Mentaltest af kooikeren

[Pajko]

Jeg har jo en af de kooikere, som ikke bryder sig om fremmede hunde eller mennesker. Han, har været, nervøs overfor mange ting, og selvom det er blevet meget bedre er der stadig ting, som han aldrig kommer af med.

Mange ting kunne måske ha' været omgået, hvis Pajko ikke havde været min første hund... Hvis jeg havde vist det jeg ved om hunde, have jeg helt sikkert gjort mange ting anderledes, men jeg tror ikke, at det kun er min skyld at Pajko er som han er..

Jeg er helt sikker på, at nogle af hans problemområder kunne ha' været undgået hvis avlen af kooikeren så lidt anderledes ud. Men ville det hjælpe på kooikeren at få flere mentaltestet? Eller kan kooikeren ikke gennemgå en mentaltest på ordentlig vis?

[Guest 2ne]

Å mentalteste i seg selv hjelper ikke, men å bruke mentaltester som avlsverktøy, vil hjelpe nesten uavhengig av hva slags problem en rase sliter med på det mentale.

Å ha brister i det sosiale er det mange raser som sliter med, ironisk nok, ganske mange selskapshundraser/familiehundraser. En skulle tro at en hund som hverken trengte lekelyst, jaktyst eller kamplyst i det minste burde være litt sosial, men når de ikke har det engang.. Hva tar de egentlig hensyn til da, lurer jeg på, når de sier de avler på mentalt gode hunder. På hvilken måte er de mentalt gode hunder?

Nervøsitet testes også ut i forskjellige grader. En hund trenger ikke å være brukshund for å gå en grei MH. En hund trenger ikke å ha jaktlyst, lekelyst eller kamplyst for å være en stødig hund. Den trenger egentlig bare å være trygg, dvs å ikke skvette av overraskelser, å ikke freake ut på ukjente ting, å tørre å sjekke ut ting de skvetter av, og klare å bli ferdig med det.

Hvordan mentaltester/beskrivelser skal se ut for hver enkelt rase, er det hver enkelt raseklubb/miljø som bør bestemme. Man kan lage seg en ønskeprofil, aller helst i samarbeid med noen som kan mentalitet, om hvordan de vil at den ideelle rasehunden skal reagere, evt ikke reagere, på de forskjellige momentene. Man kan ikke regne med at alle hunder vil falle innenfor ønsket raseprofil, men da har man i det minste et mål å avle etter, og det kan alle raser sette opp, uavhengig av hva bruksområdet er.

[Guest LXT]

Nå er det fokus på avl og mentalitet rundt om, men det tar tid å få til endringer og jeg er litt usikker på om alle tenker like mye på det. Det er også en liten genpol slik at man ikke kan være for kresen heller. Jeg tror ikke en mentalhelsetest er stedet å starte for oss, men heller å samles mot et mer felles mål. Fra mitt ståsted synes jeg det er mye forskjelligbder ute, uten at dette virker videre planlagt eller kontrollert. Jeg lurer på hva slags endringer eksteriørt og mentalt det faktisk vil bli etter en viss tid. Men dette er kun mine egne tanker.

Jeg for min del tror det må blandes mer nytt blod enn man gjør i dag. Det er lettvindt å dra et par timer for å parre, men når hannen eller.tispen har gresselig mange kull bak seg, biter vi oss selv tilslutt i baken.

Mer fokus på hvor vi vil, prøve å avle med mer felles mål(?) og ha fokus på hvordan mentaliteten bør være i forhold til hva den har vært, er nå og bør fortsette å vøre,.tror jeg kan være.et sted å starte.

Jeg mener ingen vil ta skalde av en mentaltest, men skal vi få kooikerfolk til å teste, må de også forstå hvorfor man gjør det. Jeg tror interessen generelt sett er liten, og det er mange som ikke kan så mye om hund eller trening til at de faktisk i det hele tatt har hørt om mentaltester.

Men her kan klubber, avlsråd osv belyse temaet for eksempel. Vi bør ihvertfall ikke ha det som et krav hvis vi ikke skal bruke det til noen ting. Eller hvis oppdrettere selv ikke følger det.