Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinese Imperial eller Kinesisk adelshund


Carochim09
 Share

Recommended Posts

Jeg har falt så pladask for denne type hund, men den er ikke akkurat en vanlig hund i Norge som jeg har forstått. Har heller ikke så veldig lyst til å importere da jeg vet at mange av oppdretterne i USA der hunden er vanligst har store farmer og at hundene kanskje ikke har det så godt. Jeg vet at det det har vært mye snakk om import for andre her inne av samme type hund. så kanskje er det noen her i Norge som avler på disse? Håpe, håpe.

Jeg vil ikke ha en Shih tzu!

Er det noen har inne som har erfaring med Kinesisk adelshund så ville jeg gjerne hatt en liten samtale med denne eller de personene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The Chinese Imperial Dog is just a name given by those who have fallen in love with the smaller Shih Tzu to distinguish it from it's larger counter parts. The Chinese Imperial Dog Club was formed so that the breeders and fanciers of the smaller dog could come together and learn from each other and work towards getting the smaller dog recognized as it's own separate version of the breed.

Jeg skal ikke krangle med deg. Nei, det er ingen shih tzu, det er en litt mindre utgave av shih tzu. Standarden til de to rasene er mer eller mindre helt identiske ord for ord om du studerer de. Kun str som er forskjellig.

Men du om det. Hvis du vil gå gjennom den papirmølla og ta de utgiftene det er så vær så god. Jeg håper bare du kan finne en ordentlig oppdretter og ikke en av disse som reklamerer med puppies for sales, ship world wide, og der de er avbildet med søte rosa kjoler. Let og ikke gi deg før du finner en seriøs oppdretter av "rasen".

Her er hva den Amerikanskje shih tzu klubben sier om størrelse på rasen:

"SIZE

Remember that in most countries the Shih Tzu is not shown in the Toy Group, but in the Non-Sporting Group, and that the AKC breed standard states that the ideal weight for the Shih Tzu is 9 to 16 pounds. There is NO such thing as an officially recognized “Imperial,” or “Teacup,” or "Stained Glass” Shih Tzu in the United States or abroad. Very tiny Shih Tzu are often small because they have health problems. Those who are breeding very tiny Shih Tzu and charging a premium price for them are breeding to make money, not to better the breed. The best advice for someone determined to have a really tiny dog is to consider another breed. One of the finest attributes of a Shih Tzu is that it is solid and sturdy, despite its relatively small size, and ethical breeders work to keep it that way."

Jeg håper du kan revurdere ditt ønske og heller se på en rase som blir avlet etter helse og av seriøse oppdrettere.

Her er en egen side på den Amerikanskje shih tzu klubbens side om disse kinesiske adelshundene: http://americanshihtzuclub.org/imperial

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du ikke vil ha shih tzu?

"Kinesisk adelshund" er jo strengt tatt en liten shih tzu.

Man bør holde seg unna alle micro varianter av miniatyrrasene, uansett om det kalles imperial, teacup, mini, eller noe annet valpefabrikken har kalt det for at valpene skal virke eksklusive og ekstra søte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
×
×
  • Opprett ny...