Gå til innhold
Hundesonen.no

Bergen og salgsforbud av raketter


Lizbeth

Recommended Posts

Jeg synes det er sinnsykt deilig å slippe alle de rakettene før nyttårsaftenen jeg. Og i morgen, skal det bli spennende å se hvordan Sofus reagerer på sin første nyttårsaften ;-) Håper at han tar det med stor fatning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt genialt.. naboen har tydligvis igjen fra i fjord da.. de begynte å smelle i går.. akkurat da beggehundene sto i sofaen og så ut på en katt som var så frekk å gå på terassen vår.. da reagerte begge to da.. men satser på at det går bra i morgen.. skal hjem og spille cd på full guff i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Årh..Sånn skulle det vært i Tr.heim også..

*Boooring*

Noen som trur det er gøy å være på tur med hunden,når jeg detter og hunden blir litt stressa av det, også RETT etterpå så smeller det!!

Hunden sto jo der bare og skalv...

*vilflyttetilbergen*

Om dere ser ei spinnvill jente med en spinnvill es løpe nedover gatene i Bergen så er det nok meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ikke hørt et eneste fyrverkeri, enda :lol: Lurer på hvordan Sico vil reagere..

Noen tips om hva jeg skal gjøre i morgen når alle fyrverkeriene begynner, for at Sico ikke skal bli så skremt? (hans første nyttårsfeiring)

har du et rom uten eller med et lita vindu i? ha han der og ha noe fremfor vinduet. La lyset i rommet stå på så blir det ikke så voldsomme "flash" av rakettene. ha og en radio på så han hører andre lyder enn bare smellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvordan Wilma vil reagere jeg også... Har ikke hørt noe enda jeg heller:) å gla for det. På eide har de begynt med raketer da. De har hat prøve oppskytninger på butikken neden for her da. Tror det gikk bra med Wilma da. (har vert bort reist).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle vært sånt forbud her og. Folk har skutt opp raketter i ett sett hele uka. Vesla har heldigvis ikke reagert noe spesielt på det enda, så håper det går bra.

Lisa har heldigvis ikke reagert på det hun heller, men hun er omtrent døv så da er det kanskje ikke så rart. Får håpe det går bra med henne i år :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snaket med søsteren min som har passet Wilma for meg om hvordan det gikk under prøveoppskytningen, det så vist ut som at Wilma ikke registrerte det :D . Pappa har tenkt seg ut etter på å sende opp 1 for å sjeke Wilmas reaksjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig dere er, slik burde det absolutt være i hele landet. Men på en måte så er jeg litt glad for at det har blitt sendt opp en del raketter i romjulen her, siden jeg har en valp som det er greit å venne til raketter før nyttårsaften og ikke på nyttårsaften. Han bryr seg iallefall fint lite om rakettene til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SHIT!!! Nå har de startet med å sende opp her i Bergen. Og dette lover ikke fullt så bra nei. Det var noen tidligere idag, og de bare løftet Sofus litt på ørene for. Men nå, tja, vel som sagt ikke fullt så lovende. Han har løpt rastløst rundt og beina skjelver som et aspeløv. Akkurat nå aner jeg faktisk ikke hvor han er. Må se etter ham...

Men hva i all verden gjør jeg nå? Jeg kan jo ikke sette meg ned og tvangskose med ham heller, da skjønner han iaf at noe er på gang. Og kanskje jeg med det også risikerer å "belønne" ham for oppførselen hans.

Ja, jeg skjønner jo at jeg må få ham til å konse på noe annet, men det har jeg prøvd, og greide det rett og slett ikke. Ingen respons på leverbrowniesene som han forøvrig ELSKER vanligvis!

Pokker også, verdens dårligste forberedte hundeeier med en sort samvittighet sitter her nå!

*finne Sofus*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pokker også, verdens dårligste forberedte hundeeier med en sort samvittighet sitter her nå!

*finne Sofus*

:oops: Fant ham, han lå rett utenfor kjøkkendøren, dvs 1,5 m. fra meg :-) Han lå helt rolig, men når jeg kom startet han å skjelve.... gikk fra ham og tittet på ham gjennom et nøkkelhull og da skalv han ikke????!! Hm, er det noen som manipulerer meg???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:oops: Fant ham, han lå rett utenfor kjøkkendøren, dvs 1,5 m. fra meg :-) Han lå helt rolig, men når jeg kom startet han å skjelve.... gikk fra ham og tittet på ham gjennom et nøkkelhull og da skalv han ikke????!! Hm, er det noen som manipulerer meg???

Prøv å oppfør deg så normalt som mulig, da ser han at du ikke bryr deg om rakettene og dermed ser han at det kanskje ikke er så farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

VALA sier;

"Fant ham, han lå rett utenfor kjøkkendøren, dvs 1,5 m. fra meg :-) Han lå helt rolig, men når jeg kom startet han å skjelve.... gikk fra ham og tittet på ham gjennom et nøkkelhull og da skalv han ikke????!! Hm, er det noen som manipulerer meg???"

..................

HEHE...Ja, de er flinke til å spille på følesene våre.

Det er tydelig at du har vært litt overbeskyttende med ham, da han hørte rakketter tidligere i kveld, og det spiller han på.

Vi gjør som vi pleier her hjemme. Det kommer skudd og bikjen spisser ørene på første skuddet, og så er det ikke mer.

Når vi har valp, og det er hundens første nyttårsaften, gjesper vi demostrativt når det smeller rundt oss, og viser at vi VELDIG TYDELIG kjeder oss.

Dette har ikke tatt feil hos oss.

Mulig vi har vært veldig heldige med hundene våre, for de har vært skuddfaste alle sammen også, men jeg tror det er mye opp til oss selv, og hvordan vi oppfører oss valpens første nyttårsaften, om hunden faktisk blir redd for fyrverkeri og skudd.

Legger i full fart til at noen er bare redd for skudd og raketter, og lite/ingenting kan gjøres, men dette eksempelet til Vala er et strålende eksempel på hvordan vi overfører vår redels om at hunden skal bli redd, over på hunden vår.

Bare at hunden din skjønner at det ikke er noe å være redd for, men de fleste hunder blir redde, når eieren "sier at dette er farlig"

Det er noe å tenke på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjør som vi pleier her hjemme. Det kommer skudd og bikjen spisser ørene på første skuddet, og så er det ikke mer.

Når vi har valp, og det er hundens første nyttårsaften, gjesper vi demostrativt når det smeller rundt oss, og viser at vi VELDIG TYDELIG kjeder oss.

Dette har ikke tatt feil hos oss.

Mulig vi har vært veldig heldige med hundene våre, for de har vært skuddfaste alle sammen også, men jeg tror det er mye opp til oss selv, og hvordan vi oppfører oss valpens første nyttårsaften, om hunden faktisk blir redd for fyrverkeri og skudd.

Legger i full fart til at noen er bare redd for skudd og raketter, og lite/ingenting kan gjøres, men dette eksempelet til Vala er et strålende eksempel på hvordan vi overfører vår redels om at hunden skal bli redd, over på hunden vår.

Bare at hunden din skjønner at det ikke er noe å være redd for, men de fleste hunder blir redde, når eieren "sier at dette er farlig"

Det er noe å tenke på det!

Hehe, må jo le litt da. Bare noen timer tidligere sa jeg til min mor ( i etagen under, som vi skal "feire" med i morgen) at ingen må trøste Sofus når det smeller osv... Jada, snakk om å smelle lokket over egen tunge!!

Når sant skal sies, så trøstet jeg ham ikke første gangen han kom. Det var meg som misforsto hvorfor han plutselig kom og reiste seg på to og la forlabbene i fanget mitt :-) Jeg trodde han ville signalisere at nå var det på tide med litt oppmerksomhet.. Det var først da jeg startet å klappe og stryke ham at han begynte å skjelve.. Så da fikk han vel en slags "bekreftelse" på at dette noe han reagerte på var farlig. Til tross for at jeg klappet og strøk ham for å gi ham litt kos... MEN så startet jeg å finne frem klikkeren og snop, og det hele ble veeeeeldig uvanlig. Gud, så dum jeg er dah =D>

Vel, det hele roet seg ganske kjapt, men han har nok fått seg en "smell", nå ligger han helt utstrakt i gangen, kjempe sliten og helt borte. Og for Sofus, som vanligvis er OVER ALT, så er det ikke vanlig. Så nå har han nok funnet roen igjen.

Får bare krysse fingrene, og instruere ALLE til å gjespe som noen gale i morgen. Det hele resulterer vel i at vi har sovnet i sofaen lenge før klokken slår tolv i morgen, :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raketene begynet å fyke i lifta ca 15.00 her i dag. Å da sto Wilma ute i bånd. Hun hadde krypt under bilen hun når jeg kom ut. Hun kom fram når hun så meg da, hun kom gående vetskremt i mot meg, da hun stoppet at med meg sto hun bare og skalv og så dit raketene hadde kommet i fra. I 16.30 tiden var jeg ute og ploket hundebærs da va Wilma med meg. Hun sto fredelig og rolig å drak vann, så var det noen som sendte opp en raket, jeg snude meg og så på Wilma hun sto å så vetskremt ut på meg med de retselsfylte øynene ;) , da sa jeg "Wilma kom hit du" Wilma kom til meg og fikk kos og gikk 1-1.5m una meg nesten hele tiden resten av tiden vi var ut.

I kvel skal hun få griseører og tyge på mens vi er ute :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...