Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinese Imperial eller Kinesisk adelshund


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har falt så pladask for denne type hund, men den er ikke akkurat en vanlig hund i Norge som jeg har forstått. Har heller ikke så veldig lyst til å importere da jeg vet at mange av oppdretterne i USA der hunden er vanligst har store farmer og at hundene kanskje ikke har det så godt. Jeg vet at det det har vært mye snakk om import for andre her inne av samme type hund. så kanskje er det noen her i Norge som avler på disse? Håpe, håpe.

Jeg vil ikke ha en Shih tzu!

Er det noen har inne som har erfaring med Kinesisk adelshund så ville jeg gjerne hatt en liten samtale med denne eller de personene.

Skrevet
The Chinese Imperial Dog is just a name given by those who have fallen in love with the smaller Shih Tzu to distinguish it from it's larger counter parts. The Chinese Imperial Dog Club was formed so that the breeders and fanciers of the smaller dog could come together and learn from each other and work towards getting the smaller dog recognized as it's own separate version of the breed.

Jeg skal ikke krangle med deg. Nei, det er ingen shih tzu, det er en litt mindre utgave av shih tzu. Standarden til de to rasene er mer eller mindre helt identiske ord for ord om du studerer de. Kun str som er forskjellig.

Men du om det. Hvis du vil gå gjennom den papirmølla og ta de utgiftene det er så vær så god. Jeg håper bare du kan finne en ordentlig oppdretter og ikke en av disse som reklamerer med puppies for sales, ship world wide, og der de er avbildet med søte rosa kjoler. Let og ikke gi deg før du finner en seriøs oppdretter av "rasen".

Her er hva den Amerikanskje shih tzu klubben sier om størrelse på rasen:

"SIZE

Remember that in most countries the Shih Tzu is not shown in the Toy Group, but in the Non-Sporting Group, and that the AKC breed standard states that the ideal weight for the Shih Tzu is 9 to 16 pounds. There is NO such thing as an officially recognized “Imperial,” or “Teacup,” or "Stained Glass” Shih Tzu in the United States or abroad. Very tiny Shih Tzu are often small because they have health problems. Those who are breeding very tiny Shih Tzu and charging a premium price for them are breeding to make money, not to better the breed. The best advice for someone determined to have a really tiny dog is to consider another breed. One of the finest attributes of a Shih Tzu is that it is solid and sturdy, despite its relatively small size, and ethical breeders work to keep it that way."

Jeg håper du kan revurdere ditt ønske og heller se på en rase som blir avlet etter helse og av seriøse oppdrettere.

Her er en egen side på den Amerikanskje shih tzu klubbens side om disse kinesiske adelshundene: http://americanshihtzuclub.org/imperial

  • Like 1
Skrevet

Hva er det som gjør at du ikke vil ha shih tzu?

"Kinesisk adelshund" er jo strengt tatt en liten shih tzu.

Man bør holde seg unna alle micro varianter av miniatyrrasene, uansett om det kalles imperial, teacup, mini, eller noe annet valpefabrikken har kalt det for at valpene skal virke eksklusive og ekstra søte.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...