakta. Hundepasseren hadde drukket og jeg hadde ikke lappen. Til slutt lot disse idiotiske menneskene meg bruke mobiltelefonen deres og jeg fikk ringt dyrlegevakten og en taxi. Jeg var ikke langt hjemmefra, så mens de andre passet hunden løp jeg hjem og hentet tepper som hunden kunne bruke, for hun frøs veldig mye (dobermann) og var klissvåt.

Hundepasseren ble med i taxi og vi kom oss til dyrlegen. Hunden fikk drypp og ble tatt røntgen av. Helt utrolig nok var det ingen brudd eller indre blødninger, men hun hadde fått luft i buken og manglet reflekser i mellomhendene, og hadde nok fått seg en kraftig hjernerystelse. Hun ble hos dyrlegen over natten, og etter noen uker kom hun seg, men sist jeg så henne (6 mnd etter ulykken) var hun fortsatt livredd for biler og mørket.

Det var utrolig så mange usympatiske mennesker, er helt sjokkert jeg. Håper hundeeier hadde vett til å takke deg mye for hjelpen i allefall, hadde det ikke vært for deg virker det som om det kunne gått rett vest med den hunden.

Bra gjort!

Er overrasket at det finns så mange kalde mennesker, må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var utrolig så mange usympatiske mennesker, er helt sjokkert jeg. Håper hundeeier hadde vett til å takke deg mye for hjelpen i allefall, hadde det ikke vært for deg virker det som om det kunne gått rett vest med den hunden.

Bra gjort!

Er overrasket at det finns så mange kalde mennesker, må jeg si.

Ja, hundeeieren takket masse, jeg fikk kort og vin og hele tiden vite hvordan det gikk med hunden og anmeldelsen (som ble henlagt).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en bilulykke i sommer der vinduet på bagasjerommet ble slått ut og hundeburet fløy ut. Burdøra åpna seg av fallet og hunden stakk av, sprang over veien og opp i nærmeste hus der eierne satt ute på terrassen. Hunden løp rett inn i huset deres, oppi sofaen og så ut av vinduet ned mot ulykkesstedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...