Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva prøver valpen si med biting/jokking ute på dotur?


bizkitt
 Share

Recommended Posts

Har lest opp og ned om temaet generelt, men vil gjerne få spørre dere om min konkrete utfordring.

Jeg har en flat coated retriever valp som nå er 13 uker gammel. Helt fra den flyttet inn til meg 10 uker gammel, har den vært utagerende når vi er ute på dotur.
Så snart den har gjort seg ferdig på do, hopper den på meg og beina mine og skal bite og jokke.

Det er absolutt verst når den har hatt avføring (uavhengig av løs/hard avføring), men kan også skje i mildere varianter på tissetur.


I starten tenkte jeg den ble for ivrig av at jeg roste den, så jeg begynte å dempe meg.

Som oftest virker det bare som den av en eller annen grunn blir hyper av å ha vært på do.
Enkelte ganger virker det som den er stresset fordi den ikke vet hva den skal gjøre.
Det virker egentlig ikke som den prøver sette igang lek. Den har bare mistet hodet.

Lengden på turen ser ikke ut til å spille noen rolle (2-15 minutt vanligvis).

Ved noen situasjoner denne uken har det virket som den vil stoppe meg fra å gå inn igjen, at den vil utforske mer ute før vi går inn. Vi har hatt et par gode snuseturer utenom dotur, hvor denne adferden bare har dukket opp i korte, milde doser - og jeg har da tatt det som et tegn på at valpen begynner få nok, og labber sakte inn igjen.

I starten prøvde jeg overse og avvise. Det fungerer en gang i blant, men har vist seg å ikke være særlig effektivt. Det hender valpen viser slik adferd innendørs også, men da er årsakene mer tydelig (den vil leke eller er for stresset).
I det siste har jeg prøvd å avlede eller stoppe den med en kontaktlyd eller "sitt'-kommando og godbit. Den har skjønt poenget - går et par skritt videre, blir stresset igjen, skal til å hoppe opp på meg, ombestemmer seg og velger heller sette seg ned og se forventningsfullt på meg (uten å ha fått noe lyd/kommando) - og får ny godbit. :) Det fungerer når valpen klarer høre etter/bruke hodet... Ellers må jeg ta tak i selen og fjerne valpen fra beinet mitt med et strengt "ned!" før jeg gir "sitt"-kommando, og eventuelt løfte ham opp og bære ham med meg rnens jeg unngår glefsing mot ansikt. (Jeg oppfatter ikke dette som aggresiv adferd fra valpens side.)


Samtidig som adferden blir enklere å forutsi/avlede - øker den i intensitet (både ut og inne, biter hardere/virker mer viljesterk). Jeg prøver forstår nårtid det skyldes overstimulering/understimulering. Har lurt på om det er noe medisinsk, men har ikke det inntrykket. Jeg ser på det som valpementalitet. Men jeg tror ikke jeg håndterer utfordringen hensiktsmessig nok, og tror det skyldes at jeg ikke forstår årsaken til denne adferden på doturer.

Hva mener dere?

(redigert for å legge til detaljer)

Endret av bizkitt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vertfall typiske stress symptomer. Jeg ville fortsatt med avledning/sitt-/ligg komando både ute og inne, selv om det ikke hjelper med en gang. I tillegg ville jeg kanskje hatt en generell fokus på ro igjennom hele dagen. Samt at du er nøye på og aldrig forsterke denne adferden med lek og morro, hverken ute eller inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan finner jeg ut om han kjeder seg?
Bør jeg holde meg til rolige aktiviteter, eller bør valpen ut og rase skikkelig fra seg?
Deres tilbakemeldinger forvirrer meg litt, samtidig som jeg tenker at ro og kjedsomhet ikke er det samme.
Vil ikke kreve for mye, vil ikke undervurdere. Leter etter balanser.
Prøver lese ham og tilpasse, men ikke alltid så lett.


Forslag til passende aktiviteter mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser denne artikkelen om stimulans http://www.samojedhund.no/artikkel_understimulans.php?meny=9 - og mener vi driver passe mengde aktivitet, men tenker at den kanskje ikke er krevende nok. At valpen er klar for flere triks, vanskeligere søk og problemløsning, større utfordringer innen punktet "balanse". Jeg får prøve meg frem med slike tiltak og se hvordan det påvirker stressnivået på dotur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hvordan finner jeg ut om han kjeder seg?

Bør jeg holde meg til rolige aktiviteter, eller bør valpen ut og rase skikkelig fra seg?

Deres tilbakemeldinger forvirrer meg litt, samtidig som jeg tenker at ro og kjedsomhet ikke er det samme.

Vil ikke kreve for mye, vil ikke undervurdere. Leter etter balanser.

Prøver lese ham og tilpasse, men ikke alltid så lett.

Forslag til passende aktiviteter mottas med takk.

Tilbakemeldingene du får er forskjellig fordi det er forskjellige folk med forskjellige meninger som svarer :) Du får bare luke ut det du syns passer deg og din hund. Hvor mye og hvordan aktivitet får han en dag da? Jeg syns helt klart valpen bør få rase skikkelig fra seg iblandt. Om du ser på et valpekull, så er det rimelig heftig herjing mange ganger i døgnet. Sammen med søsknene sine holder små valper et veldig høyt aktivitetsnivåt (men sover også veldig mye og mange ganger om dagen). Det er ikke rart de blir hypre når vi tar dem med hjem og er livredde for å gi dem for mye aktivitet og bare skal tusle noen minutter med dem og lære dem et par små kommandoer :) La valpen løpe skikkelig fra seg (uten å presse han). De må jo etterhvert lære seg at det kommer kjedelige dager også, men det blir noe annet. Vær gjerne lenge ute, med valpen og gå i skogen, men selvfølgelig ikke stren av gårde og forvent at dere skal komme langt.

Har lest opp og ned om temaet generelt, men vil gjerne få spørre dere om min konkrete utfordring.

Jeg har en flat coated retriever valp som nå er 13 uker gammel. Helt fra den flyttet inn til meg 10 uker gammel, har den vært utagerende når vi er ute på dotur.

Så snart den har gjort seg ferdig på do, hopper den på meg og beina mine og skal bite og jokke.

Det er absolutt verst når den har hatt avføring (uavhengig av løs/hard avføring), men kan også skje i mildere varianter på tissetur.

I starten tenkte jeg den ble for ivrig av at jeg roste den, så jeg begynte å dempe meg.

Som oftest virker det bare som den av en eller annen grunn blir hyper av å ha vært på do.

Enkelte ganger virker det som den er stresset fordi den ikke vet hva den skal gjøre.

Det virker egentlig ikke som den prøver sette igang lek. Den har bare mistet hodet.

Lengden på turen ser ikke ut til å spille noen rolle (2-15 minutt vanligvis).

Ved noen situasjoner denne uken har det virket som den vil stoppe meg fra å gå inn igjen, at den vil utforske mer ute før vi går inn. Vi har hatt et par gode snuseturer utenom dotur, hvor denne adferden bare har dukket opp i korte, milde doser - og jeg har da tatt det som et tegn på at valpen begynner få nok, og labber sakte inn igjen.

I starten prøvde jeg overse og avvise. Det fungerer en gang i blant, men har vist seg å ikke være særlig effektivt. Det hender valpen viser slik adferd innendørs også, men da er årsakene mer tydelig (den vil leke eller er for stresset).

I det siste har jeg prøvd å avlede eller stoppe den med en kontaktlyd eller "sitt'-kommando og godbit. Den har skjønt poenget - går et par skritt videre, blir stresset igjen, skal til å hoppe opp på meg, ombestemmer seg og velger heller sette seg ned og se forventningsfullt på meg (uten å ha fått noe lyd/kommando) - og får ny godbit. :) Det fungerer når valpen klarer høre etter/bruke hodet... Ellers må jeg ta tak i selen og fjerne valpen fra beinet mitt med et strengt "ned!" før jeg gir "sitt"-kommando, og eventuelt løfte ham opp og bære ham med meg rnens jeg unngår glefsing mot ansikt. (Jeg oppfatter ikke dette som aggresiv adferd fra valpens side.)

Samtidig som adferden blir enklere å forutsi/avlede - øker den i intensitet (både ut og inne, biter hardere/virker mer viljesterk). Jeg prøver forstår nårtid det skyldes overstimulering/understimulering. Har lurt på om det er noe medisinsk, men har ikke det inntrykket. Jeg ser på det som valpementalitet. Men jeg tror ikke jeg håndterer utfordringen hensiktsmessig nok, og tror det skyldes at jeg ikke forstår årsaken til denne adferden på doturer.

Hva mener dere?

(redigert for å legge til detaljer)

Sikker på at valpen ikke har forstått at denne type oppførsel fører til oppmerksomhet? Det jeg har utheva syns jeg tyder veldig på at valpen lurer deg trill rundt. Han har lyst på godbit og begynner å være tulling, for det fører til sitt-kommando som fører til godbit. Noen ganger har han ikke helt tid til å vente på kommandoen og setter seg av seg selv :P Jeg syns sitt er en veldig god løsning på sånt tull jeg, men kanskje du ikke skal gi godbit for det? Bare rose rolig når han hører?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan finner jeg ut om han kjeder seg?

Bør jeg holde meg til rolige aktiviteter, eller bør valpen ut og rase skikkelig fra seg?

Deres tilbakemeldinger forvirrer meg litt, samtidig som jeg tenker at ro og kjedsomhet ikke er det samme.

Vil ikke kreve for mye, vil ikke undervurdere. Leter etter balanser.

Prøver lese ham og tilpasse, men ikke alltid så lett.

Forslag til passende aktiviteter mottas med takk.

Når jeg sier ro så mener jeg ikke null aktivitet eller at hunden skal kjede seg, jeg mener bare rolige(re?) aktiviteter og stimuli. Har man en hyper hund så er kanskje ikke ballkasting det lureste man gjør feks da det kan føre til mye fart og stress.

Så det jeg mener med ro er at dere oppfører dere rolige, minst mulig baby stemme, klapping i hender osv slike ting som kan fyre opp hunden litt. At dere setter noen tydelige grenser på hvor og når det er greit og herje, feks ute kan man herje, inne er det alltid rolig. Og ha fokus på aktiviteter som er rolige (hva det er kommer jo litt an på hunden), men godbitsøk i snø eller på gress feks, andre søksøvelser, litt triks/lydighetstrening og rolige turer.

Stress kan komme både om den stimuleres for mye/feil eller om den stimuleres for lite, men fremgangsmåten jeg ville brukt er stort sett den samme uansett. Fokus på ro, samt finn ut om det blir bedre med litt mindre eller litt mere trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...