Gå til innhold
Hundesonen.no

Du starta jo det hele...


Gjest
 Share

Recommended Posts

1995, eller var det 1996? Det husker jeg jammen ikke. Tror det var 1996.

En kritthvit liten isbjørn var du. Isbjørn med krøller, Bichon Frisé. Husker du bjeffa til meg, da jeg besøkte deg første gangen hos tante og onkel. Jeg ble litt redd, hehe, eneste gangen jeg har blitt usikker på en hund noen gang. Men det var jo ikke så rart, du var 9 uker, og jeg var omtrent bare 6 år gammel. Bare små barn var vi jo, begge to :)

Du var så spennende; jeg var fullstendig spika hundegæærn fra jeg lærte meg å snakke, fra jeg lærte meg å gå. Men jeg fikk ikke hund hos mamma. Men du var der, du var liksom litt min. Jeg kosa med deg i timesvis, og var så uendelig stolt da jeg fikk gå tur med deg. Når jeg fikk børste pelsen din. Da jeg oppdaga du hadde et sår på foten, og alle ble imponert over hva jeg kunne om hunder.

Etter jeg flytta fra byen, til storbyen, ble kontakten vår mindre. Men i sommerferiene dro vi på turer. Fjellturer. Brått var jeg ungdom, hadde ikke tid til å være med tante og onkel lengre. Så deg sjeldenere og sjeldenere. Du ble eldre, du hørte dårligere, du fikk grå stær. Dine søsken forlot vår verden, men du du levde videre. Du spiste ris, kokt ris og kyllingbiter. Du ble litt sær i dine eldre dager, kanskje ikke så rart siden du ikke hørte og så så godt lenger, klarte å sette deg fast under soffaen! Men du var like glad, og like aktiv allikevel.

Du fikk faktisk bli 17 år. 17 år på denne jord! Det er ikke mange hunder som får så lang tid sammen med oss mennesker. Jeg så deg siste gangen da du var 15. Dessverre fikk jeg ikke si ordentlig farvel, men jeg var snill med deg og kosa med deg. Sa "hadet", da jeg kjørte hjem igjen.

Hun falt ned trappa i forgårs, en lang trapp. Hun ble så glad for at tanta mi kom hjem, men synet var vel blitt så dårlig at hun ikke så trappekanten. Det så i starten ut til at det ikke hadde påvirket henne, hun bare ristet seg og gikk videre. Dessverre tålte ikke en 17 år gammel hundekropp å falle ned trappa, så hun ble avlivet i dag. Nå har hun fred, men minnet om henne vil leve videre i mitt hjerte for alltid. Rare lille Bichonen, du har jo vært her hele mitt liv.

Nå er du sammen med Calisto, og selv om du er en Bichon Frisé og han er en Schäfergutt, er jeg sikker på dere leker sammen der oppe i himmelen. I deres beste alder, uten en eneste plage.

Vi sees!

Before I go, I'll hang in a cross on nails
I hung on for you in there
And every kingdom of rain comes fallin' down
Cause I loved you so long

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...