Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenker på å skaffe meg en ny hund om noen år, men er veldig usikker på rase. De rasene jeg har bodd/bor sammens med fra før av er japansk spisshund, whippet og saluki. Det jeg ønsker meg i den nye hunden er en hund som er litt mer førerorientert enn myndene, og litt sprekere enn japaneren min. Han er sprek, men han kan ikke snørekjøre feks. Jeg vil prøve meg på litt flere typer hundesport, enn utstilling og LC. Ikke for å nå til topps, men ha en hund som syns at agyllity kan være gøy. Men først og fremst en hund som kan yte mer på fjell og skiturer.

Raser jeg har tenkt på mest pga utseende er hvitgjeterhund,pichard, og finsk lapphund. Men kan ikke så mye om disse rasene, annet enn at lapphundene har en tendens til å gneldre, men dette kan vel trenes bort?

Har heller ikke lyst på en hund med samkjønnsagressjon, så det utelukker vel bulle rasene.

Ellers så er jeg åpen for det meste, men er jo redd for å ta på meg mer enn jeg kan takle.

Fint om jeg kan få noe hjelp med å finne den rette:)

Skrevet

Gneldring og bjeffing som ligger til rasen kan nok ikke enkelt trenes bort. Du får heller regne med det, og anse deg som heldig om du klarer å bli kvitt det. Liker du ikke gneldring, så velg heller en annen rase. Finsk lapphund er vel ikke så veldig førerorientert heller?

Hvit gjeterhund har noe problemer med gemyttet, de kan være både sky og skarpe. Det er også endel som har erfart at de ikke er så motiverte for trening som de trodde. De kan være vanskelig å motivere både med godbiter og lek.

Du bør først og fremst finne en rase som har de egenskapene du vil ha. Og som ikke har de du IKKE vil ha.

Rams opp en mer utførlig liste av egenskaper du vil ha og ikke, så kan vi hjelpe deg mer.

Samojed kan f.eks yte mye på ski- og fjellturer, men den er kanskje ikke så førerorientert, og den kan kanskje ikke gå løs på turer. Er det viktig for deg? Vet ikke hvordan den er med bjeffing.

Vil du kun prøve agility, men ikke konkurrere, så synes de fleste hunder at det er gøy, innenfor sitt nivå. Vil du mer, så begrenser det seg litt.

Skrevet

Da jeg skulle ha meg hund første gang, så valgte jeg bort Finsk Lapphund pga av dette med gneldring. Lell om den stod først på listen min.

Klarte aldri å få den ut av hodet mitt, så da jeg skulle velge meg en ny rase, så valgte jeg den tross gneldringen. Nå sitter jeg her med verdens herligste hund. Hun bjeffer når det ringer på, og om hun er alene i hagen og det går forbi folk, men det gjorde den første hunden jeg valgte også.

Det finnes nok lapphunder som bjeffer enda mer, og det finnes de som er helt stille. Så om du virkelig liker den, så ville nok jeg tatt en nærmere titt på de, og ikke avslått den helt på grunn av bjeffing :)

  • Like 1
Skrevet

En kan fint finne en lapphund som er både førerorientert og med lite lyd, jeg har en, og han er langt fra spesiell :) En lapphund vil nok ha lav terskel for å bjeffe, men det går helt fint å unngå hvis man er bevisst på både oppdragelse, og hvilke hunder man velger valp etter :) Så enig med Riz, hvis det er en rase du virkelig kunne tenke deg men er usikker på kun på grunn av bjeffing, så ville jeg leta godt og lenge etter riktig individ heller, det gjorde jeg (jeg er allergisk mot bjeffing :lol: ) :) De verste gneldrehundene innen rasen har som oftest dårlig oppdragelse og får brukt seg lite, for en lapphund skal ikke gneldre kontiunerlig, det er ikke en god rengjeter. Men de HAR lavere terskel enn endel andre raser, så om du ikke jobber med det fra dag 1, kan du ha gravd din egen gneldregrav, hehe. Første gang jeg var på utstilling var vi vel en 8 finske lapphunder som satt i lag, ringsekretæren kom bort og ba oss ha styr på hundene våre, fordi lapphunder bjeffer så fælt hadde hun hørt. Ingen av de 8 lapphundene sa et knyst hele utstillinga, men de to islandske fårehundene på andre sida av ringen lagde nok bråk for et helt kompani.. Så personlig syns jeg de har et dårligere rykte enn de fortjener på dette med bjeffing, men det er meg som en eier av en stille lapphund. Han bjeffer kanskje 1 bjeff om han er i veldig intens lek med en annen hund og blir veldig gira, og i et fåtall av hundemøter, ellers varsler han ikke på lyder, ringeklokke eller masebjeffer.

Det som endel tolker som lav førerorientert er nok mer at de har egne meninger og mer "what's in it for me", er du ikke interessant nok er det bare å glemme, for de jobber ikke bare for å jobbe slik som mer brukshundraser gjør. Men vil du ha arbeidslysten til en belger/BC, så skaffer man seg det istedetfor :) Men lapphunder jobber gjerne altså, for de fleste liker å bli brukt. Er flere lapphunder som driver med agility, det det skorter mest på er ikke førerorientertheten, men fart. Ei jeg kjenner har fått opprykk i hopp med sin :) Selv driver jeg med LP med min hannhund, han tok bronsemerket nå i høst, og vi skal prøve oss i klasse I så fort øvelsene sitter bedre :) Han er også godkjent besøkshund, og vi skal ta terapihundutdannelsen når vi får tid, så de er så absolutt brukandes :) Men igjen, arbeidslysta og motivasjonen må gjerne jobbes mer med enn andre raser.

Lapphund er ikke en hardbarka trekkhund ala samojed/husky, men den er gjerne med. Min og moren hans var med meg og samboer tre dager i Trollheimen i sommer, da var han bare rett over året og moren hans var vel 4 år, men de var kjempeflinke begge. På fremtidige fjellturer når han er eldre og bedre trent blir han nok å kløve i tillegg. Min kan fint trekke på ski også, men liker best å løpe løs vedsiden av :)

En rasetypisk lapphund er ikke samkjønnsaggresiv, men det finnes endel røtne individer der ute. Hovedsaklig pga ukritisk avl, da rasen har blitt brått veldig populær :/

Når det er sagt, en lapphund er en finfin hund som passer for mange, men den passer på ingen måte for alle, den er en polar spisshund med egne meninger, og er ikke redd for å si ifra om den heller. En må jobbe endel grunnleggende for å ville ha de med på pirk i eksempelvis lydighet og agility, men de er så absolutt med på det om du gjør det artig nok, men du får ikke så mye gratis, liksom. Jeg ville prøvd å møte individer av alle rasene du vurderer, dra for eksempel på utstillinger hvor du får sett på mange raser og sett litt hva du liker, og deretter kontaktet eiere/oppdrettere av de mest aktuelle rasene.

Jeg ser du bor i Trondheim? Det gjør jeg også, og lapphundeiere her har månedlige treff hvor vi titt og ofte har alle tre lapphundrasene (finsk og svensk lapphund, sat lapsk vallhund) med. Det er helt vanlig at folk som er nysgjerrige på rasen er med og får oppleve litt ulike individer. Neste treff er 8 januar, på kvelden, om du vil være med :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...