Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Hunden vår har sovi i buret i stua siden vi fikk han i november uten problemer. Men så plutselig har han begynt å grave febrilsk og sutre.. Er på 4 natta på rad nå..

Går alltid en tur før vi legger oss, og passer på at han får gjørt det han må før vi går inn..

Er dette normalt å plutselig begynne med? Evnt hva kan årsaken være?

Skrevet

Årsak? Jeg tipper at han synes at det er skikkelig kjipt å være innesperret. Har du forsøkt å ha ham løs, gjerne på et avgrenset område eller inne på soverommet deres?

  • Like 4
Skrevet

Vi har tatt han inn på soveromme etter hanhar holdt på en stund,og han har roet seg der.. Kanskje det er grunnen..

Bare syntes det var så rart, for det har gått veldig greit i bur de alle andre nettene..

Skrevet

Han ligger i stua fordi samboer mente "hund skal ikke på soverommet". Nå er hund på soverommet greit. Vi har han i bur på nattafordi han syntes fuglen var litt for intressant. Og fordi vi følte dette var tryggest da han ikke har sover på rommet.

Skrevet

Får vel og pressisere at han ikke ligger i bur på soverommet, og buret i seg er fristedet hans.. Så han hat ingen "negative forbindelser" med buret..

  • Like 1
Skrevet

Jeg forstår ikke alt du skriver, men for at et bur skal være et fristed, bør den som skal være i buret være fri til å gå ut og inn som det passer. Hvis ikke sperrer dere hunden inne i et bur, hverken mer eller mindre.

  • Like 5
Skrevet

Skjønner godt at du ikke forstår hva jeg skriver :P hehe. Ble litt sent :P

Så egentlig anbefaler dere ikke bur i det hele tatt?

  • Like 1
Skrevet

Hundene mine sover i buret om natta med stengt dør, og de synes fortsatt det er et fristed på dagtid, da går de og legger seg frivillig, og ofte vil de heller ligge der enn senga, om jeg tilbyr de det. Hvis dere vil ha hunden i bur om natta, så gjør det :) Jeg har mine i bur på soverommet, og det har ikke vært noen problemer med det :)

Det er mange som er i mot bur, men for mine hunder virker det som det går greit. Om de ligger i senga ligger de på samme flekken hele tida (jeg våkner lett om de flytter på seg), og de har romslige bur med gode madrasser og dyner inni.

Du kan prøve å ta med buret inn på soverommet og se om det hjelper? :) Jeg synes det er fint å la de sove i buret på natta, for å venne de til assosiasjonen bur = ro :)

Skrevet
Hundene mine sover i buret om natta med stengt dør, og de synes fortsatt det er et fristed på dagtid, da går de og legger seg frivillig, og ofte vil de heller ligge der enn senga, om jeg tilbyr de det. Hvis dere vil ha hunden i bur om natta, så gjør det :) Jeg har mine i bur på soverommet, og det har ikke vært noen problemer med det :)

Det er akkurat sånn jeg har tenkt, fordi når han er trøtt, eller vil slappe av, legger han seg i buret. Buret er stort og flott og han har god plass til å snu seg, stå oppreist og lignende. Og frem til nå, 4 dager siden, har det gått veldig greit å ha han i buret på natta, han har gått inn frivilig, og vi har bare kunnet lukke døra, og gå å legge oss.

Nå de siste dagene har han ikke hatt lyst til å inn i buret i det hele tatt.. Jeg har tenkt det er fordi jeg har vært lenge oppe og han har sovet på fanget mitt i sofaen frem til jeg skal legge meg, og at han ikke vil inn i buret fordi han da må reise seg og det gidder han ikke x)

Skrevet
Skjønner godt at du ikke forstår hva jeg skriver :P hehe. Ble litt sent :P

Så egentlig anbefaler dere ikke bur i det hele tatt?

Helt riktig :D

Skrevet
Hvis dere vil ha hunden i bur om natta, så gjør det :) Jeg har mine i bur på soverommet, og det har ikke vært noen problemer med det :)

Det er den der lettvinte holdningen til "man gjør som man vil" jeg sliter med når det gjelder bur, for det virker ikke som om man EGENTLIG har tenkt så fryktelig mye over hvorfor man så sterkt ønsker å forhindre hunden fra å bytte soveplass, drikke vann, finne et kaldere sted, et varmere sted etc etc. Det er jo så lettvint å ha dem i buret, må vite...

Du kan prøve å ta med buret inn på soverommet og se om det hjelper? :)

Hvorfor i all verden skal hun det når bikkja roer seg uten bur der?

Forøvrig har jeg aldri helt skjønt dette behovet med å trene bikkja på å være i ro i bur hele livet... Jeg har aldri trent noen hunder på å være i bur, men de gangene de er i bur ligger de faktisk helt stille uten noe om og men... :icon_confused:

  • Like 9
Skrevet
Skjønner godt at du ikke forstår hva jeg skriver :P hehe. Ble litt sent :P

Så egentlig anbefaler dere ikke bur i det hele tatt?

Jeg anbefaler ikke bur andre steder enn i bilen.

Hvis mine hunder er trette og føler for å slapp av, så legger de seg på gulvet, på saccosekken sin, i sofaen, under bordet, under vinduet, ved siden av pianoet, på gulvtepper, foran peisen, ja, hvor de har lyst. De klarer fint å slappe av uten å måtte bli sperret inne.

For å motvirke evt. ødeleggelser av inventar så rydder jeg godt når de er valper og sperrer unna ting som de absolutt må holde seg unna(de får ikke lov til å være alene med flygelet for å si det slik). Om natten er det greiest å ha valpen på soverommet frem til de blir voksen synes jeg. Da kan man gå ut om natten hvis de trenger det, og så føler de seg trygge når de er sammen med deg. Kan gjerne ligge på et teppe på gulvet f.eks.

  • Like 5
  • 1 month later...
Skrevet

Denne tråden er kanskje gammel nå, men jeg svarer deg uansett:-) Vi har hund nr 2 nå, og begge gangene har vi startet med å ha hunden sammen med oss på soverommet. Fordi den er på et helt nytt sted med ny flokk og i håp om at den skal følr seg komfortabel. Etter noen uker har vi flyttet hundesengen inn på rommet ved siden av ig hatt soverommsdøren åpen slik at de har kunnet komme inn til oss om de har ønsket det. Hver gang har de raskt knyttet seg til hundesengen og følger den. På den måten har vi raskt, enkelt og greit trent inn fast soveplass. Nå sover dyret i sengen sin på kontoret, men har tilgang til hele huset. Jeg skjønner heller ikke dette med låst bur på nettene, så fremt man ikke har n hund som raserer hele kåken. Jeg hører hvor ofte Mira bytter plass i løpet av nettene. Så er det litt varmt i sengen, så er det litt kaldt på gulvet, så ønsker hun litt vann... Hun ligger med hele seg i sengen, hun ligger halvveis utenfor, hun ligger på ryggen med alle bena i været, hun ligget som en ball... Dette hadde hun ikke hatt mulighet til i et bur, om ikke buret var gedigent da. Vi har en Rottejente på 47 kg. Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...