Gå til innhold
Hundesonen.no

Du starta jo det hele...


Gjest
 Share

Recommended Posts

1995, eller var det 1996? Det husker jeg jammen ikke. Tror det var 1996.

En kritthvit liten isbjørn var du. Isbjørn med krøller, Bichon Frisé. Husker du bjeffa til meg, da jeg besøkte deg første gangen hos tante og onkel. Jeg ble litt redd, hehe, eneste gangen jeg har blitt usikker på en hund noen gang. Men det var jo ikke så rart, du var 9 uker, og jeg var omtrent bare 6 år gammel. Bare små barn var vi jo, begge to :)

Du var så spennende; jeg var fullstendig spika hundegæærn fra jeg lærte meg å snakke, fra jeg lærte meg å gå. Men jeg fikk ikke hund hos mamma. Men du var der, du var liksom litt min. Jeg kosa med deg i timesvis, og var så uendelig stolt da jeg fikk gå tur med deg. Når jeg fikk børste pelsen din. Da jeg oppdaga du hadde et sår på foten, og alle ble imponert over hva jeg kunne om hunder.

Etter jeg flytta fra byen, til storbyen, ble kontakten vår mindre. Men i sommerferiene dro vi på turer. Fjellturer. Brått var jeg ungdom, hadde ikke tid til å være med tante og onkel lengre. Så deg sjeldenere og sjeldenere. Du ble eldre, du hørte dårligere, du fikk grå stær. Dine søsken forlot vår verden, men du du levde videre. Du spiste ris, kokt ris og kyllingbiter. Du ble litt sær i dine eldre dager, kanskje ikke så rart siden du ikke hørte og så så godt lenger, klarte å sette deg fast under soffaen! Men du var like glad, og like aktiv allikevel.

Du fikk faktisk bli 17 år. 17 år på denne jord! Det er ikke mange hunder som får så lang tid sammen med oss mennesker. Jeg så deg siste gangen da du var 15. Dessverre fikk jeg ikke si ordentlig farvel, men jeg var snill med deg og kosa med deg. Sa "hadet", da jeg kjørte hjem igjen.

Hun falt ned trappa i forgårs, en lang trapp. Hun ble så glad for at tanta mi kom hjem, men synet var vel blitt så dårlig at hun ikke så trappekanten. Det så i starten ut til at det ikke hadde påvirket henne, hun bare ristet seg og gikk videre. Dessverre tålte ikke en 17 år gammel hundekropp å falle ned trappa, så hun ble avlivet i dag. Nå har hun fred, men minnet om henne vil leve videre i mitt hjerte for alltid. Rare lille Bichonen, du har jo vært her hele mitt liv.

Nå er du sammen med Calisto, og selv om du er en Bichon Frisé og han er en Schäfergutt, er jeg sikker på dere leker sammen der oppe i himmelen. I deres beste alder, uten en eneste plage.

Vi sees!

Before I go, I'll hang in a cross on nails
I hung on for you in there
And every kingdom of rain comes fallin' down
Cause I loved you so long

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
    • Gratulerer med dagen som var 😁 6 år allerede altså! Jeg føler hun der kom til verden for maks 2 år siden 🤣 Hun er så vakker, så fint muskelsatt 😍 Hva slags prøve skal dere gå i år?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...