Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som du sikkert er klar over, så finnes det ingen kenneler som avler kun friske, gode hunder som passer til akkurat det man ønsker. Har man hatt noen kull, så er det noen hunder (eller hele kull) som ikke helt svarer til forventningene. Dessverre er ikke oppdrettere like flinke til å fortelle om de negative sidene ved kullen sine, som de positive. De er ufattelig flinke til å skryte av offisiell leddstatistikk eksempel (den kan jo alle sjekke opp uansett), men den uoffisielle helsebiten finner man svært lite om på sidene. Det enkleste er å gå etter kombinasjonene rett og slett, og det beste er jo da å gå etter foreldredyr som har hatt kull før, slik at du ser hva de gir på alle punkter som er målbare for "oss dødelige" (og evt om du finner ut av hva jungeltelegrafen har å fortelle).

At foreldredyr er små og atletisk bygget, gir ingen garanti for at avkom blir det. Ergo man må se litt etter på hva de gir, og sette seg inn i linjer etc. Nå kommer det litt an på hva du har planer om å drive med. Jeg har ikke helt fått med meg hva du har planer om å satse på, men jeg ville også sett etter det hos en oppdretter. At man finner en som driver litt i samme dur som seg selv.

Nå er det jo forskjellige meninger om linjer, og det er jo også forskjellige egenskaper "liggende" på de. Fordelen med å kjøpe av hunder som har en god del svenskt eller norskt i seg, er at man vet rett og slett mer om hundene. Både helsemessig sett, mentalt sett (særlig i Sverige, der ALT ligger på Hunddataen) og man vil også få en større pekepinn ang det eksteriøre. Å kjøpe etter to importer som man vet svært lite om, er faktisk et sjansespill, på alle områder. Særlig om man ikke klarer å grave opp nok informasjon om de i tillegg.

Helt ærlig, så skjønner jeg litt av tankegangen din. For min del, så teller det eksteriøre en god del av hunden. Jeg skal faktisk like å se på hunden min. Og av den grunn går et par gode, svenske kenneler ut for min del, fordi jeg liker overhode ikke utseende på hundene deres av forskjellige årsaker. Det eksteriøre skal bære hunden gjennom hele livet, og med tanke på at vi bruker hundene hardt mange ganger, så er det å ha et godt eksteriør viktig (og nå snakker jeg om et funksjonelt eksteriør, ikke et som vinner på utstilling). Det henger også sammen med helse rett og slett.

Masse babbel dette, og sikkert ikke så veldig fornuftig. :P

  • Like 1
  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sonen er merkelig til tider. Jeg skjønte også veldig godt hva du mente, og jeg forstår ikke helt hvorfor folk ikke bare svarer på det du faktisk spør om uten å blande seg i alt mulig annet rart. Man s

Men siden utstillingsschäferen er så utrolig atletisk og fin, ikke måte på hvor utholdene den er og den er sikkert helt super mentalt, bruksmessig etc etc. Hvorfor i all verden har vi bruksschäferen d

Nå skal jeg ikke gå inn på verken schäfer eller rottis, men om noen hadde kommet og ønsket seg briard, men hadde synes at de både er for store og tunge og har for mye pels til det de ønsker å bruke hu

Skrevet
Det er vel OT, men dersom jeg hadde garanti for at en valp utvikler seg til å bli denne typen, samme størrelse og vekt, da hadde definitivt schäfer vært mitt neste valg. Uten å ha noen videre kunnskap om rasen, er dette muligens noe av det vakreste jeg har sett :wub:

Jeg er helt enig! :)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

mmm........ i høst hadde jeg gleden av å sitte en hel dag midt i ringen på schæferutstilling og knipse bilder. Og det var jo variasjoner på hundene, men det var ikke spesielt mange uatletiske hunder der sånn eksteriørsett. Nå tenker jeg på hunden i bevegelse altså - og det som slår meg når jeg tenker tilbake - er at de hundene som ikke så spesielt atletiske ut under bevegelse faktisk var langhårschæferne og ett par "bruksschæfere" - snaue i stega i raskt trav og passgjengere når de skulle gå i normalt tempo. Det var selvsagt flere som gikk i pass, men det slo meg at de ikke fremstod som spesielt atletiske på noen som helst måte, de fleste av showhundene hadde derimot flotte bevegelser og i min verden så vil ikke en uatletisk hund kunne bevege seg på den måten rett og slett.

Skrevet
mmm........ i høst hadde jeg gleden av å sitte en hel dag midt i ringen på schæferutstilling og knipse bilder. Og det var jo variasjoner på hundene, men det var ikke spesielt mange uatletiske hunder der sånn eksteriørsett. Nå tenker jeg på hunden i bevegelse altså - og det som slår meg når jeg tenker tilbake - er at de hundene som ikke så spesielt atletiske ut under bevegelse faktisk var langhårschæferne og ett par "bruksschæfere" - snaue i stega i raskt trav og passgjengere når de skulle gå i normalt tempo. Det var selvsagt flere som gikk i pass, men det slo meg at de ikke fremstod som spesielt atletiske på noen som helst måte, de fleste av showhundene hadde derimot flotte bevegelser og i min verden så vil ikke en uatletisk hund kunne bevege seg på den måten rett og slett.

Absolutt ikke uenig med deg. Kort steg er en gjennganger hos brukslinjene. Mye kommer jo av de korte ryggene og mindre vinkler både fram og bak... Noe annet er at bruksfolket generelt ikke trener til utstilling, mens de som har utstilling som hobby legger ned 100 vis av timer i året på det. En annen ting er om man sammenligner disse typene i terrenget... Der klarer ikke eksteriørtypen å henge med overhode. Og da snakker jeg av erfaring, jeg har bodd med, eid og trent 8 hunder av eksteriørlinjer, deriblandt en NUch. I terrenget og når det kommer til utholdenhet kan de dessverre ikke måle seg.

  • Like 1
Skrevet
mmm........ i høst hadde jeg gleden av å sitte en hel dag midt i ringen på schæferutstilling og knipse bilder. Og det var jo variasjoner på hundene, men det var ikke spesielt mange uatletiske hunder der sånn eksteriørsett. Nå tenker jeg på hunden i bevegelse altså - og det som slår meg når jeg tenker tilbake - er at de hundene som ikke så spesielt atletiske ut under bevegelse faktisk var langhårschæferne og ett par "bruksschæfere" - snaue i stega i raskt trav og passgjengere når de skulle gå i normalt tempo. Det var selvsagt flere som gikk i pass, men det slo meg at de ikke fremstod som spesielt atletiske på noen som helst måte, de fleste av showhundene hadde derimot flotte bevegelser og i min verden så vil ikke en uatletisk hund kunne bevege seg på den måten rett og slett.

Men det er ikke nødvendigvis utstillingstrav en brukshund har så stor nytte av. Forsåvidt så vet jeg ikke om jeg ville brukt utstilling som måleapparat alene for gode bevegelser. Venus traver helt greit i ringen, men passer til vanlig, for eksempel.

Skrevet
Som du sikkert er klar over, så finnes det ingen kenneler som avler kun friske, gode hunder som passer til akkurat det man ønsker. Har man hatt noen kull, så er det noen hunder (eller hele kull) som ikke helt svarer til forventningene. Dessverre er ikke oppdrettere like flinke til å fortelle om de negative sidene ved kullen sine, som de positive. De er ufattelig flinke til å skryte av offisiell leddstatistikk eksempel (den kan jo alle sjekke opp uansett), men den uoffisielle helsebiten finner man svært lite om på sidene. Det enkleste er å gå etter kombinasjonene rett og slett, og det beste er jo da å gå etter foreldredyr som har hatt kull før, slik at du ser hva de gir på alle punkter som er målbare for "oss dødelige" (og evt om du finner ut av hva jungeltelegrafen har å fortelle).

At foreldredyr er små og atletisk bygget, gir ingen garanti for at avkom blir det. Ergo man må se litt etter på hva de gir, og sette seg inn i linjer etc. Nå kommer det litt an på hva du har planer om å drive med. Jeg har ikke helt fått med meg hva du har planer om å satse på, men jeg ville også sett etter det hos en oppdretter. At man finner en som driver litt i samme dur som seg selv.

Nå er det jo forskjellige meninger om linjer, og det er jo også forskjellige egenskaper "liggende" på de. Fordelen med å kjøpe av hunder som har en god del svenskt eller norskt i seg, er at man vet rett og slett mer om hundene. Både helsemessig sett, mentalt sett (særlig i Sverige, der ALT ligger på Hunddataen) og man vil også få en større pekepinn ang det eksteriøre. Å kjøpe etter to importer som man vet svært lite om, er faktisk et sjansespill, på alle områder. Særlig om man ikke klarer å grave opp nok informasjon om de i tillegg.

Helt ærlig, så skjønner jeg litt av tankegangen din. For min del, så teller det eksteriøre en god del av hunden. Jeg skal faktisk like å se på hunden min. Og av den grunn går et par gode, svenske kenneler ut for min del, fordi jeg liker overhode ikke utseende på hundene deres av forskjellige årsaker. Det eksteriøre skal bære hunden gjennom hele livet, og med tanke på at vi bruker hundene hardt mange ganger, så er det å ha et godt eksteriør viktig (og nå snakker jeg om et funksjonelt eksteriør, ikke et som vinner på utstilling). Det henger også sammen med helse rett og slett.

Masse babbel dette, og sikkert ikke så veldig fornuftig. :P

Nei, jeg har ikke sagt hva jeg ser etter i en hund eller hva jeg vil bruke den til før det er ikke det jeg er ute etter i denne tråden, så enkelt og så vanskelig :P

Utseende, fysikk, byggning (eller hva man vil kalle det) har noe og si, som du sier så skal man like hunden sin, men aller mest interesserer det meg fordi fysikk også påvirker, både kropp(skjelett), prestasjoner og bruksområder. Nå er det antagelig snakk om små forskjeller, vertfall tatt i betraktning hva man merker til slike ting i dagliglivet, men alikevell noe jeg vil prøve og ta hensyn til så langt som mulig :)

Skrevet
Nei, jeg har ikke sagt hva jeg ser etter i en hund eller hva jeg vil bruke den til før det er ikke det jeg er ute etter i denne tråden, så enkelt og så vanskelig :P

Utseende, fysikk, byggning (eller hva man vil kalle det) har noe og si, som du sier så skal man like hunden sin, men aller mest interesserer det meg fordi fysikk også påvirker, både kropp(skjelett), prestasjoner og bruksområder. Nå er det antagelig snakk om små forskjeller, vertfall tatt i betraktning hva man merker til slike ting i dagliglivet, men alikevell noe jeg vil prøve og ta hensyn til så langt som mulig :)

En ting jeg tenker å gå litt etter der, er hunder som konkurrerer i toppen i høy alder. Dersom de forsatt er aktive i en alder av 9-10 år på et godt nivå, så er det litt mer lovende enn hunder som pensjoneres i en alder av 4-5 år...

  • Like 1
Skrevet
Oj, rent utseendemessig må jeg si at nr tre må være min drømmeschafer ;-) hvem er det? Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Den la jeg merke til og! Viste tilogmed bilde til C, hvis vi skal ha Schæfer en gang skal den se sånn ut :)

Skrevet
Oj, rent utseendemessig må jeg si at nr tre må være min drømmeschafer ;-) hvem er det? Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Den la jeg merke til og! Viste tilogmed bilde til C, hvis vi skal ha Schæfer en gang skal den se sånn ut :)

Hun heter Molars Qadi, ei tispe jeg kjøpte med med tanke på avl men som dessverre strøk på FA. Hun er i dag 11 år, fortsatt frisk og rask. Ei herlig tispe!

  • Like 2
Skrevet

OT: Kennel XO; for en flott hjemmeside. Likte veldig godt at du har resultater av både HD/AD prøver osv på alle hundene i alle kull! Det tror jeg jammen jeg skal skrive meg bak øret til jeg begynner med oppdrett.

Guest Belgerpia
Skrevet
Men det er ikke nødvendigvis utstillingstrav en brukshund har så stor nytte av. Forsåvidt så vet jeg ikke om jeg ville brukt utstilling som måleapparat alene for gode bevegelser. Venus traver helt greit i ringen, men passer til vanlig, for eksempel.

Mitt poeng var at en uatletisk hund ikke vil være i stand til å bevege seg som disse hundene gjør. Det er ikke mulig å være uatletisk å ha sånne bevegelser som enkelte av de har. De er jordvinnende, uanstrengt og det ser ut som om hundene kan trave sånn i lange tider uten at det koster dem en kalori. Og seriøst - DET er vel noe enhver brukshundentusiast ønsker. En hund som legger mark bak seg UTEN at den bruker masse energi på forflytningen.

...vel, i alle fall i min verden......

Skrevet
Mitt poeng var at en uatletisk hund ikke vil være i stand til å bevege seg som disse hundene gjør. Det er ikke mulig å være uatletisk å ha sånne bevegelser som enkelte av de har. De er jordvinnende, uanstrengt og det ser ut som om hundene kan trave sånn i lange tider uten at det koster dem en kalori. Og seriøst - DET er vel noe enhver brukshundentusiast ønsker. En hund som legger mark bak seg UTEN at den bruker masse energi på forflytningen.

...vel, i alle fall i min verden......

Tja.... Hvor ofte har en hund innen en av brukshundsportene vi har i Norge i dag behov for et sånt trav som schäferen "liksom" skal ha? De fleste krever gallopp i utøvelsen, ikke trav.

Jeg synes det er helt unaturlig med det travet man viser i utstillingsringen på schäfer. De holder ikke det tempoet naturlig over lang tid. Ja, de kan nok trave over lange strekninger, men sannsynligvis ikke i det tempoet som vises i ringen. Se på polarhunder da - DE trenger et trav som kan holde i lang tid, men det travet er himmelvidt unna det schäferen har - men hemmer det dem? Neppe...

  • Like 1
Skrevet
Jeg synes det er helt unaturlig med det travet man viser i utstillingsringen på schäfer. De holder ikke det tempoet naturlig over lang tid. Ja, de kan nok trave over lange strekninger, men sannsynligvis ikke i det tempoet som vises i ringen. Se på polarhunder da - DE trenger et trav som kan holde i lang tid, men det travet er himmelvidt unna det schäferen har - men hemmer det dem? Neppe...

*arrestere* Jo de kan holde det travet lenge. Uta og Asti holder i en mil samt at tempoet ligger i gjennomsnitt på 15-20 km i timen (Asti må opp i helvetes fart for å slå over i galopp faktisk). Men det er jo en kondisjonssak. Schæferhunden er ikke polarhunder som jobber for å trekke tungt, de er skapt for å holde det de gjeter under kontroll ved å patruljere. Mange av de du ser i utstillingsringen er langt unna kondisjonen mine hunder har og vil nok neppe overlevd de sykkelturene jeg driver med. Det travet egner seg helt klart ikke i de norske skoger *ler* Funker fint på åpne sletter da, dessverre for traveren så foregår en del av brukssporten i skogen. Ja til jordespor, jorderundering og jordefelt *gå i tog*

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Og jeg gjentar mitt poeng - en uatletisk hund ville ikke kunne trave på den måten. Jeg driter i at det ikke er effektivt i skauen eller hvor **** det er snakk om. Mitt poeng er at en uatletisk hund vil ikke kunne bevege seg på den måten samma **** liksom.

Jeg kan godt gjenta det i det uendelige. Mitt poeng var atletisk kontra uatletisk.

Skrevet
*arrestere* Jo de kan holde det travet lenge. Uta og Asti holder i en mil samt at tempoet ligger i gjennomsnitt på 15-20 km i timen (Asti må opp i helvetes fart for å slå over i galopp faktisk). Men det er jo en kondisjonssak. Schæferhunden er ikke polarhunder som jobber for å trekke tungt, de er skapt for å holde det de gjeter under kontroll ved å patruljere. Mange av de du ser i utstillingsringen er langt unna kondisjonen mine hunder har og vil nok neppe overlevd de sykkelturene jeg driver med. Det travet egner seg helt klart ikke i de norske skoger *ler* Funker fint på åpne sletter da, dessverre for traveren så foregår en del av brukssporten i skogen. Ja til jordespor, jorderundering og jordefelt *gå i tog*

Milevis i høyt tempo, med et slikt et trav da, regner jeg med?

SIEGER22010.jpg

Skrevet (endret)
Milevis i høyt tempo, med et slikt et trav da, regner jeg med?

Nope, noe alla denne tipper jeg. Aner ikke siden jeg ikke har fått filmen han :)

http://youtu.be/uzsYEFhIgZs?t=7m, dette er tysk mønster og hundene vises i fritt trav uten line.

Dette handler ikke om mine hunder. Så beklager for at jeg trakk dem frem :)

Endret av Margrete
Skrevet
*arrestere* Jo de kan holde det travet lenge. Uta og Asti holder i en mil samt at tempoet ligger i gjennomsnitt på 15-20 km i timen (Asti må opp i helvetes fart for å slå over i galopp faktisk). Men det er jo en kondisjonssak. Schæferhunden er ikke polarhunder som jobber for å trekke tungt, de er skapt for å holde det de gjeter under kontroll ved å patruljere. Mange av de du ser i utstillingsringen er langt unna kondisjonen mine hunder har og vil nok neppe overlevd de sykkelturene jeg driver med. Det travet egner seg helt klart ikke i de norske skoger *ler* Funker fint på åpne sletter da, dessverre for traveren så foregår en del av brukssporten i skogen. Ja til jordespor, jorderundering og jordefelt *gå i tog*

Sorry, Margrete, men de traver ikke i det tempoet hele dagen under jobb - som vel er hovedpoenget til de som stadig hevder at schäferen er en "linjegjeter". Willy har heller overhodet ikke noe som helst problem med å holde 15-20 km/t i trav - men han er langt fra konstruksjonen til en schäfer :P.

Skrevet
Sorry, Margrete, men de traver ikke i det tempoet hele dagen under jobb - som vel er hovedpoenget til de som stadig hevder at schäferen er en "linjegjeter". Willy har heller overhodet ikke noe som helst problem med å holde 15-20 km/t i trav - men han er langt fra konstruksjonen til en schäfer :P.

JO! *trampe* Gi meg litt rett innimellom da, da blir jeg glad

Skrevet

Men siden utstillingsschäferen er så utrolig atletisk og fin, ikke måte på hvor utholdene den er og den er sikkert helt super mentalt, bruksmessig etc etc. Hvorfor i all verden har vi bruksschäferen da??? :icon_confused: Det ER en grunn til at rasen delte seg vel? Og litt mer enn av vi synes at den har en stiligere farge liksom...

  • Like 6
Skrevet
Men siden utstillingsschäferen er så utrolig atletisk og fin, ikke måte på hvor utholdene den er og den er sikkert helt super mentalt, bruksmessig etc etc. Hvorfor i all verden har vi bruksschäferen da??? :icon_confused: Det ER en grunn til at rasen delte seg vel? Og litt mer enn av vi synes at den har en stiligere farge liksom...

Nå skal jeg ikke bruke ordet atletisk, ettersom det virker og være mye forskjellige meninger knyttet til det, men det er mer enn bare og bevege seg tilsynelatende uanstrengt som skal til for at en hund skal fremstå solid, i form, brukandes osv i min verden. Om det ser ut som alle ledd er kuleledd feks så hjelper det ikke hvor uanstrengt travet er, det imponerer ikke meg.

Vet ikke helt hvordan dette ble et svar til deg, men jeg er vell enig :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...