Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skriver nytt innlegg da det forrige ble bare rot.

Jeg er ei jente på 16 år blir 17 snart :) jeg ønsker meg veldig gjerne en ny valp, er ikke noe førstegangs eier av hund!

Det jeg ser etter hos en hund er at den skal være familievennlig da jeg har noen småsøsøsken. Skal ikke vær så alt for vanskelig og trene men liker veldig gjerne og trene hunden selv. Lærer gjerne en hund noen ekstra triks enn bare det grunnleggende.

Siden jeg nå bor på landet så har jeg utrolig gode turmuligheter, har en skog og et fjell rett bak huset og en skiløype 200 meter unna der jeg bor :) jeg vil gjerne ha en hund som trenger litt aktivitet så jeg også kommer meg ut da det har blitt lite av det i det siste.

I forhold til pels så liker eg hunder med veldig god og myk pels, vil helst ha en hund som man klipper istede for og nappe :) og jeg elsker og børste hunden og bruke my tid på den! :)

Størrelse og vekt har ikke noe og si, liker både store og små hunder men vil ha en hund som tåler og være ute som jeg ikke trenger og kle på noe dekken.

Skrevet

Som 16-åring ville jeg tenkt meg om både en og to ganger før jeg kjøpte meg en hund. Jeg antar at du går på skole, og at du kanskje har planer om høyere utdannelse etter endt skolegang. Denne hunden skal du ta ansvar for i årene som kommer, og den lever gjerne 10-15 år. Den fasen av livet du befinner deg i er gjerne en periode preget av forandringer, og hund medfører en ekstra faktor som du må ta hensyn til. Kanskje vil du dra på utveksling/reise i utlandet etter endt skolegang? Hva gjør du da med hunden?

Å ha hund er ikke gratis. Foruten kjøp av hund (som gjerne koster 5-18 000, avhengig av rase) kommer utgifter som fôr, forsikring, veterinærutgifter(inkludert rutinemessige ting som vaksiner eventuelt mer akutte ting eller kroniske lidelser som kan oppstå), utstyr og annet. Hund tar plass, og avhengig av størrelse koster det penger å ha med hund på offentlig transport osv. Når du flytter ut(hvis du fremdeles bor hjemme) så kommer utfordringene med å finne seg et sted å bo. Det kan være både frustrerende og vanskelig å finne seg et bosted når du har hund. Mange huseiere vil ikke leie ut til folk med hund. Jeg regner med at du ikke kommer til å bli boende i dette huset med det fantastisk turterrenget i hele hundens levetid. Reiser du bort i feriene må du belage deg på å finne et sted hvor hunden kan være mens du er borte, enten hos kjentfolk eller på kennel.

Jeg forstår det slik at du har hatt hund tidligere, men det er mer krevende å ha hund alene enn som en del av en familie. Du er alene med ansvaret og kan ikke dra på skole/jobb hele dagen, og så bruke ettermiddagen på andre ting. Hunden kan ikke være alene på både om dagen og på kveldstid.

Selvfølgelig er det ikke umulig å få seg hund som 16-åring, det har vi sett flere eksempel på her på forumet, men det er verdt å tenke seg om godt på forhånd. Kanskje kan det være en idé å vente noen år til før du går til anskaffelse av en hund, både for din egen del og for hundens del.

Lykke til!

Skrevet

Jeg ville ikke ha påtatt meg det ansvaret i en alder av 17! for det er et stort ansvar, større enn man tror... og du kommer til å gå igjennom en periode hvor det skjer masse! Kanskje har du lyst å reise et år, gå på folkehøyskole, eller kanskje studere i utlandet?`

Da er det kjipt at hunden skal holde deg tilbake, eller at du må kvitte deg med den...

Dette er også en periode som du kanskje har lyst å feste litt, være ung og fri? ikke sitte inne på nyttårsaften og passe hunden som er redd for raketter?

Men til syvende og sist er det ditt valg, jeg bare ber deg om å tenke deg godt om...

Skrevet

Jeg fikk min egen hund når jeg var 14 og min andre når jeg var 16, gikk fint det.. Nå er et liv uten hund utenkelig :) Har man fått hund må man bare prioritere litt annerledes rett og slett :) Om man drar på en fest to ganger i mnd fra 8-2 gjør det virkelig ingen verdens ting for bikkja, men jeg drar minst mulig bort fra de, selvom jeg selvsagt har et sosialt liv ;) Jeg tar med meg hundene til folk jeg kan ta med hundene til og istedenfor å sitte inne å skravle, så går vi heller tur. Mener det ikke er større problem å skaffe seg hund som 16 åring enn som 20 åring.

Men nå har jeg en far som alltid kan passe hundene hvis det er noe, da får de ikke tur (han har aldri gått en eneste tur med de bikkjene, kun luftings i hagen) men masse kos og oppmerksomhet får de :) Om jeg ikke hadde hatt en person som kunne passe hvis det var noe så ville jeg tenkt meg mere om..

  • Like 2
Skrevet

Jeg bor ikke hjemme nå. Bor til kjæresten min :)

Jeg har aldri satt noen av hundene mine til kjennel da jeg har besteforeldre og oldeforeldre (de er ikke så gammel) som kan passe en hund om jeg ska bort en stund.

Vet hvordan det det er med prioriteringer da jeg hadde hest vær dag før for eier ikke klarte og passe på selv.

Skrevet

Som ung som har ventet med å skaffe meg hund til jeg var 100% sikker på at jeg var klar for det, må jeg nok si meg enig med de over. Jeg er 21 år, og kjøpte valp i høst. Jeg er også vokst opp med hund, og så det alltid som den naturligste ting at jeg skulle ha hund, men først når jeg virkelig hadde mulighet til det. Nå har jeg en god vikarjobb som gir noen tusen ekstra i måneden i tillegg til stipend og lån (klarer ikke se hvordan jeg skulle hatt råd til hund uten det), samboer som jeg har bodd sammen med i 1,5 år nå og vært deltidssamboer en stund før det . I tillegg har jeg avklart en backupløsning der, dersom hele livssituasjonen min skulle falle i grus (det kan jo skje enhver), mine foreldre vil kunne overta hunden til jeg har mulighet igjen. Var jeg deg tror jeg at jeg hadde vurdert hundepass framfor å kjøpe en egen valp.

Skrevet

Jeg er 16 selv, jeg kjøpte hund i fjor sommer. Hun er min egen, jeg har alt ansvaret og jeg betaler også utgiftene. Forutsetningen for å kjøpe hund når du er så ung er at du har familie som støtter avgjørelsen din og er villige til å stille opp om ting skulle skje. Med det mener jeg sånn ift utdanning, hva om du vil ta et år i utlandet eller flytter langt for å gå på skole. Kanskje finner du ikke et sted å bo som tillater hund, kanskje finner du ut at du rett og slett ikke har tid. Da er det viktig at du vet hva du gjør med hunden.

Selv reiser jeg som ytvekslingsstudent til sommeren. Spes kommer til å bo hjemme fordi foreldrene mine er villige til å ha henne, og dette har de vært klare på fra starten. Hva jeg gjør senere vet jeg ikke, men om det (mot alle mine ønsker)skulle vise seg at jeg ikke har mulighet til å ha henne med meg, så vet jeg at foreldrene mine vil ta godt vare på henne. Jeg kommer ikke til å omplassere henne, hun har vært gjennom nok totale miljøskifter og fortjener bedre. Hvis du ikke har plan om hva du gjør om du skulle få et sånt problem så syns jeg ikke det er lurt å kjøpe hund nå. Omplassering er liksom siste utvei, bør jo unngås om man kan.

Dette ble sikkert fryktelig rotete og fullt av skrivefeiler, for det er skrivd på mobilen..

  • Like 1
Skrevet

Har min mor og stefar som stiller opp men også bestemor for hun er alltid hjemme da min bestefar er lam og bor hjemme nå :)

Har ikke tenkt nå i min ungdomstid på og dra noen år i utlandet, det skal jeg vente med til jeg blir litt eldre og jeg skal ikke omplassere min hund om det blir jeg kjøper en.

Skrevet

Jeg er ei jente på 16 år blir 17 snart :) jeg ønsker meg veldig gjerne en ny valp, er ikke noe førstegangs eier av hund!

Det jeg ser etter hos en hund er at den skal være familievennlig da jeg har noen småsøsøsken. Skal ikke vær så alt for vanskelig og trene men liker veldig gjerne og trene hunden selv. Lærer gjerne en hund noen ekstra triks enn bare det grunnleggende.

Siden jeg nå bor på landet så har jeg utrolig gode turmuligheter, har en skog og et fjell rett bak huset og en skiløype 200 meter unna der jeg bor :) jeg vil gjerne ha en hund som trenger litt aktivitet så jeg også kommer meg ut da det har blitt lite av det i det siste.

Hvor ofte vil du trene med hunden, 1 gang i uken? 4 ganger i uken?

Hva er "litt aktivitet"? 45 min tur daglig? 3 timer daglig?

Skrevet

Okei du bor sammen med kjæresten, kjøper dere da valp sammen? for hvis det er tilfellet så kan jo h*n evt passe hunden om du reiser bort, går på skole etc. :)
MEN som de sier over her, tenk deg om for så å tenke litt til, da jeg var 16 skulle jeg bli veterinær å bo i Oslo noen år, dette skjedde ikke. Ble istedet en 17 år gammel "bonde" som kjøpte seg valp og hus sammen med kjæresten, tok ett fri år fra skolen og jobbet i fjøs, har hunden vår fortsatt og lever lykkelige i vårt lille hjem så ja det er mulig! (Men hvem vet, kanskje om 5 år så flytter vi fra hverandre eller kanskje vi blir gamle sammen :icon_confused: nå så føles det som vi kommer til å holde sammen og slik har det vært i over 2 år nå, men ting forandrer seg). Hund var jo en must i livet mitt så var ikke i tvil og angrer ikke ett sek på hverken rasevalg eller kjøpet, men siden jeg og samboer kjøpte hunden sammen skrev vi en avtale slik tilfelle om vi flyttet fra hverandre, der står det litt om hva som skal da skje med hunden. (delt ansvar er første punktet, også er det i hovedsak jeg som tar over, men han får førsterett på å passe bikkja og låne han i helger osv) Men er det hund du vill ha og er 100% sikker på att du kan ta vare på den hele dens liv så er det jo opp til deg. :)

Raser..ja, Cavalier King Charles spaniel er jo ganske fine familiehunder, små(middels) kan gå lange turer, generelt lite aggressivitet hvis du finner bra oppdretter osv. Kan kanskje være litt "sta" til å lære masse triks (selvsagt den som prøver får det jo til med mye tålmodighet).

Retrievere, "familie" type golden kanskje? Mange fine hunder der, har selv møtt kjempe trivelige, men også noen (2) nervøse, men det har mye med oppdragelse, miljøtrening osv. Trenger endel fysisk aktivitet, men kan og kose seg inne på sofan en dag eller to. OBS mange av dem trenger strenge mat grenser, siden dette er "spise alt de ser" dyr.

Pomeranian skal vel være ganske morsomme bikkjer, liten, men kan lære en hel del triks og liker å gå turer. Mange timers lange sprint turer er kanskje ikke det rett for disse små tassene, men de er ganske spreke til å være så små. :)

Er folk på forum her som har disse rasene som kan gi deg ett bedre "bilde" av dem, men dette er iallefall de hundene som jeg tror kunne passet deg etter det du skriver om deg selv. Finner du en rase du liker og kunne tenke deg så lær masse om den, finn andre som har den og lær av dem, hils på noen, finn bra oppdretter og vær så klar som mulig! :)
Lykke til da :)

Skrevet

Sant det at han kan passe den om jeg skal bort :) har sett veldig mye på samojed, japansk spisshund og pomeranian :)

Samojed krever veldig mye fysisk og psykisk trening, hvis den ikke får det kan de fort finne på å ødelegge ting for eksempel, men jeg kjenner ikke rasen så godt så snakk med noen som gjør. ;)

Skrevet

En vanelig dag for meg er og stå opp 6 har god tid før jeg skal hå halv 9 til skolen, slutter halv 3 og går da hjem :)

Utover på ettermiddagen har jeg ikke noe annet og gjøre så lengter Veldig etter hund nå :)

Skrevet

Hvor ofte vil du trene med hunden, 1 gang i uken? 4 ganger i uken?

Hva er "litt aktivitet"? 45 min tur daglig? 3 timer daglig?

En vanelig dag for meg er og stå opp 6 har god tid før jeg skal hå halv 9 til skolen, slutter halv 3 og går da hjem :)

Utover på ettermiddagen har jeg ikke noe annet og gjøre så lengter Veldig etter hund nå :)

Det er veldig mye lettere å komme med passende tips hvis du svarer på hvor mye tid du vil bruke på trim og trening :)

Skrevet

Siden du er såpass ung og har besteforeldre som kan passe på når du ikke er hjemme, ville jeg gått for en liten hund :) Jeg har en liten Chihuahua tispe, og hvis både jeg og samboeren min jobber samtidig en dag er det aldri noe problem å få hundepass (mormor, mamma) :) Hvis jeg hadde hatt en stor hund er jeg 100% sikker på de ikke hadde passet hun. Det er heller aldri noe problem å finne venner og andre familiemedlemmer som gjerne stiller opp som barnevakt! :D Det å kjøpe meg liten hund er det beste valget jeg har tatt i hele mitt liv :angel:

Skrevet
Har veldig lyst på shihuahua, pomeranian eller japansk spisshund :)

Veldig viktig å være obs på oppdretter om du går for en av disse rasene. (Spesielt pomme og chi) De har vært veldig populære de siste årene og avlen har da vært litt hipp som happ.

Skrevet
Her lest my om det ja ;o

Om du vil undersøke mer om pomme kan kanskje Mini her inne være interresang å snakke med? Hun har i hvert fall en veldig bra pomme utifra det intrykke jeg har fått. Kanskje hun har litt peiling på rasemiljøet nå til dags? :)

Skrevet
Har veldig lyst på shihuahua, pomeranian eller japansk spisshund :)

Chihuahua er en veldig kvikk og oppegående rase som du godt kan ha med deg på tur :) jeg har med min med meg overalt, og hun får leve livet sitt som en hund, ikke et veskedyr. ;)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...