Gå til innhold
Hundesonen.no

Kollisjon med hund


Victoria92
 Share

Recommended Posts

Er det en spesiell grunn til at du lurer? Om det er noe som har skjedd med deg/noen du kjenner så kan andre kanskje hjelpe til selvom de ikke har opplevd det selv.

Det hjelper gjerne å skrive en litt mer detaljert førstepost! :)

Jeg har skrevet en novelle angående det, og skulle gjerne hørt historien fra noen som har opplevd det. :-)

Og lurer da egentlig på om noen vil dele sin opplevelse av det, gjerne skrive en kort skildring. Det publiseres på nett. Vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive om det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innen familien har det vært hund involvert i en bilulykke. Bilen havnet på taket, men hunden satt i bur som var festet godt fast i bilen, og ble hengende og dingle opp ned. Alt gikk bra og hunden var helt uaffisert av hendelsen. Har ikke vært i en situasjon hvor hunden har stukket fra ulykkesstedet, men har lest om det i aviser. Husker spesielt en episode hvor det var en engelsk springer spaniel(?) som stakk av og ble påkjørt av toget etter en stund på rømmen. :( Men har også hørt om historier der det har endt godt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt på en buss når en hund ble truffet i 60-sonen, og deretter truffet av en bil rett etterpå. Jeg gikk av bussen og fikk tak i hunden som haltet veldig mye, og la seg deretter ned på bakken og klarte ikke å reise seg (og ikke fikk hun lov til det av meg heller). Det striregnet og tordnet og det var i 11-12-tiden på kvelden. Eieren var ikke hjemme, men hadde "hundepasser" som ikke var så interessert i å hjelpe hunden........................ Jeg har aldri vært så frustrert i hele mitt liv. Hundepasseren brydde seg ikke om hunden. Bussjåføren kjørte bare videre etter påkjørselen som om ingenting hadde skjedd, og ble senere anmeldt av meg og hundeeier. De to personene som kjørte i bilen som traff hunden etter bussen la på når de ringte dyrlegevakta fordi det kostet for mye i minuttet i ringetid, og ikke kunne kjøre hunden til veterinæren fordi de skulle på jobb. Det er ikke ofte jeg blir så rasende, og blir sur over å tenke tilbake på det. Blir trist over hvor egoistiske mennesker er. Hadde det vært en av mine hunder som ble påkjørt så håper jeg virkelig ikke at det var den gjengen der som fant de.

Jeg hadde kontantkort på mobilen og gikk tom for penger med en gang jeg nådde veterinærvakta. Hundepasseren hadde drukket og jeg hadde ikke lappen. Til slutt lot disse idiotiske menneskene meg bruke mobiltelefonen deres og jeg fikk ringt dyrlegevakten og en taxi. Jeg var ikke langt hjemmefra, så mens de andre passet hunden løp jeg hjem og hentet tepper som hunden kunne bruke, for hun frøs veldig mye (dobermann) og var klissvåt.

Hundepasseren ble med i taxi og vi kom oss til dyrlegen. Hunden fikk drypp og ble tatt røntgen av. Helt utrolig nok var det ingen brudd eller indre blødninger, men hun hadde fått luft i buken og manglet reflekser i mellomhendene, og hadde nok fått seg en kraftig hjernerystelse. Hun ble hos dyrlegen over natten, og etter noen uker kom hun seg, men sist jeg så henne (6 mnd etter ulykken) var hun fortsatt livredd for biler og mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt på en buss når en hund ble truffet i 60-sonen, og deretter truffet av en bil rett etterpå. Jeg gikk av bussen og fikk tak i hunden som haltet veldig mye, og la seg deretter ned på bakken og klarte ikke å reise seg (og ikke fikk hun lov til det av meg heller). Det striregnet og tordnet og det var i 11-12-tiden på kvelden. Eieren var ikke hjemme, men hadde "hundepasser" som ikke var så interessert i å hjelpe hunden........................ Jeg har aldri vært så frustrert i hele mitt liv. Hundepasseren brydde seg ikke om hunden. Bussjåføren kjørte bare videre etter påkjørselen som om ingenting hadde skjedd, og ble senere anmeldt av meg og hundeeier. De to personene som kjørte i bilen som traff hunden etter bussen la på når de ringte dyrlegevakta fordi det kostet for mye i minuttet i ringetid, og ikke kunne kjøre hunden til veterinæren fordi de skulle på jobb. Det er ikke ofte jeg blir så rasende, og blir sur over å tenke tilbake på det. Blir trist over hvor egoistiske mennesker er. Hadde det vært en av mine hunder som ble påkjørt så håper jeg virkelig ikke at det var den gjengen der som fant de.

Jeg hadde kontantkort på mobilen og gikk tom for penger med en gang jeg nådde veterinærvakta. Hundepasseren hadde drukket og jeg hadde ikke lappen. Til slutt lot disse idiotiske menneskene meg bruke mobiltelefonen deres og jeg fikk ringt dyrlegevakten og en taxi. Jeg var ikke langt hjemmefra, så mens de andre passet hunden løp jeg hjem og hentet tepper som hunden kunne bruke, for hun frøs veldig mye (dobermann) og var klissvåt.

Hundepasseren ble med i taxi og vi kom oss til dyrlegen. Hunden fikk drypp og ble tatt røntgen av. Helt utrolig nok var det ingen brudd eller indre blødninger, men hun hadde fått luft i buken og manglet reflekser i mellomhendene, og hadde nok fått seg en kraftig hjernerystelse. Hun ble hos dyrlegen over natten, og etter noen uker kom hun seg, men sist jeg så henne (6 mnd etter ulykken) var hun fortsatt livredd for biler og mørket.

Det var utrolig så mange usympatiske mennesker, er helt sjokkert jeg. Håper hundeeier hadde vett til å takke deg mye for hjelpen i allefall, hadde det ikke vært for deg virker det som om det kunne gått rett vest med den hunden.

Bra gjort!

Er overrasket at det finns så mange kalde mennesker, må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var utrolig så mange usympatiske mennesker, er helt sjokkert jeg. Håper hundeeier hadde vett til å takke deg mye for hjelpen i allefall, hadde det ikke vært for deg virker det som om det kunne gått rett vest med den hunden.

Bra gjort!

Er overrasket at det finns så mange kalde mennesker, må jeg si.

Ja, hundeeieren takket masse, jeg fikk kort og vin og hele tiden vite hvordan det gikk med hunden og anmeldelsen (som ble henlagt).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en bilulykke i sommer der vinduet på bagasjerommet ble slått ut og hundeburet fløy ut. Burdøra åpna seg av fallet og hunden stakk av, sprang over veien og opp i nærmeste hus der eierne satt ute på terrassen. Hunden løp rett inn i huset deres, oppi sofaen og så ut av vinduet ned mot ulykkesstedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...