Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun gidder ikke gå tur, særingen


Orca
 Share

Recommended Posts

Hunden min har nå og da opp gjennom livet hatt perioder hvor hun rett og slett ikke gidder å gå tur.

Dette skjer som oftest ikke med meg og søsteren min(hun har vært familiehund i alle år, men mest meg og søster sin), men når pappa skal ta henne med på tur, hender det hun er i perioder hvor hun nekter. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor, hun har alltid vært sprek og fin, har en funksjonell pels som fungerer i alt vær.

Hørte bare da jeg Skypet med mamma og pappa her om dagen(er på utveksling), at Dixie var inne i en sånn periode nå, når det er dårlig vær gidder hun ikke gå tur :P Hun er så rar.

Jeg tror ikke det har noe med å gjøre at hun begynner å bli gammel(hun er 9 år), siden dette har skjedd mange ganger opp gjennom livet hennes.

Jeg synes bare det er litt trist, siden jeg synes synd på pappa :P Det er jo kjempebra at han vil ha henne med på tur (foreldrene mine er ikke veldig hundemennesker, men pappa prøver når han kan å gå lange turer med henne), jeg er jo så bekymret for at hun ikke får nok mosjon hjemme. Han blir jo litt irritert når han har kledd på seg og har kommet et stykke, og Dixie bare setter seg på ræva og nekter å bli med lenger :P Det stemmer sikkert ikke, men jeg innbiller meg at pappa blir litt såret hahaha.

Noen andre som har så rare hunder? Hun er ikke i dårlig form på noen måte, hun går gjerne 3 timers lange turer(sikkert mer enn det og, men de lengste er som regel ikke lenger enn 3), og jeg pleier som regel ikke å ha disse problemene med henne. Hune r jo kjempeglad i pappa, så jeg skjønner ikke problemet hennes :P

Eneste forslaget jeg hadde til han var å kjøre til et mer spennende sted og gå tur, ikke bare gå hjemmefra huset til de vanlige stedene han pleier å gå.

Noen råd? Dette er selvsagt ingen krise, vil hun ikke så vil hun ikke, men det er jo innmari sært. Hun er så teit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg har råd til deg, for jeg har samme problemet, en unghund/valp som ikke liker å gå tur.

Men jeg fikk et godt råd her av deg, kjøre til en annen plass å gå, sånn at han får oppleve noe annet enn det kjedelige hjemme.

Så jeg takker for tips...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :)

Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :)

Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

:)

Kjenner meg veldig igjen i dette, for slik har min egen vært i alle år.

Har nok noe med at han godt vet at det kun er å snu et lite stykke så er vi hjemme igjen, kommer vi bare på tur utenfor en viss sone er han mye mer villig til å gå lenger. :) Eller om vi kjører andre plasser, er han jo helt innstilt på tur.

Jeg lokker han bare med meg den første biten av turen, og går alltid steder han kan slippes etter et stykke med asfalttråkking (som jeg selv heller ikke synes er morsomt). Og da går han jo som bare det igjen uten å prøve å snu.

Be foreldrene dine å prøve det? Sålenge hunden ikke fryser eller liknende såklart og sier ikke at de skal bruke makt, men lokk og vær litt bestemt om at jo, vi skal faktisk gå litt lenger i starten av turen. Så kanskje hun blir mer villig etterhvert som min, eller be de kjøre andre steder når de har tid til det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...