Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun gidder ikke gå tur, særingen


Orca
 Share

Recommended Posts

Hunden min har nå og da opp gjennom livet hatt perioder hvor hun rett og slett ikke gidder å gå tur.

Dette skjer som oftest ikke med meg og søsteren min(hun har vært familiehund i alle år, men mest meg og søster sin), men når pappa skal ta henne med på tur, hender det hun er i perioder hvor hun nekter. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor, hun har alltid vært sprek og fin, har en funksjonell pels som fungerer i alt vær.

Hørte bare da jeg Skypet med mamma og pappa her om dagen(er på utveksling), at Dixie var inne i en sånn periode nå, når det er dårlig vær gidder hun ikke gå tur :P Hun er så rar.

Jeg tror ikke det har noe med å gjøre at hun begynner å bli gammel(hun er 9 år), siden dette har skjedd mange ganger opp gjennom livet hennes.

Jeg synes bare det er litt trist, siden jeg synes synd på pappa :P Det er jo kjempebra at han vil ha henne med på tur (foreldrene mine er ikke veldig hundemennesker, men pappa prøver når han kan å gå lange turer med henne), jeg er jo så bekymret for at hun ikke får nok mosjon hjemme. Han blir jo litt irritert når han har kledd på seg og har kommet et stykke, og Dixie bare setter seg på ræva og nekter å bli med lenger :P Det stemmer sikkert ikke, men jeg innbiller meg at pappa blir litt såret hahaha.

Noen andre som har så rare hunder? Hun er ikke i dårlig form på noen måte, hun går gjerne 3 timers lange turer(sikkert mer enn det og, men de lengste er som regel ikke lenger enn 3), og jeg pleier som regel ikke å ha disse problemene med henne. Hune r jo kjempeglad i pappa, så jeg skjønner ikke problemet hennes :P

Eneste forslaget jeg hadde til han var å kjøre til et mer spennende sted og gå tur, ikke bare gå hjemmefra huset til de vanlige stedene han pleier å gå.

Noen råd? Dette er selvsagt ingen krise, vil hun ikke så vil hun ikke, men det er jo innmari sært. Hun er så teit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg har råd til deg, for jeg har samme problemet, en unghund/valp som ikke liker å gå tur.

Men jeg fikk et godt råd her av deg, kjøre til en annen plass å gå, sånn at han får oppleve noe annet enn det kjedelige hjemme.

Så jeg takker for tips...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :)

Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :)

Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

:)

Kjenner meg veldig igjen i dette, for slik har min egen vært i alle år.

Har nok noe med at han godt vet at det kun er å snu et lite stykke så er vi hjemme igjen, kommer vi bare på tur utenfor en viss sone er han mye mer villig til å gå lenger. :) Eller om vi kjører andre plasser, er han jo helt innstilt på tur.

Jeg lokker han bare med meg den første biten av turen, og går alltid steder han kan slippes etter et stykke med asfalttråkking (som jeg selv heller ikke synes er morsomt). Og da går han jo som bare det igjen uten å prøve å snu.

Be foreldrene dine å prøve det? Sålenge hunden ikke fryser eller liknende såklart og sier ikke at de skal bruke makt, men lokk og vær litt bestemt om at jo, vi skal faktisk gå litt lenger i starten av turen. Så kanskje hun blir mer villig etterhvert som min, eller be de kjøre andre steder når de har tid til det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det nytt? Mistet hundene for et par år siden, og var noen år før det igjen vi var på bilferie utenlands, men da måtte vi kjøre på rødt. Tillegg: Denne veiviseren er veldig fin, og helt klar på at man skal gå på rødt fra Litauen (selv om man kommer gjennom Sverige): https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/reise-med-kjaeledyr 
    • Hvis det ikke er snakk om import av hund og du krysser grensen med bil så kan en kjøre på grønt så lenge alle papirer og vaksiner er i orden. Kommer du med båt eller fly så skal du kjøre/gå på rødt.
    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...