Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg at dette går over! (Frustrasjonsinnlegg...)


Tabris
 Share

Recommended Posts

Mulig det er altfor lenge siden jeg har hatt hund og ikke husker hvordan min forrige var. Eller mulig dette er en hannhundting (min forrige - og første - hund var en tispe). Men jeg kjenner at ungdomsnykkene, som jeg håper dette er, kan være temmelig frustrerende.

Ozu er nå syv måneder, og vi har begynt på samletreninger hver onsdag. Da trener vi hovedsaklig ringtrening samt noe lydighet. Det skal sies at ringtrening er det jeg har trent desidert minst på før vi begynte, så det skal jeg ta på min kappe. Jeg skal bli flinkere på å trene utenom samletreningene slik at han vet mer hva som ventes av ham.

Men hovedproblemet mitt er mangel på fokus. Han har av en eller annen grunn fått helt dilla på en (dvs to) sheltier som er på treningen. Han er ikke mer enn vanlig interessert i de andre hundene, men akkurat de sheltiene får ham helt på tuppa, og jeg aner ikke hvorfor. Ikke er det snakk om tisper i løpetid - han ene er en unghund på vel ni måneder.

De lekte sammen etter første trening, men Ozu ble nok litt for frekk og vill, så sheltien ga beskjed. Da de møttes neste gang, var det bare glefsing og utfall fra shelties side og etter det har han ikke tålt Ozu - men det har ikke latt en millimeter demper på Ozus iver etter hils og lek! For han drar ikke mot sheltien med bust og knurr fordi han er provosert - nei, han pistrer, logrer og er superivrig, selv om den andre har gitt klar beskjed at han ikke ønsker nærkontakt.

Jeg aner ikke hvorfor han er så gal etter den andre hunden. Ikke en gang pølsebiter (som han ellers aldri får) er nok. Dvs, når jeg først får oppmerksomheten til Ozu, så er han kjempeflink. Han jobber med meg, forsøker å forstå hva jeg vil og kan gå som en prins i ringen og se opp på meg - når jeg har fokuset. Så han er slett ikke dum, men han oppfører seg som en komplett tulling og jeg har til tider null kontakt. Det er rett og slett pinlig å komme der med en hund så totalt borte i nøtta, men jeg ser (heldigvis, må jeg nesten si) at andre også har hunder som ikke er ferdig utlærte.

Kan noen fortelle meg at dette går over? Er dette typisk ungdomsnykker? Er det lurest å droppe samletreninger til de verste hormonene går over, eller er det kanskje da det er viktigst å opprettholde treningen? Bør jeg bare bite tennene sammen og fortsette?

Som sagt - det skal sies at han ER flink når jeg får kontakt. Da er han interessert i godbit, han følger med meg, jobber med meg og kan vise seg fra sin godside også. Men med så mange hunder, så mange lukter på bakken, og - ikke minst! - hans oppheng i den sheltien, så er jeg bare interessant i korte perioder av gangen.

Noen som har lignende erfaringer, evt kan forklare hans ivrige besettelse med den andre hunden? Det skal sies at han også har overført denne hangupen til sheltiens eier - når hun kommer (uten hunden) for å hilse, så er han som en klegg på henne, står på to, fester seg om bena hennes og er rett og slett helt på styr. Han er en gladhund som gjerne hopper og hilser på de fleste, men han vil ikke gi henne fred. Jeg aner ikke hva som foregår i hodet på den gutten noen ganger, og har aldri sett et slikt oppheng før. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er pubertetsnykker, og ja, det kommer til å gå over, men du må gi han beskjed om at det er lov å oppføre seg selv om man er hormontroll.

At han har et oppheng på sheltien er vel nettopp fordi at sheltien er grinete på ham, så han går inn i en litt hysterisk smiskemodus, hvilket gjør sheltiene mer grinete, og da smisker han mer. Hvis han skal få hilse på sheltiene igjen, bør han være i ro, det skal ikke være noe leking, og de burde ikke trenge å sette han på plass. Med det så mener jeg at du styrer han mer, så når du ser at nå begynner det å bli i overkant morsomt, så avbryter du. Aller helst før han rekker å gire seg opp og/eller sheltiene blir grinete på ham. Klarer han ikke det, så kan både han og sheltiene få slippe å hilse til han klarer å være høflig.

Å trene med hormontroll, jeg syns det har en hensikt, selv om det er frustrerende for både hund og fører :P Fordi de må lære seg å konsentrere seg selv om de har hodet fullt av fluer. Men vi kan ta hensyn til at selv enkle ting er vanskelige i denne perioden, og legge lista litt lavere. Jeg ville fokusert på at han skulle være rolig og ta kontakt i første omgang, øk gjerne avstanden til alt sånt som er mer gøy i begynnelsen, og ha skikkelig god belønning. Det skal lønne seg å bryte ut av pubertetståka og være tilgjengelig for deg, liksom. Etterhvert som han fikser det, så kan du øke vanskelighetsgraden litt, men pass på at du ikke forlanger for mye for fort. Det er vel akkurat det som er vanskelig med pubertet, å balansere mellom "dette bør du klare selv om" og "dette ble for mye", om du skjønner hva jeg mener? Blir det for enkelt, blir det kjedelig, blir det for vanskelig, blir han frustrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ja, jeg holder også mest på at vi bør fortsette å trene. Hilsing på sheltien blir litt vanskelig, siden sheltien er grinete bare Ozu kommer innenfor en meter radius, så ikke en gang rolig hilsing er et alternativ - likevel har han altså dette ivrige opphenget.

Jeg ser godt hva du mener med å finne balansen. Som jeg nevnte i første innlegg, så var jeg litt sløv med å lære ringtrening alene med ham først, så han kom dit med en haug andre hunder og skulle gjøre noe han aldri hadde gjort før. Det var min feil, og skapte nok mer frustrasjon og stress hos ham enn det hadde trengt å være. Men det er jo kun selve oppstillingen som er ny - når vi løper i ringen, så går han jo automatisk "fot" som vi har trent veldig mye på. Ja, de gangene jeg har kontakt, that is. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håp er det fullt av :)

Min eldste japaner minner veldig mye om din, han vil veldig gjerne hilse på alt i håp om at det er tisper og enkelte er han gal etter, men han fungerer utmerket i både lydighet og agilitytrening.

Har du mulighet å gå tur sammen med sheltien? Båndtur der du ignorerer han så lenge han er gal, ikke lar han hilse på den andre hunden og hiver ned gode belønninger til han når han først slapper av eller titter på deg.

På fellestreninger med sheltiene ville jeg holdt meg til kontakt øvelser eller øvelser han kan veldig godt. Ha en høy belønningsfrekvens , dog på ting du ønsker å belønne. Gjerne korte effektive økter der du tydelig skiller på trening og avslapping. Enten med å sette han i bilen eller sette deg ned å kose med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen fortelle meg at dette går over? Er dette typisk ungdomsnykker? Er det lurest å droppe samletreninger til de verste hormonene går over, eller er det kanskje da det er viktigst å opprettholde treningen? Bør jeg bare bite tennene sammen og fortsette?

Det er vel heller hundenykker vil jeg si mer enn ungdomsnykker. Jeg mener at du Ikke bør satse på at det går over av seg selv fordi den atferden er selvforsterkende. Så lenge de forsterkerene er i miljøet OG så lenge hunden får anledning til å fortsette, så har du det gående. Finn deg et enklere kriterium. Gå litt unna de andre men ikke fjern deg helt. Når hunden ser de andre hundene, men ikke utagerer, så belønner du at den heller ser på deg. Så kan du gradvis nærme deg skritt for skritt. Så må du bli tydlig i din kommunikasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller hundenykker vil jeg si mer enn ungdomsnykker. Jeg mener at du Ikke bør satse på at det går over av seg selv fordi den atferden er selvforsterkende. Så lenge de forsterkerene er i miljøet OG så lenge hunden får anledning til å fortsette, så har du det gående. Finn deg et enklere kriterium. Gå litt unna de andre men ikke fjern deg helt. Når hunden ser de andre hundene, men ikke utagerer, så belønner du at den heller ser på deg. Så kan du gradvis nærme deg skritt for skritt. Så må du bli tydlig i din kommunikasjon.
Min erfaring er at det går over av seg selv. Jeg trener agility med blandingen, men hu hadde en periode hvor hu lukka øra og stakk. Tok et par ganger hvor jeg ikke ga henne denne muligheten og gikk inn på agilitybanen kun for å trene sitt og bli, men vet ikke om dette hadde så mye for seg. Nå som hun har passert to er hun plutselig en helt annen hund å trene med. Såå flink og ivrig etter å behage! :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det går over av seg selv. Jeg trener agility med blandingen, men hu hadde en periode hvor hu lukka øra og stakk. Tok et par ganger hvor jeg ikke ga henne denne muligheten og gikk inn på agilitybanen kun for å trene sitt og bli, men vet ikke om dette hadde så mye for seg. Nå som hun har passert to er hun plutselig en helt annen hund å trene med. Såå flink og ivrig etter å behage! :D

Flott...da kan man vel si at det ikke gikk over av seg selv? Det er det som er det fine med aktive hundefolk, de er engasjerte i hunden, i trening og læring. Da vil det meste gå seg til under marsjen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott...da kan man vel si at det ikke gikk over av seg selv? Det er det som er det fine med aktive hundefolk, de er engasjerte i hunden, i trening og læring. Da vil det meste gå seg til under marsjen. :D
Trur som sagt det ikke hadde så mye for seg det jeg gjorde. :P For jeg har ikke vært konsekvent i læringen eller trent tilstrekkelig for å si at det er treningen min som er årsaken til at hun er blitt bedre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur som sagt det ikke hadde så mye for seg det jeg gjorde. :P For jeg har ikke vært konsekvent i læringen eller trent tilstrekkelig for å si at det er treningen min som er årsaken til at hun er blitt bedre.

Se heller slik på det...Den atferden som hunden ender opp med, er hva den har lært.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte bare å komme med en liten oppdatering her. Det var ingen trening forrige uke pga vinterferie, så på hver tur siden sist (mislykkede) samletrening så har jeg trent på stå. Å løpe ved siden av meg kan han egentlig (selv om han gjør lydighetsvarianten, med å løpe tett inntil meg og kikke opp), men jeg har trent lite på stå. Så det har vi gjort mye i det siste.

I kveld var det trening igjen, for første gang etter mitt startinnlegg her. Og det gikk langt over all forventning! Han sto som en prins! Han har fortsatt litt oppheng på den andre hunden, og klarer ikke å løpe pent i ring hvis den andre løper foran, men han var mye lettere å få kontakt med ellers. Han kunne ofte selv komme til meg og stille seg opp og vente forventningsfullt på godbit. Mye mer kontakt, mye mer interessert i å jobbe og mye flinkere generelt i ringen!

Jeg tror umuliusen de to siste treningene kom pga en kombinasjon av hormontroll fra hans side og at jeg fra min side hadde vært altfor dårlig til å trene ringtrening på forhånd. Han visste ikke hva jeg ønsket av ham og ble dermed lett frustrert og mistet fokus.

Jeg var så glad - og stolt! Jeg skal ikke lure meg selv og tro at det hele er over nå, for alt jeg vet er vi tilbake i gamle spor neste uke. Men det er håp! Jeg fikk ros av trener, og både trener og en av de andre kommenterte at han nok ville vær klar til den store utstillingen her i april. Det er mye tidligere enn jeg hadde planlagt, så får se om jeg tør. Men så gøy å se ham i kveld! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Har lyst å komme med enda en oppdatering her, et halvt år etter jeg skrev innlegget og hadde dette problemet. Etter utstillingen i april har jeg ikke deltatt på ringtreningene, ei heller trent noe særlig hjemme på akkurat det. Men siden vi skal stille igjen nå i september, så har jeg begynt å delta igjen, på første gang på over fire måneder. Pelsen er nå over ett år, og selv om han fortsatt er unghund i hodet så har han roet seg betraktelig.

Jeg var litt spent på hvordan dette ville gå siden det var så lenge siden, men vi gjorde den beste ringtreningen noensinne! Selv om vi ikke har trent på akkurat dette på lenge, så har vi jo trent andre ting hele tiden, og nå ser jeg at jeg har fått igjen for det. Han holdt kontakt og fokus på meg bortimot 90% av tiden, og selv når han begynte å trekke mot andre så var han lett å få tilbake i modus igjen. Skal si gutten har vokst! Med en gang han fikk på seg utstillingsbåndet, så var han i modus.

Helt til de siste to minuttene, aller siste innspurt før pause - da begynte han plutselig med raptus, hopp og sprett og bit i båndet. Da måtte jeg bare le, og en av de andre deltagerne sa: "Åh, jeg er så glad det ikke bare er meg!"

Skal si det var uvant, og en veldig god følelse, å være på mottakerenden av en slik kommentar for en gangs skyld! Vi har kommet langt på det halve året, og jeg er superfornøyd med gutten. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...