Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva prøver valpen si med biting/jokking ute på dotur?


bizkitt
 Share

Recommended Posts

Har lest opp og ned om temaet generelt, men vil gjerne få spørre dere om min konkrete utfordring.

Jeg har en flat coated retriever valp som nå er 13 uker gammel. Helt fra den flyttet inn til meg 10 uker gammel, har den vært utagerende når vi er ute på dotur.
Så snart den har gjort seg ferdig på do, hopper den på meg og beina mine og skal bite og jokke.

Det er absolutt verst når den har hatt avføring (uavhengig av løs/hard avføring), men kan også skje i mildere varianter på tissetur.


I starten tenkte jeg den ble for ivrig av at jeg roste den, så jeg begynte å dempe meg.

Som oftest virker det bare som den av en eller annen grunn blir hyper av å ha vært på do.
Enkelte ganger virker det som den er stresset fordi den ikke vet hva den skal gjøre.
Det virker egentlig ikke som den prøver sette igang lek. Den har bare mistet hodet.

Lengden på turen ser ikke ut til å spille noen rolle (2-15 minutt vanligvis).

Ved noen situasjoner denne uken har det virket som den vil stoppe meg fra å gå inn igjen, at den vil utforske mer ute før vi går inn. Vi har hatt et par gode snuseturer utenom dotur, hvor denne adferden bare har dukket opp i korte, milde doser - og jeg har da tatt det som et tegn på at valpen begynner få nok, og labber sakte inn igjen.

I starten prøvde jeg overse og avvise. Det fungerer en gang i blant, men har vist seg å ikke være særlig effektivt. Det hender valpen viser slik adferd innendørs også, men da er årsakene mer tydelig (den vil leke eller er for stresset).
I det siste har jeg prøvd å avlede eller stoppe den med en kontaktlyd eller "sitt'-kommando og godbit. Den har skjønt poenget - går et par skritt videre, blir stresset igjen, skal til å hoppe opp på meg, ombestemmer seg og velger heller sette seg ned og se forventningsfullt på meg (uten å ha fått noe lyd/kommando) - og får ny godbit. :) Det fungerer når valpen klarer høre etter/bruke hodet... Ellers må jeg ta tak i selen og fjerne valpen fra beinet mitt med et strengt "ned!" før jeg gir "sitt"-kommando, og eventuelt løfte ham opp og bære ham med meg rnens jeg unngår glefsing mot ansikt. (Jeg oppfatter ikke dette som aggresiv adferd fra valpens side.)


Samtidig som adferden blir enklere å forutsi/avlede - øker den i intensitet (både ut og inne, biter hardere/virker mer viljesterk). Jeg prøver forstår nårtid det skyldes overstimulering/understimulering. Har lurt på om det er noe medisinsk, men har ikke det inntrykket. Jeg ser på det som valpementalitet. Men jeg tror ikke jeg håndterer utfordringen hensiktsmessig nok, og tror det skyldes at jeg ikke forstår årsaken til denne adferden på doturer.

Hva mener dere?

(redigert for å legge til detaljer)

Endret av bizkitt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vertfall typiske stress symptomer. Jeg ville fortsatt med avledning/sitt-/ligg komando både ute og inne, selv om det ikke hjelper med en gang. I tillegg ville jeg kanskje hatt en generell fokus på ro igjennom hele dagen. Samt at du er nøye på og aldrig forsterke denne adferden med lek og morro, hverken ute eller inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan finner jeg ut om han kjeder seg?
Bør jeg holde meg til rolige aktiviteter, eller bør valpen ut og rase skikkelig fra seg?
Deres tilbakemeldinger forvirrer meg litt, samtidig som jeg tenker at ro og kjedsomhet ikke er det samme.
Vil ikke kreve for mye, vil ikke undervurdere. Leter etter balanser.
Prøver lese ham og tilpasse, men ikke alltid så lett.


Forslag til passende aktiviteter mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser denne artikkelen om stimulans http://www.samojedhund.no/artikkel_understimulans.php?meny=9 - og mener vi driver passe mengde aktivitet, men tenker at den kanskje ikke er krevende nok. At valpen er klar for flere triks, vanskeligere søk og problemløsning, større utfordringer innen punktet "balanse". Jeg får prøve meg frem med slike tiltak og se hvordan det påvirker stressnivået på dotur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hvordan finner jeg ut om han kjeder seg?

Bør jeg holde meg til rolige aktiviteter, eller bør valpen ut og rase skikkelig fra seg?

Deres tilbakemeldinger forvirrer meg litt, samtidig som jeg tenker at ro og kjedsomhet ikke er det samme.

Vil ikke kreve for mye, vil ikke undervurdere. Leter etter balanser.

Prøver lese ham og tilpasse, men ikke alltid så lett.

Forslag til passende aktiviteter mottas med takk.

Tilbakemeldingene du får er forskjellig fordi det er forskjellige folk med forskjellige meninger som svarer :) Du får bare luke ut det du syns passer deg og din hund. Hvor mye og hvordan aktivitet får han en dag da? Jeg syns helt klart valpen bør få rase skikkelig fra seg iblandt. Om du ser på et valpekull, så er det rimelig heftig herjing mange ganger i døgnet. Sammen med søsknene sine holder små valper et veldig høyt aktivitetsnivåt (men sover også veldig mye og mange ganger om dagen). Det er ikke rart de blir hypre når vi tar dem med hjem og er livredde for å gi dem for mye aktivitet og bare skal tusle noen minutter med dem og lære dem et par små kommandoer :) La valpen løpe skikkelig fra seg (uten å presse han). De må jo etterhvert lære seg at det kommer kjedelige dager også, men det blir noe annet. Vær gjerne lenge ute, med valpen og gå i skogen, men selvfølgelig ikke stren av gårde og forvent at dere skal komme langt.

Har lest opp og ned om temaet generelt, men vil gjerne få spørre dere om min konkrete utfordring.

Jeg har en flat coated retriever valp som nå er 13 uker gammel. Helt fra den flyttet inn til meg 10 uker gammel, har den vært utagerende når vi er ute på dotur.

Så snart den har gjort seg ferdig på do, hopper den på meg og beina mine og skal bite og jokke.

Det er absolutt verst når den har hatt avføring (uavhengig av løs/hard avføring), men kan også skje i mildere varianter på tissetur.

I starten tenkte jeg den ble for ivrig av at jeg roste den, så jeg begynte å dempe meg.

Som oftest virker det bare som den av en eller annen grunn blir hyper av å ha vært på do.

Enkelte ganger virker det som den er stresset fordi den ikke vet hva den skal gjøre.

Det virker egentlig ikke som den prøver sette igang lek. Den har bare mistet hodet.

Lengden på turen ser ikke ut til å spille noen rolle (2-15 minutt vanligvis).

Ved noen situasjoner denne uken har det virket som den vil stoppe meg fra å gå inn igjen, at den vil utforske mer ute før vi går inn. Vi har hatt et par gode snuseturer utenom dotur, hvor denne adferden bare har dukket opp i korte, milde doser - og jeg har da tatt det som et tegn på at valpen begynner få nok, og labber sakte inn igjen.

I starten prøvde jeg overse og avvise. Det fungerer en gang i blant, men har vist seg å ikke være særlig effektivt. Det hender valpen viser slik adferd innendørs også, men da er årsakene mer tydelig (den vil leke eller er for stresset).

I det siste har jeg prøvd å avlede eller stoppe den med en kontaktlyd eller "sitt'-kommando og godbit. Den har skjønt poenget - går et par skritt videre, blir stresset igjen, skal til å hoppe opp på meg, ombestemmer seg og velger heller sette seg ned og se forventningsfullt på meg (uten å ha fått noe lyd/kommando) - og får ny godbit. :) Det fungerer når valpen klarer høre etter/bruke hodet... Ellers må jeg ta tak i selen og fjerne valpen fra beinet mitt med et strengt "ned!" før jeg gir "sitt"-kommando, og eventuelt løfte ham opp og bære ham med meg rnens jeg unngår glefsing mot ansikt. (Jeg oppfatter ikke dette som aggresiv adferd fra valpens side.)

Samtidig som adferden blir enklere å forutsi/avlede - øker den i intensitet (både ut og inne, biter hardere/virker mer viljesterk). Jeg prøver forstår nårtid det skyldes overstimulering/understimulering. Har lurt på om det er noe medisinsk, men har ikke det inntrykket. Jeg ser på det som valpementalitet. Men jeg tror ikke jeg håndterer utfordringen hensiktsmessig nok, og tror det skyldes at jeg ikke forstår årsaken til denne adferden på doturer.

Hva mener dere?

(redigert for å legge til detaljer)

Sikker på at valpen ikke har forstått at denne type oppførsel fører til oppmerksomhet? Det jeg har utheva syns jeg tyder veldig på at valpen lurer deg trill rundt. Han har lyst på godbit og begynner å være tulling, for det fører til sitt-kommando som fører til godbit. Noen ganger har han ikke helt tid til å vente på kommandoen og setter seg av seg selv :P Jeg syns sitt er en veldig god løsning på sånt tull jeg, men kanskje du ikke skal gi godbit for det? Bare rose rolig når han hører?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan finner jeg ut om han kjeder seg?

Bør jeg holde meg til rolige aktiviteter, eller bør valpen ut og rase skikkelig fra seg?

Deres tilbakemeldinger forvirrer meg litt, samtidig som jeg tenker at ro og kjedsomhet ikke er det samme.

Vil ikke kreve for mye, vil ikke undervurdere. Leter etter balanser.

Prøver lese ham og tilpasse, men ikke alltid så lett.

Forslag til passende aktiviteter mottas med takk.

Når jeg sier ro så mener jeg ikke null aktivitet eller at hunden skal kjede seg, jeg mener bare rolige(re?) aktiviteter og stimuli. Har man en hyper hund så er kanskje ikke ballkasting det lureste man gjør feks da det kan føre til mye fart og stress.

Så det jeg mener med ro er at dere oppfører dere rolige, minst mulig baby stemme, klapping i hender osv slike ting som kan fyre opp hunden litt. At dere setter noen tydelige grenser på hvor og når det er greit og herje, feks ute kan man herje, inne er det alltid rolig. Og ha fokus på aktiviteter som er rolige (hva det er kommer jo litt an på hunden), men godbitsøk i snø eller på gress feks, andre søksøvelser, litt triks/lydighetstrening og rolige turer.

Stress kan komme både om den stimuleres for mye/feil eller om den stimuleres for lite, men fremgangsmåten jeg ville brukt er stort sett den samme uansett. Fokus på ro, samt finn ut om det blir bedre med litt mindre eller litt mere trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...