Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer gutt som gjør utfall mot enkelte mennesker


Bjørn Heitmann
 Share

Recommended Posts

Har en Schæfer hann hund på 9 1/2 mnd som har gjort utfall mot personer 2 ganger på 14 dager mens samboeren min har gått tur med den, er selv borte på jobb nå. Siste gang i går kveld..Gikk fint i bånd helt til personen (med hettegenser og hetta over hodet) hun møtte var på siden av henne, da gjorde han plutselig ett utfall mot personen. Gikk heldigvis bra. Det var dårligt brøytet og ganske smalt i gata da dette skjedde. Hun hadde hunden på sin venstre side og personen kom mot på "rett side" Dette har gjort henne engstelig å gå tur med han nå, blitt redd for å møte andre folk og hunder i frykt for at hun ikke skal klare å holde han igjen.

Hun bruker "Halti grimen" når de er på tur siden den er over 40 kg allerede (ikke tykk, bare STOR)

Råd mottas med takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfall mot han eller vekk fra personen?

Min hannhund er 11 mnd nå og har hatt litt perioder med spøkelsesperioder nå, vi møtte en mann med hette og godt trekt ned og han tok helt av og skrek og hylte og bar seg og ble helt vill. Er jo litt normalt i den alderen at ting plutselig er kjempeskumle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfall mot han eller vekk fra personen?

Min hannhund er 11 mnd nå og har hatt litt perioder med spøkelsesperioder nå, vi møtte en mann med hette og godt trekt ned og han tok helt av og skrek og hylte og bar seg og ble helt vill. Er jo litt normalt i den alderen at ting plutselig er kjempeskumle.

Du har rett der tror jeg, til opplysning var det ikke gatelys der hun gikk og ganske smalt så kan jo hende at hunden så på han som en trussel mot henne, og ikke gjorde utfallet før han var på siden. Har jo hørt at hunder ser ganske dårlig i mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å feie ting under teppet, tipper dette bare er tenåringstull! Min schæfergutt holdt på slik med andre enn meg når han var yngre. Det ligger nok en liten usikkerhet i bunn og han synes det er litt skummelt med mørket og "rare" ting som går på to. Min far har opplevd det to ganger med Asti og begge gangene var det på samme måte som du forteller. Personen kom gående i mot i tussmørket, personen kom så godt som helt opp på siden før Asti sier hva han mener om det. Det er jo slettes ikke noe moro for noen. Sist uke var han med min sønn på 14 i butikken uten tull. Så forhåpentligvis er dette noe hunden din vokser av seg. Siden du er borte på jobb og mor i huset må lufte han, så er rådet mitt til henne er å følge med på hvor det kommer folk og trekke seg ut i gaten om det er mulig. Hun må prøve å puste med maven og senke skuldrene, han plukker garantert opp at hun er stressa for situasjonen. Så inntil du kommer hjem og kan ta over kveldsturen igjen, så er dette det jeg vil anbefale.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...